De fire årsaker

For Aristoteles omfattet enhver forklaring en spesifikasjon av årsaker, og det som lot seg forklare var normalt enten ting eller prosesser. Å forklare en prosess er noe vi gjør også i dag, men for oss virker det litt rart å forklare en ting. Men for Aristoteles var «forklaring» noe ganske annet enn for oss. Vi klassifiserer forklaringer etter årsaker, formål eller funksjoner, og er forsiktig med ikke å blande dem sammen. Men for Aristoteles var formål og funksjon det samme, og vår «årsak» ville for ham vært noe relativt uinteressant.

Aristoteles' fire årsaker omfattet a)stoff, b) form, c) det bevirkende og d) formålet. Stoff og form er allerede omtalt. For en ting ville formen være dens arts- og slekttilhørighet, og for en prosess var det prosessens «vesen». En tings formål ville normalt være dens hensikt eller funksjon, og det tilsvarende for en prosess den slutttilstand den søkte å realisere. Legg merke til hvordan Aristoteles oppfatter naturlige ting og prosesser analogt med menneskelige handlinger og aktiviteter. Naturen er produkt av en bevisst handlende kreativitet.

Det hevdes ofte at vårt moderne årsaksbegrep er identisk med Aristoteles' bevirkende årsak, men dette er lite treffende. Aristoteles forklarer en sko, noe vi oppfatter som rart. Skoens stoff er dens materie, og formen er dens sko-het og dens tilhørighet til klassen av fottøy. Skoens formål er å beskytte foten og dens bevirkende årsak skomakeren. Våre årsaker derimot passer bedre på fenomener av typen bilkollisjoner, noe som lå fjernt fra Aristoteles' perspektiv. For ham omfattet alle ting og prosesser, ikke minst dem i naturen, formål og hensikt, og bevisst menneskelig handling og produksjon ble dermed malen for alle forklaringer.