Dominikanerordenen

Til tross for flere likhetstrekk mellom dominikanere og fransiskanere, var det også store forskjeller. Dominik fra Caleruega var spansk og tilhørte augustinerkorherrene, en av de nye 1100-talls ordenene. På en reise i 1203 ble han vitne til det utbredte kjetteriet i Languedoc, kjerneområdet for katharbevegelsen. Med base i bispedømmet Toulouse startet han en misjonsbevegelse som over tid etablerte seg som en egen orden - predikerordenen - med det mål å omvende kjettere.

Dominiks relativt milde framgangsmåte mot de sydfranske kjetterne ga ingen stor suksess, og etter hans død i 1221 ble inkvisisjonen innført og tortur og dødsdommer vanlige. Dominikanerne fikk ansvaret for inkvisisjonen, og deres svarte og hvite kutter slo mange med skrekk. Filmen Rosens navn gir et ikke helt etterrettelig, men likevel slående bilde av forholdene.

Det viktige med dominikanerne var imidlertid deres intellektuelle preg. De var topp utdannede teologer og ble snart dominerende ved de nye universitetene på 1200-tallet. Særlig i Paris, ved det teologiske fakultetet, var de den ledende ordenen. Blant kjente dominikanere er naturligvis først og fremst Thomas Aquinas, men også Dietrich fra Freiberg og Meister Eckhart tilhørte ordenen. Av senere, kontroversielle dominikanere har vi Giordano Bruno og Tommaso Campanella.