Søndag etter jul NÅR DU SØRGER MIDT I GLEDEN

I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med tröst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, [26] og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dö för han hadde sett Herrens Salvede. [27] Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjöre med ham som skikk var etter loven, [28] tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa: [29] Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. [30] Med egne öyne har jeg sett din frelse, [31] som du har beredt i alle folks påsyn, [32] et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel. [33] Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. [34] Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: "Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. [35] Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd." [36] Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var höyt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år [37] og hadde siden levd som enke, til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bönn natt og dag. [38] Nå kom også hun fram og lovpriste Gud; og hun talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem. Luk.2:25-38

Hvordan har nå egentlig denne jula vært for deg? Har den svart til forventningene fullt ut? Eller var det noe du kunne ønsket annerledes? Vi som har det så godt her hos oss av materielle goder vi gråter ofte inni oss på grunn av relasjoner oss mennesker imellom som går i stykker. Vi er jo så rike at vi har store problemer med å finne på nye ideer til gaver til hverandre. Hva skal vi finne på i år? Så det som nå er på moten er jo å gi hverandre opplevelser. Jeg og mine søsken ga mine foreldre et hotellopphold i gave i fjor husker jeg og det ble tatt godt imot. Det er mang en mor og far som i stedet for alle gavene mye heller ville ha hørt disse ordene: "Jeg er så inderlig glad i deg" ifra ektefelle og barn. Det er jo dette som betyr alt for oss. Og i jula blir jo alle følelser forsterket slik at både gledene og sorgene får sterkere farger. Uten at vi tenker så ofte på det så opplevde Maria en skikkelig nedtur bare noen få dager etter at hun hadde født Jesus. Ja, hva var det som kunne skygge for jubelen fra julenatt? Hva var det som kunne skygge for gleden i Marias liv. Hun var nettopp blitt mor og født en sønn og alt var vel bare jubel og glede? Eller hva? Jo gleden var der og den er der. Men det som skjedde i dag fikk virkelig Maria til å tenke: Hva er det for et barn jeg har født? For der i tempelet møtte Maria og Josef en profet. Og han kunne meddele sannheter i fra Gud som gikk på deres framtid. Og nå får altså Maria høre en profeti over sitt liv og det var sterke saker får en si: Gjennom din sjel skal det gå et sverd. Ja slik leste vi i vers 35. Gjennom din sjel skal det gå et sverd. Det gjør vondt å få en kniv igjennom brystet, men å få en kniv igjennom sjela er ikke noe mindre smertefullt, det vet de som har opplevd det. Og Maria skulle altså få oppleve at gjennom hennes sjel skulle det gå et sverd. Og hun fikk oppleve det. Det skjedde trettitre år senere da hun måtte være vitne til at hennes kjære sønn ble hengt på et kors og lide døden. Hvilken mor ville ikke oppleve det som et sverd gjennom sjela? At Simeon profeterte dette åtte dager etter Jesu fødsel fikk minne både Maria og oss om hvorfor Jesus egentlig kom til jord. . Kanskje har du opplevd det samme. Å lide et tap av noe som var umistelig for deg. Kanskje var det et av dine barn. Vit da at Jesu mor opplevde den smerte som du kjenner på. Finn trøst i dette. Vi har så lett for å glemme at Jesu vei gikk fra krybben til korset. Det vesle barnet i krybben vokste opp til mann for å gjøre den gjerning han kom for. Å åpne en vei til himmelen for deg. For ham ble det kors og død. For Maria ble det sorg og savn. En mors smerte over å miste sin sønn. Var det en plass som sto tom rundt ditt julebord i år? Smerten over det er også din himmelske Fars smerte. Like fullt skal du vite at lyset fra krybben kan fortrenge ethvert mørke fra ditt liv.

Hva skjer med deg når det uforståelige inntreffer? Det du ikke kan få til å gå opp? Det er ingen av oss som forstår alt. Det meningsløse kan allikevel bli meningsfylt når vi er overgitt til Herren. Han er den eneste som kan skape farbannelse om til velsignelse. La meg minne deg om en ting. Ethvert menneske er som et støvfnugg i det uendelige univers. Vår tid her på jord er bare et pust av en evighet. Vår forstand er såre begrenset og vår kunnskap om tilværelsens dybder likeså. Med disse begrensiningene som hviler over våre liv kan vi ikke uteske enn si forstå hele dimensjonen av det å være menneske. Paulus erkjenner dette også: For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis forsvinne. (1.Kor.13,9.10) Evangeliet er at en dag skal vi forstå det vi ikke forstår her nede. Prøv ikke engang å forstå alt. Prøv heller å komme så nær Herren som mulig. Den amerikanske evangelisten William Branham opplevde å miste både kone og datter i sykdom på en og samme dag. Vi forstår ikke hvorfor Gud tillot det, men Gud brukte dette tapet slik at Branham ble et mektig redskap for Gud. Mange som opplever det uforståelige tror at Gud har glemt dem. Det skjer aldri. Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. (Jes.49,15) Gjem disse ordene i ditt hjerte og husk alltid på dem. Når du blir rammet av det uforståelige vil de være en ballast som vil føre deg trygt igjennom.

For noen år siden var jeg tilstede på en julefest på et hjem for alkoholikere. Da var det en av klientene som sa følgende. "I fjor var jeg alene på Hawaii på julaften. Derfor er jeg her nå." Ensomheten og avstanden hjemmefra ble for meget for ham. Derfor grep han til flaska. Den fysiske avstanden mellom to mennesker trenger ikke å være så lang for at den skal føles så lang. Jula er en ypperlig tid for berøring, for å bygge relasjoner og ta vare på de relasjoner en har. Vi ser det samme i blant oss. En familie som ikke fungerer avler barn som ikke fungerer, som igjen får et dårlig utgangspunkt for sin egen familie. Å få livets gave er samtidig å få et ansvar. Hvordan skal vi greie å skape gode heimer? La meg bare her få minne deg om noen kjerneord i vår kristne tro: kjærlighet, trofasthet, tilgivelse og godhet. Disse ordene er også kjerneord om vi skal ha det godt i heimen. Om du har et forhold til disse ordene før du stifter familie så har du sant og si et godt utgangspunkt for å lykkes. Om du går til Gud med dine synder og ber om tilgivelse hver dag så blir det lettere for deg å gå til din ektefelle og gjøre det samme. For ingen kan unngå å krenke dem en omgås med. Men når det skjer er det om å gjøre at en kan bøye seg å gjøre opp sin sak og be om unnskyldning. Dine barn bærer nemlig med seg et budskap rundt i nabolaget ved den måten de er på om hvordan heimen er som de kommer fra. Prioriter for all del ikke menigheten foran familien i ditt liv. I mitt hjem prioriterer vi på følgende måte: 1. Gud. 2 Familien. 3 Menigheten.

Gud er i sin himmel og vi mennesker her nede. Det som skjer i jula er jo at Skaperen av himmel og jord berører oss. Han lar seg føde inn i vår slekt og blir en av oss. Maria fikk høre at med gleden fulgte det en smerte. Det var en smerte som Jesus måtte bære for å skåne deg og meg slik at vi kan fylles med en ekte og varig glede.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.