Talentene

Mt. 25, 14 - 30

 

14. For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sin eiendom. 15. Til en gav han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så drog han utenlands. 16. Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17. Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. 18. Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 19. Etter lang tid kom så disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem. 20. Da kom han fram som hadde fått de fem talenter. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du gav meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21. Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22. Så kom han fram som hadde fått de to talenter, og sa: Herre, du gav meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23. Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 24. Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. 25. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden. Se, her har du ditt. 26. Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. 27. Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28. Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talenter. 29. For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fra tatt selv det han har. 30. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.

Det er ingen tvil om, ut ifra Skriften, at det menneske Gud har kalt til, og ført inn i, sin frelse, det har han også tiltenkt en plass i sin vingård. Det er noe bestemt Han vil ha utført ved det mennesket, og som vi ser av Ef. 2,10, så har Han lagt disse gjerningene ferdige for oss, så vi skulle vandre i dem.

Du skal ikke nødvendigvis vite på forhånd om alle gjerninger eller noen bestemt tjeneste Gud vil bruke deg til, men la deg lede av Ham idet du rett og slett holder deg nær til Ham, så vil Han føre deg som Han vil.

I tillegg til at Han forut har lagt gjerningene ferdige for deg, har Han også gitt deg det du trenger for å fullføre dem, nemlig talentene. Talentene er nok et bilde på selve evnen til å formidle budskapet, eller evnen til "å så og strø" for å bli i bildespråket i teksten her. Én har fått en særlig evne til å formidle Guds ord til andre, en annen noe mindre, men dog, en tredje har lite evnen til å ordlegge seg, men ber kan hende mye for Guds rikes sak, og gir av sine midler for å støtte dem som har fått evnen. Du kan si, har fått evne til å se hvor midlene virkelige trengs og kommer til nytte. Én får en veldig dragning (kall) mot en spesiell tjeneste i Guds rike, som forkynner eller misjonær f.eks. mens en annen kun er en "alminnelig" kristen, men en støtte i den lokale menighet, og i sitt hjem. Der skal de få utfolde det de har fått i takknemlighet til Ham som har frelst dem, og elsket dem, så uforskyldt.

Det er farlig nåe en menighet eller organisasjon begynner å presse de troende til gjerninger (for seg), og slik mer eller mindre fordekt begynner å svinge pisken. Blomsten vokser av seg selv, og når de blir godt gjødslet og stelt med, oppnår de en sånn prakt, at mennesker stanser opp for å se dem.
Når ledelsen i menigheter og organisasjoner her tar Herrens plass overfor de troende, kan de i stedet for å fremme Hans vilje, tvert imot komme til å føre den enkelte troende inn i gjerninger og tjenester, Herren ikke hadde tiltenkt dem.
Hadde jeg villet at én skulle male gjerdet mitt, så hadde jeg ikke vært fornøyd om jeg kom hjem og fant at han hadde malt huset i stedet for, mens gjerdet ennå sto umalt, selv om huset var aldri så bra malt.

Du som er en troende, du som Han har kalt, og ført inn i, sin frelse, du må alltid ha for øye, og aldri miste av syne, at Herren bak det hele er den milde, saktmodige og ydmyke Jesus! Han som "skal miskunne seg over sine tjenere" (Slm.135,14b). Dette er den sanne drivkraft i all Guds gjerning i sitt rike. Får mennesker med sine krav innta Hans plass overfor de troende, så siver lovsinnet inn, inntil det har inntatt hele menigheten og lagt alt øde. Det er ikke uten grunn at Paulus advarer så sterkt imot å bli treller av mennesker (1 Kor. 7,23), og dette begrunner han med at "dere er dyrt kjøpt." Det er "én mellommann Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus" (1 Tim. 2,5). Du er Jesu eiendom!

Når man leser slike tekster/beretninger som dette, så ligger det for hånden å bli opptatt med gjerninger. Gud har en gjerning, en tjeneste, Han vil ha utført og vé meg om jeg ikke lykkes i det! Her har allerede lovsinnet inntatt deg (og slik går mang en som vil være en kristen). Du har fått en hård herre! Men er det hva Jesus er?
Var det en hård herre som tok imot deg første gang, da du kom til Ham og ikke hadde annet å gi Ham enn synd på synd? Er det en hård herre som siden har tatt imot deg igjen og igjen, og forlatt deg dine synder og renset deg i sitt blod? Var det en hård herre som "mens vi ennå var skrøpelige døde til fastsatt tid for ugudelige"? (Rom. 5,6), altså mens du ennå var en fiende! Hva er det så som har forandret Hans ansikt for deg når det kommer til tjenesten? "Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte" (Rom. 8,15c). Den frykt (gudsfrykt) som Skriften roser og berømmer er noe ganske annet enn trelldomsfrykten, frykten for straff og dom, for den har nettopp en hård herre for øye, men den fullkomne kjærlighet (åpenbart ved Golgata kors), driver frykten ut (1 Joh. 4,18).

Det var dette som manglet tjeneren med den ene talent: "Herre, jeg visste at du er en hård mann" (v.24b). Hvor visste han det fra? Det kunne jo ikke være ut ifra evangeliets vitnesbyrd! Han er jo den som nettopp bryter alle åk, også det tyngste av dem alle, syndens åk, samvittighetens anklage, for å sette oss i frihet! Ja, vi er endatil kalt til Hans frihet. (Gal. 5,1).

Jesus åpenbarer noe om denne tjeneren som blir forkastet, han er ikke bare lat, m.a.o. vil ikke gjøre noe, har uvilje mot å gjøre noe, noe som igjen har sammenheng med hans forhold til Jesus selv, men kalles også ond! Noe vi jo alle, i følge Skriften er i oss selv. Paulus finner intet godt i sitt kjød (Rom.7,18).
Her er altså tale om en særskilt ondskap, den som tar anstøt av, forakter og hater Jesus, til tross for at evangeliet er blitt en forkynt og åpenbart. Det er vel også dette en finner f.eks. hos Judas, hos en Simei som går og banner David (den av Gud innsatte konge), midt i hans store ulykke (2 Sam. 16), o.a. Den ende det får er forferdelig (v.30). En blir altså ikke funnet verdig til å bli værende innenfor, og Paulus og Barnabas legger skylden for dette der den hører hjemme, idet de taler til en flokk jøder i Ap.gj.13,46: "Men siden dere avviser det (Guds ord( og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene."

Men hør hva ord som lyder til den som mottar og blir værende i evangeliet: "Gå inn til din herres glede!" (v.21b og 23b).

"La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han lovte oss: det evige liv" (1 Joh. 2, 24 - 25). Denne beretningen vi har lest må ses i lys av dette, å bli i evangeliet, å bli i Hans kjærlighet, å bli i ordet om Jesus, og ved det bli i Jesus selv! Hør bare hva Han sier selv om hemmeligheten ved dette å bære frukt, i Joh. 15,4 - 5: "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre." Frukten, mangfoldiggjørelsen, er av Ham, så derfor bli i Ham så skal frukten bli som Han vil!

Bli blott i sårene Frelserens brud
Så skal du havne der hjemme!