Hveteåkeren
Mt.
13, 24 - 30
"24. En annen
lignelse fremsatte Han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som
hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25. Mens folkene sov, kom Hans fiende og
sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. 26. Men da strået skjøt opp og satte
aks, da kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa:
Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset
fra? 28. Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham : Vil
du at vi skal gå og sanke det sammen? 29. Han sa: Nei, for da ville dere også
komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. 30. La dem vokse
sammen til høsten. Når det så er tid for innhøstning, vil jeg si til
høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det.
Men hveten skal dere samle i låven min."
En
kan først av alt legge merke til tjenernes forundring her - forundring over
tilstanden i den ytre synlige menighet på jord: "Herre,
var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da
ugresset fra?"
De hadde forventet at menigheten skulle være god, og så ser de ganske snart at
den også er full av all slags ondt. Hvordan kan dette ha seg! blir spørsmålet
da. Hvordan kan Guds menighet være så full av ondt?
De får et svar av Jesus her, som vel de færreste våger å si åpent ut i dag.
"Dette har en fiende (dvs. selve fienden av Guds rike) gjort"
(v.24 og 28). Altså er menigheten også full av
tjenere som djevelen har sådd! Tenk deg da tilfeller, hvor disse inntar de
øverste og styrende stillinger i menigheten.
Dette er ikke bare tale om forskjellige syn på saker og ting, og mer og mindre
bra mennesker, men man er født av forskjellige "foreldre." Hva et Guds barn er
født ved er jo klart - det er ved Guds ord, evangeliet
(1 Pet.1,23-25) - det som også kalles sannhetens ord
(Jak. 1,18).
Hva er så ugresset født ved? Dette er det alvorlige. Det er en virkelighet Jesus
beskriver her. Sånn vil det være i Hans menighet på jord til alle tider - de vil
vokse sammen til høsten. Og de vil være så like ofte i det ytre, at det
ikke tilrådes av Herren at noen gir seg ut på å skille dem. Det står rett og
slett ikke i menneskelig makt, og om f.eks. en menighetsleder (hyrde) hadde
nådegave til å skille disse ut, så ville en stor del av menigheten ikke ha
forstått, og ville derfor heller ikke kunne ha gitt sin tilslutning til, at alle
disse "gode" menneskene skulle støtes ut. M.a.o. det ville gått nettopp som
Jesus sier her: "Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når
dere sanker ugresset sammen" (v.29). Også hveten
ville tatt skade.
Men skal
man tenke over det og se sant på det, så er det jo ingen grunn til å forundres
over dette. Hvor skulle fienden sette inn om ikke midt i Herrens leir? Det er jo
strid mellom to riker dette, mellom to folk som har sitt opphav to vidt
forskjellige steder - himmel og helvete. Dette smaker oss mennesker så dårlig.
Det er et budskap som særlig møter motstand i verden dette Jesu/Skriftens
budskap om to forskjellige folk, med helt forskjellige opp og helt forskjellige
mål. Denne dom tar verden ikke gjerne imot, men Jesu ord er klare nok, også i
teksten her: "Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det.
Men hveten skal dere samle i låven min" (v.30). Er
ikke utgangen forskjellig? Og utgangen bestemmes av hvem de er. Og det
igjen har sin årsak i hvem som har sådd dem.
De som består er altså født ved sannhets ord, og de som forgår ved
løgnens.
Sannhets ord - kort: at kjød og blod ikke arver Guds rike så: "Dersom dere ikke
eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere!"
(Joh.6,53).
Her ser du både den absolutte og ufravikelige utestengelse av det naturlige
menneske, det være seg hvordan det vil, godt eller ondt, gudfryktig og fromt
eller totalt vanhellig - kjød og blod arver ikke! - men du ser også den
åpne dør - Han gir sitt legeme og blod for deg.
Hva er så det løgnens ord som ugresset er født ved? Det har så mange avskygninger som djevelen er en tusenkunstner, men det kjennes alltid på at det har gått utenom dette sannhetens ord. Dermed er det ikke så lett avgjort hvem ugresset er - for dersom det er læren, så har også ugresset sannhetens ord i munnen, - men altså ikke i hjertet. Det har ingen hjertelig tilslutning hos dem - for det er ikke deres opphav! - de ser heller på det med ulyst og et nødvendig onde - læren er jo slik, - men taler noen over og utlegger dette, så får det snart være måte på mørkemannstale! Da blir hjertets tanker åpenbart og de blir avslørt som dem de i virkeligheten er.
Hvor likt
kan det i det ytre være? Det er det ikke gitt noen av oss å svare på. Det er noe
i det indre av mennesket, noe bare Gud ser, og når Han i sin tid sender ut sine
høstfolk (englene) så tas det ikke feil (v.30). Men
i Joh. 8,31 f.eks. leser vi om noen jøder som betegnes som "de jøder som var
kommet til tro på Ham." Men da Jesus begynner å forkynne sannhets ord,
reagerer de imot denne tale og vil rettferdiggjøre seg overfor den. Du ser, de
var lik hveten, inntil sannhets ord lød. M.a.o. de var skjult - lik de
ekte - inntil sannhets ord. Og Jesus sier da også like ut til sist: "Dere
har djevelen til far" (Joh.8,44). De var altså korn
som fienden hadde sådd. De var kommet til en slags tro på Ham, og utad så
ville de ha bekjent seg som kristne, og blitt anerkjent som det, men hvordan var
det egentlig fatt? Jesus sier det i fortsettelse av v.44 i Joh.8: "...og dere
vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra
begynnelsen..." De hadde tanker om å tro på- og tjene Ham, men Jesus sier at det
de dypest sett ville var å ta livet av Ham! Dette var som gal manns tale for
dem. Det stemte jo ikke med de tanker de hadde om seg selv, derfor sier de da
også: "Sier vi ikke med rette at du er en samaritan (vranglærer) og besatt
(inntatt av djevelen)?" Ja , det måtte jo Jesus være, når Hans lære om dem ikke
stemte med deres egne tanker om det samme!
Du ser de var i mørke hva deres egen person angikk. Jesu lære er ikke at det
finnes noen slike mennesker, som i dypet av sitt hjerte vil ta Hans liv, og
andre som er bedre og ikke vil det, men at vi alle - alt kjød - er
slik. Forskjellen er at noen har tatt imot og bøyd seg for denne sannheten, og
andre ikke.
Her i Joh.8, ser vi ugresset trukket frem i lyset, og du vil også snart se det så snart du holder frem denne Jesu lære, i alle fall hos dem som ikke er blitt mestere i å skjule denne sin uvilje mot sannheten.
Vi skal
likevel ikke fortape oss i denne elendig som her stiger frem for oss. Denne
lignelse taler også om noe ufattelig stort og salig - tenk det finnes en slik
god åker i verden, hvor det er sådd godt korn: Himlenes rike kan
lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin
(v.24). Her finnes virkelig mennesker som er født av
Gud, og har dette himmelske liv i sitt hjerte. Og så lenge er det også mulig for
all verdens ugress å bli frelst. Også du og jeg! For også vi, om vi så har fått
denne salige visshet om frelse ved Jesus Kristus, i Herrens ord, så er vi alltid
ugress i oss selv. Et ugress som helt til det siste vil true med å kvele det
gode korn som er sådd. Men hør du - det er et salig budskap - det som berger deg
er ikke ditt strev og ikke din møye, men det gode korn som er sådd.
Bli i Hans ord, vitner Skriften, så blir du i Ham! Han har ikke villet
utestenge noe menneske, men veien er sannhets ord!
Det blir bøygen for mang en.
O Fader
la ditt ord, din Ånd
Hos oss få overhånd!
Og se hvor full din urtegård
Av torn og tistel står!
Din vekst du har vel her,
Men akk, hvor tynn den er!
Hvor lite er dog kraften kjent
Av ord og sakrament!