Utgangen fra døden
Luk. 7, 11 - 17
"11. Dagen etter skjedde det at Han drog til en by som heter Nain. Mange av Hans disipler og mye folk gikk dit sammen med Ham. 12. Da Han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. 13. Da Herren så henne, fikk Han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! 14. Så gikk Han borttil og rørete ved båren. De som bar den, stanset, og Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! 15. Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Han gav ham til hans mor. 16. Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk. 17. Og dette ordet om Ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring."
"Deg være ære, Herre over dødens makt, Evig skal døden være Kristus underlagt."
Her er en hendelse så ekstraordinær at disse menneskene som ser det bare finner en forklaring: "Gud har gjestet sitt folk!" (v.16). Til denne hendelsen har det vært virkelig mange vitner - det er som om det lå Lukas på hjertet, å få det frem i teksten her - mye folk var i Jesu følge, i tillegg til disiplene (v.11b), og mye folk fra fra byen fulgte båren (v.12b), så det ville snart blitt avsannet av mye folk, dersom disiplene forkynte dette uten at det virkelig hadde skjedd.
Kunne nå bare vi
virkelig tro dette som det står skrevet, så ville ikke døden lenger være en så
svær sak, - for, som Paulus sier, - dødens brodd er tatt ut
(1 Kor.15,55)
og det heter: "Døden er oppslukt til seier"
(1 Kor. 15,54).
Hør dette sterke uttrykket: oppslukt! Det er også nettopp hva som er
forutsagt ved profeten Jesaja bl.a.: "Han skal oppsluke døden for evig"
(Jes.25,8a).
"Han skal..." Dette er altså knyttet til en helt bestemt person, - og det
er Han som her møter likfølget fra Nain - "Evig - som Jesaja profeterte -
"skal døden være, Kristus underlagt."
Utenfor - og uten - Ham, er døden, ja, det er nettopp døden, i og med at
Han - og ingen annen - er Livet
(Joh.14,6).
Jesus er Guds ord
til verden (oss) - Jesu er Guds vitnesbyrd. Ved Ham - Hans ord, og Hans
gjerning, har Han talt og vitnet. Ved Jesus skulle vi lære Gud å kjenne. Derfor
gjorde også Jesus så mange kraftige gjerninger som stadfestet Hans makt, og Hans
gode vilje for oss, - og likeens gjennom apostlene blant hedningene som aldri
hadde hørt før, - men det blir helt galt - som enkelte tenker, og hevder - å
forestille seg at Jesus var kommet for å ta sykdom og nød bort fra oss i denne
verden. Han viste gjennom dette, sin makt, men det er mang en sørgende - og
troende - enke, både på Jesu tid og senere, som gråtende har fulgt sitt eneste
barn til graven, uten at Jesus på denne måten har grepet inn.
Men det dette forteller, til trøst for enhver som må følge en av sine til
graven, det er at det er en Gud som har medynk
(v.13),
og også makt over denne sterke fienden, - døden er ikke det siste.
"Da ble en død
båret ut..." (v.12).
Ja, dette kjenner vi godt til, - hva vi ikke er like bevisst, det er at vi alle
er slike døde, som av tiden bæres mot graven. Moses skriver det slik: "For
snart er det forbi, vi flyr av sted"
(Slm.90,10b).
Hastig m.a.o. - sett fra evighetens synsvinkel "- om morgenen blomstrer
det og gror, om kvelden visner det og blir tørt (Slm.90,6), -
én dag!
Slik var situasjonen for oss alle, inntil den dag da Jesus stanset "følget" og
sa sitt: "Stå opp!" Da sto du opp - du ble levende og glad, - en glede du aldri
før hadde opplevd, - livets glede, - himmelens glede, - Jesu glede - og du slo
lag med Jesus. Og, som det står her: "Da satte den døde seg opp og begynte å
tale" (v.15).
Er du levende, ja, så taler du, - så sant ditt taleorgan ikke er sykt eller
skadet på noen måte - og Jesus føder ikke stumme barn - de har
vitnesbyrdet i sitt hjerte.
Det skjer så mangt i livet - og lange perioder kan fortone seg som å gå igjennom
en endeløs, gold, ørken vor ingenting gror, men det er helt unormalt at et Guds
barn ikke kjenner til frelsesfryd og dermed også vitnetrang!
Nei, så syndig og død og kald som jeg er, så kan man ikke vente noe slikt - sies
det av enkelte, - men det er gjerne en falskhet i ånden som ligger til grunn for
dette, - man vil egentlig ikke ha det annerledes, - man trives med Jesus på en
viss avstand. Men Han er vel ikke død Han som har tatt seg av deg, og gitt sin
Ånd i ditt hjerte?
"Alle ble grepet av frykt, og de priste Gud," leser vi (v.16). Så dramatisk blir det nødvendigvis ikke når en synder blir vakt opp, - får et nytt liv i Jesus, og begynner å vitne, men så sant det er et gjenfødelsens under som har skjedd, så blir det ikke uten virkning på dem omkring, - og ordet om Ham kommer ut.
Når det gjelder
den legemlige død, så kan Gud reise opp ifra den, - det vitner Skriften om flere
steder, - men Gud kan også bruke selve døden til noe godt. Ved et
tilfelle nådde et misjonærpar ikke igjennom til de innfødte, da de innfødte så
på dem som en slags overmennesker, eller halvguder, - som da umulig kunne forstå
deres kår, - men da misjonærparet mistet et nyfødt barn, og de innfødte så dere
sorg og tårer, - da åpnet det deres hjerter også for det budskapet de forkynte,
og mange "døde" ble oppreist som en følge av det.
Vi må aldri prøve å sette opp gjerder for Herrens virksomhet! Også vi må bøye
oss for Hans ord mang en gang: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal
skjønne det senere" (Joh.13,7).
"Gud har gjestet
sitt folk," sa de (v.16).
Ja, mer enn noen av dem der fattet, - for de sier: "En stor profet er
oppreist iblant oss" (v.16),
mens sannheten var, at det var Ham selv som sto der. Akkurat som Han hadde lovt
dette folket gjennom profetene: "Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han
har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig"
(Sak.2,17).
Ja, Han forlot sin bolig og steg ned hit, og siden har Han vært her. Han er den
som kommer til deg også gjennom dette ordet, og vitner for ditt hjerte: Jeg har
oppslukt døden! Jeg er oppstandelsen og livet! Så selv om du må bære noen
av dine til graven, eller selv må møte det, så ender det ikke der. Men se, uten
Ham er alt meningsløst, og døden er kronen på verket.
Denne som kom for å fri
oss fra all nød, - og døden den siste fiende, - Han er blitt - og blir -
forfulgt, og til sist selv lønnet med døden. Så blindt er mennesket i sin
åndelige død, at det forfølger og dreper sitt eneste håp om redning, - men Gud,
som vender alt til det gode for dem som blir frelst, - Han vendte også denne
død, - denne største synd mennesket kunne begå, til den største velsignelse, ja,
selve det som vi blir frelst ved, nemlig Jesu Kristi blod.
Slik måtte menneskets ondskap, og Satan selv, tjene de som skulle bli frelst.
Jesus møter her
en død, og forlater ham levende - denne makt er det ingen andre under himmelen
som innehar, "for likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt
Sønnen å ha liv i seg selv"
(Joh.5,26), og "likesom Faderen
oppvekker de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem Han vil"
(Joh.5,21).
Han er Livet! - og Livet har seiret! Hør nå det, og kom til Ham!
Dette må du først tenke på åndelig. Visst hadde det vært stort om Jesus hadde
oppvekt en av våre kjære døde, men det er likevel smått mot den åndelige
oppvekkelsen, som er evig.
Vi skulle heller ikke tenke som Marta, - at "ja, på oppstandelsens dag, så..."
(Joh. 11,24).
Nei, "jeg er oppstandelsen og livet," sier Jesus, "Den som tror på meg,
skal leve - altså forbli levende - om han enn dør
(Joh.11,25).
De lever nå! Som Jesus sa til røveren på korset: "Sannelig sier jeg deg:
I dag skal du være med meg i Paradis"
(Luk.23,43).
Han skulle gå like fra korsets død og inn i Paradis, - mens legemet ble lagt i
grav til oppstandelsens dag.
"Borte fra legemet, hjemme hos Herren"
(2 Kor.5,8).
Denne enkens sønn fikk bare en utsettelse på denne veien vi alle må gå, om ikke Jesus kommer igjen før denne vår dag, - da det skal sies også om oss: "Ja, nå er også han/henne død!"
Trenger verden Jesus? Trenger du Jesus? Svaret er innlysende, - men mennesket elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde (Joh.3,19).
Si, kjenner òg du
dette navn
Som stiller all smerte og savn,
Som gir oss Guds fred gjennom livsdagen lang
Og lys over graven en gang?