Kristi Himmelfartsdag (I) VELSIGNELSEN

Jesus sa til disiplene: "Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye." Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud. Luk.24,46-53

Guds velsignelse er et stort gode. Kanskje tenker vi ikke så ofte over det. Men velsignelse er jo et av de sentrale ord i vår tro og velsignelsen følger oss over alt der Guds folk er samlet til gudstjeneste. Er velsignelsen da bare tomme ord og et fromt ønske. Nei, velsignelsen omhandler realiteter. Når vi velsigner så nedber vi Guds velvilje og godhet over den som blir velsignet. Velsignelsen er en gave som gjør at vi får det godt, at det blir lettere å leve, ja da går Herren foran og rydder vei og åpner opp slik at vi kan leve et velsignet liv. Vi skal bare være oppmerksomme på en del ting. Det gjelder om at vi tar i mot velsignelsen når den blir rakt oss. Akkurat som at det er om å gjøre å ta imot en gave før den kan bli til glede for oss så er det om å gjøre at vi tar i mot velsignelsen når vi får den. Derfor sa alltid presten før: Ta imot velsignelsen i slutten av gudstjenesten. Slik skulle det fortsatt ha vært. Men når vi tar i mot velsignelsen tilkjennegir vi overfor Gud: Jeg vil ta imot det du har å gi meg.

La meg gi dere et lite eksempel fra hverdagen. En mann som hadde to biler sto på farten til å dra hjemmefra en morgen. Idet han skulle dra, ble han minnet om at han denne morgenen skulle ta kona sin bil. Nei, hvorfor skulle jeg det, min er vel like god, tenkte han og tok sin egen. Da han kom tilbake til bilen samme dag hadde han fått en parkeringsbot på 500 kroner. Grunnen var at han hadde stått for nær en fotgjengerovergang. Kona sin bil var en halv meter kortere. Det hadde vært nok til at han ble spart for den boten. Gud ønsket å velsigne ham, men han tok ikke imot velsignelsen. Velsignelse er knytta til lydighet. Lydighet avler velsignelse. Ulydighet fratar oss velsignelse. Med vårt liv kan vi også frata våre barn velsignelsen. Ja, det liv våre foreldre levde har fått følger for om våre liv er velsignet eller ikke. Alle disse velsignelsene skal komme over deg så sant du er lydig mot Herren din Gud: Velsignet være du i byen og velsignet ute på marken! Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord (5.Mos.28,2-4) Si ofte: Gud velsigne deg! Det er kraftfulle ord som setter himmelske krefter i sving. Å velsigne en annen er å nedbe Guds godhet og velvilje over et annet menneske. Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Om vi går tilbake til patriarkene så leser vi om hvordan Jakob stjal velsignelsen fra Esau. Det skjedde med list. Men velsignelsen kunne ikke tas tilbake selv om Jakob ble like fortvilet som Esau. Velsignelsen ble hvilende over Jakob og hans ætt. Esau ble far til edomittene, mens Jakob ble far til Israels folk og dermed den slekt som Jesus ble født inn og som vi alle på åndelig måte er en del av slektskapet til. Jakobs velsignelse fikk altså vidtrekkende og helt konkrete følger for Jakob og hans ætt.

Dette visste naturligvis Jesus veldig godt om. Så det siste, det absolutt siste Jesus gjorde her nede på jorden før han i dag på Kristi himmelfartsdag for opp til himmelen var å velsigne disiplene. ." Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. Det var mens han velsignet dem at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. Dette var naturligvis ikke den eneste gangen Jesus velsignet. Jesus velsignet barna og han velsignet brødet og fisken. Du skulle også si: Gud velsigne deg så ofte du kunne. Dermed så flyter det godhet og velvilje fra Gud ned over det menneske du velsigner. Vi ber jo Gud velsigne maten og dagen og livet. Ja, vi vet ikke hvordan våre liv hadde vært om det ikke var for Guds velsignelse. Vi kan ikke annet enn å slå fast at vi er et velsignet folk. Vi var rike før vi fant olje og nå er vi styrtrike. Er det fordi ingen annen nasjon har sendt så mange misjonærer ut i forhold til folketallet at vi er blitt så velsignet? Det er en nær sammenheng mellom lydighet og trofasthet mot Herren og velsignelse. Det ser vi gang på gang i GT. Lydighet mot pakten medførte velsignelse. Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn i og legger under deg. 5 Mos 30:16

Det er først når vi ser på velsignelsens motstykke at vi forstår for et gode vi har i velsignelsen. Og motstykket er forbannelsen. La det aldri skje at du forbanner noen. For akkurat som Guds ord har kraft i seg så har også våre ord kraft. Det fins mange eksempler på mennesker som er bundet fordi de er blitt forbannet. Da må en slik forbannelse brytes i Jesu navn. For det navnet må hatet vike, for det navnet må ondskap fly. Og da kan det skje at som bare Gud er i stand til nemlig å vende forbannelsen om til velsignelse.

Det er altså slik at lydighet, trofasthet, tro avler velsignelse, mens synd og ulydighet gjør at vi taper den velsignelse som Gud så inderlig gjerne ønsker å gi oss. Det ligger også velsignelse i flittighet, nøysomhet og utholdenhet.

Er du velsignet? Ja, naturligvis. Bare tenk etter. Ønsker du selv å være til velsignelse? Når du og jeg lever i fellesskap med Gud så vil Gud bruke oss til velsignelse for andre. Velsignet for å velsigne. Slik er det Gud vil med hver og en av oss. Velsignelsen hvilte overdisiplene og den oppgaven de utførte. Frukten av det de gjorde er en verdensvid kirke der du er en del. Velsignelsen må videre ut. Kallet rekkes oss til først og fremst selv å ta imot og så dele denne velsignelsen fra Gud i Kristus videre ut.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen