Vi tror og vet
Joh. 6, 66 - 69
"66. Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham. 67. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? 68. Simon Peter svarte Ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69. og vi tror og vet at du er Guds Hellige!"
"Etter dette..."
(v.1).
Det vil si, etter at Jesus har talt om seg selv som eneste mulige vei til
frelse, ja, at man helt og holdent må være ett med Ham om man skal ha del
i livet.
Vi vet hvordan det går med det vi eter og drikker, det går ut i hele vårt system
og blir del av oss - og dette bruker Jesus som bilde på hvordan den sanne
troende står i forhold til Ham.
Du vet en eter fordi det er godt, men også fordi det er et grunnleggende behov i
en - kroppen krever det - noe som merkes straks man er gått en tid uten å
tilfredsstille dette behovet.
"Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg,
Gud" (Slm.42,2).
Det er det følbare behovet. Men det er også et reelt behov, som
var der selv om en ikke følte noen hunger eller tørst. Du går rett og
slett til grunne uten dette. Dette presiserte Jesus overfor sine mange
tilhengere - og mange av dem hadde vært sendt ut av Ham, ved ett tilfelle så
mange som sytti på en gang - og hadde gjort mange mektige gjerninger i Hans
navn. (Luk.10,1 og 17).
Da var det dette skjedde - de trakk seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med
Ham (v.66).
Nøyaktig det samme skjer i dag, midt i menigheten, der hvor det samme, og sanne,
Jesu budskap kommer frem: Nei, slikt går da ikke an! Det får da være måte på!
Så fortapte er vi dog ikke! Og, vi er da ikke fanatikere heller! "Disse er
hårde ord! (m.a.o. vanskelige å forstå og godta) Hvem kan høre dem?"
(Joh.6,60),
sa de den gang. Ja, hvem kan høre dem? Kan du?
Men Jesus gir ingen vei utenom dette, det er kun
én: "Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere
ikke liv i dere!"
(Joh.6,53).
Dette fordi det er ved dette kjød, og ved dette blod, vi blir stående for Gud.
Det vil altså si at det gjelder for Gud som vårt kjød og blod. I stedet
for vårt eget, om hvilket det heter: "Kjøtt og blod kan ikke arve Guds
rike" (1 Kor.15,50).
Derfor må vi ha dette kjød og blod som Gud har gitt oss i Ham.
Om dette kjød og blod sier Skriften bl.a.: "Brødre, vi har altså i Jesu blod
frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet oss en ny og
levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød"
(Hebr.10,19-20).
Og Jesus sier jo også om det: "Dette er mitt legeme, som blir gitt for
dere... Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for
dere" (Luk.22,19-20).
Se for en sikker frelsesvei Han har bygd for deg! "Dra inn! Dra inn gjennom
portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein,
løft et banner for folkene!"
(Jes.62,10).
Men det er og blir altså en vei for den aldeles fortapte i seg selv, dvs. den som ingenting eier selv innfor Gud, og derfor må ha alt i en annen. Å være fattig er jo nettopp å ikke selv eie det en trenger til livets opphold. Og, "salige er de fattige i ånden!" (Mt.5,3).
Disse, Hans
disipler, trakk seg altså bort fra Ham p.g.a. dette. Og merk deg det nøye: På
grunn av dette!
Og merk deg også uttrykket - å gå omkring med Ham
(se v.66)
- det er slaget mot all "søndagskristendom," og all såkalt "skjult kristendom."
Men de tolv ble - de elleve fordi de hadde del i det vitnesbyrd Peter her
bringer - og én p.g.a. den timelige fordel
han ennå hadde av å følge Jesus. Om ham sier Jesus like ut: "Og
én av dere er en djevel"
(v.70).
Ta for deg Peters vitnesbyrd nå
(v.68-69). Er dette den
rikdom du søker og er blitt avhengig av?
Det evige livs
ord! Han har det evige livs ord! Det er det som vi bl.a. leste fra Hebr.
10 her - ordet Han selv gav dem ved nattverden - ordet Han gav dem (og gir oss)
i teksten her, når Han vitner om sitt kjød og blod: "Dette er brødet som kommer
ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det
levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal
han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil
gi til verdens liv"
(Joh.6,50-51).
"Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne
Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham"
(1 Joh.4,9).
Ved dette ble Guds kjærlighet (til oss) åpenbart. Hør det du som spør om
Guds kjærlighet også gjelder deg, eller overhode finnes, da du kan hende synes å
se det motsatte ved å betrakte ditt eget liv og situasjon. Han har talt
til deg om dette - det gjorde Han da korset ble reist på Golgata.
Det er alltid i ordet svaret er å finne. Gud kan også tale til et menneske ved å
gjøre et under, ved bønnesvar o.l., men hva da når Han ikke gjør det? -
når du ikke får noe synlig å henge fast ved? Ser du! - det er farlig å bli
avhengig av det ytre synlige bevis, enten det er følelser eller mer konkrete
ting. Han har talt til deg i sitt ord! - der har Han gitt deg sitt vitnesbyrd,
ja, Han har gitt deg sitt ord på det!
Det er jo noe et pålitelig menneske sier, når han vil garantere deg noe på egen
vegne: "Jeg gir deg mitt ord på det!" Hva da når Gud gjør det samme? "Tar
vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større"
(1 Joh.5,9).
Ja, det heter endatil: "For da Gud gav Abraham løftet, sverget Han ved
seg selv - Han hadde jo ingen større å sverge ved... Da Gud så ville vise
løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for
det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige
ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe
det håp som ligger foran oss"
(Hebr. 6, 13 - 18).
Si, hva ønsker du mer?
"Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved Ham."
Han har det evige livs ord!
"Vi tror og vet,"
sier Peter her. Og det var sant - de gjorde det, men det forhindret ikke at de
senere, i feighet, sprang fra Jesus midt i Hans store nød. Gud lar altså denne
tro og visshet bo i skrøpelige mennesker, ja, i syndige mennesker. Dette
er en frelse Han har gitt oss uforskyldt av nåde, i Jesus Kristus - Hør! - det
er Hans fortjeneste som gjelder. Kan du ikke senke skuldrene da? Tror du
ikke Hans fortjeneste holder? Men, "vi har denne skatt i leirkar," ja, Gud vet
det! og det heter videre om hvorfor dette er så: "for at den rike kraft
skal være av Gud og ikke fra oss selv."
(2 Kor.4,7).
Hør du som legger så mye på deg selv som kristen, fordi du tror at så må det
være: Hans rike kraft skal gjøre det!
Er det ikke Hans ord du tror da? Hans rike kraft skal bære deg gjennom verden og
like inn i himmelen - Han som "bærer alle ting ved sin krafts ord"
(Hebr.1,3).
Det var dette Peter og de øvrige disiplene - utenom Judas - hadde begynt
å få innsikt i, og det føder vitnesbyrdet: Vi tror og vet!
Salige visshet:
Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! All ting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!
Ja, salige visshet!