Min Fars vilje
Joh. 6, 37 - 40
37. Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil
jeg slett ikke støte ut. 38. For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å
gjøre min vilje, men for å gjøre Hans vilje som har sendt meg. 39. Og dette er
Hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det Han har gitt
meg, men oppreise det på den siste dag. 40. For dette er min Fars vilje, at hver
den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på
den siste dag.
Det første vi skal
merke oss i denne teksten denne gang, er at det her tales om en vilje som
utføres. Jesus, Han som kom for å åpenbare Gud for verden, ja er Gud
åpenbart, Han er det som her taler om en vilje som utføres.
Det har altså eksistert en vilje forut, et ønske, et begjær, og nå er Han kommet
for å sette denne vilje ut i handling.
En handling har sitt
utspring i hjertet, lærer Guds ord. Derfor er også mennesket så
hjelpeløst overgitt i hjertets vold, kan du si. For hvem kan styre over
det? Hjertet lar seg ikke påvirke av våre ønsker og begjæringer, nei, det er
motsatt, - våre ønsker og begjæringer har sin rot i hjertets lyst.
Var altså vårt hjerte rent, så ville hele vårt liv være det - tanker, ord og
gjerninger, - og det ville heller ikke være noen ond lyst i vårt hjerte å
beklage. Men er det derimot urent, ja, så vil det jo være motsatt. Da vil det jo
forurense alt i vårt liv - tanker, ord og gjerninger, - rett og slett fordi det
alt sammen springer ut av en uren kilde.
Vi prøver riktignok å
sette opp slike "rensefilter" av forskjellige slag, og mennesker kan virkelig ta
seg pene ut, når de er dyktige i det, - men er det virkelig rent det som kommer?
Prøv å trå et slikt menneske på tærne, enn si hårdt på tærne! Og måtte ikke et
slikt menneske, dersom det var helt uten hykleri, innse at det som vises i det
ytre ikke alltid er i samsvar med det som rører seg på innsiden! Du møter et
menneske som har gjort deg ondt, og du smiler og oppfører deg kristelig, men hva
skjer inne i hjertet? Dermed så er det verre enn alt annet.
Du vet, når en forbryter sier alt som det er, så gjelder det som formildende
omstendigheter i en rettssak, men tvert imot, dersom han forsøker å skjule
virkeligheten. Vi tror at det skal være formildende for oss innfor Gud, dersom
vi kan vise et fint ytre, noe som i virkeligheten bare er en kamuflasje for vårt
sanne ansikt.
Du ser Jesus var mild mot tollere og skjøger, men konsekvent avvisende overfor
all egenrettferdighet. Dette ikke fordi Han satte pris på det tollere og skjøger
drev med, men fordi Han ikke var kommet for å dømme syndere, men nettopp for å
gjøre ende på djevelens gjerninger, ved soning av menneskets synd og skyld.
Dette var essensen av den vilje Han var kommet for å utføre.
Han åpenbarer
altså, at det også i Guds hjerte oppsto en begjæring, et ønske, en vilje, nemlig
at vi mennesker måtte bli frelst og ført tilbake til Ham.
Vi sier at det i Guds hjerte oppsto - noe vi sier for å kunne forstå det
bedre som mennesker, men i virkeligheten er alt i Guds hjerte fra evighet
av. Fra evighet av har Han altså elsket deg, og fra evighet av har denne vilje
og denne begjæring vært i Hans hjerte, hva deg angår. Men skulle Han kunne gjøre
dette, som Hans evige kjærlighet higet etter, uten å komme i konflikt med sin
evige rettferdighet, så måtte Han selv ta saken på seg. For synden måtte sones -
det var et krav i Gud, i hvem det ikke er "forandring eller skiftende skygge,"
(Jak.1,17),
- et krav like så sterkt, som Hans kjærlighets begjæring. Begge måtte
tilfredsstilles.
"Så steg du i vår jammer ned, Så dypt som ingen vet," skriver Brorson i sin
salme, etter å ha sett noe inn i dette.
Hans vilje førte til handling, Han steg ned i vår stilling, som mennesket Jesus
Kristus.
Og så går kallet ut, et kall i fra Faderen selv, - ved sin Hellige Ånd kaller
Han på mennesket, idet Han peker på Jesus og sier: "Se på Ham!" Ja, se på Ham!
For hva er ifølge Jesu vitnesbyrd konsekvensen av det? "For dette er min Fars
vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og
jeg skal oppreise ham på den siste dag"
(v.40).
Derfor sier Han også til deg her i dag: "Se!" Ikke hva som helst! -
Heller ikke det og det, som vel kan være viktig nok, men: "Se på Ham!"
Og nå forstår du også ved hva Den Hellige Ånd vitner! - hva Den Hellige Ånd gir
seg til kjenne gjennom - nemlig i ordet om Ham. Du ser, Den Hellige Ånd vitner
ikke om seg selv, Han kaster ikke lys over seg selv - Han er virkelig usynlig,
og vil være det, - for Hans oppgave er nemlig ikke å vitne om seg selv,
men om Jesus. På samme måte var det ikke Jesu oppgave å vitne om seg selv, men
om Faderen. Sånn sett ville også Jesus være usynlig. Han ville ikke erkjennes
etter kjødet, Han er Lyset i hvilket du erkjenner Faderen, Gud! Da
kjenner du Jesus rett, - da ser du Sønnen, som Jesus taler om det her.
Og da har Guds vilje lykkes i ditt tilfelle! Da har Hans vilje skjedd hva deg
angår. Det har skjedd! Du som har måttet ta din tilflukt til Jesus, som
frelser og forsoner, - det har skjedd!
Hva gjelder det så om, for resten av vandingen her på jord? At du blir bevart i
dette! "Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det
vitnesbyrd Han vitner om meg, er sant," sier Jesus
(Joh. 5,32).
Det er så mye også i dag, som vil ha blikket ditt revet løs fra Ham, for å løpe etter noe annet. - Den Hellige Ånd og Hans gaver f.eks. Som om dette ikke allerede var gitt deg i og med Jesus! - Han i hvem hele guddommens fylde bor legemlig (Kol.2,9). Hele Guds fylde! - og så skulle du altså ha behov for å springe etter noe mer? Nei, voks i det du har, sier ordet om dette. Voks i erkjennelse av hva som er deg gitt i Jesus Kristus - dvs. voks i nåde og kjennskap til Ham! (2 Pet.3,18).
Jesus taler om
noen som kommer til Ham. - og det er jo slett ikke alle, som vi vet. Det
er noen bestemte mennesker i denne verden, gjennom hele historiens løp, Han
betegner som "dem som kommer til meg" - og Han gir dem også denne betegnelse:
"Alle de som Faderen gir meg"
(v.37a). Det er altså noen som
blir gitt til Jesus, som en gave fra Faderen. Og ingen kommer til Jesus, uten
slik å bli gitt til Ham av Faderen!
Hva er dette for noe underlig? Og hva er det i tilfelle som går forut for dette?
- hvorfor lar noen seg gi til Jesus som en gave?
Det svarer Jesus selv på, noe lenger ute i det samme kapittel hos Johannes: "Det
står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som
hører av Faderen og lærer, kommer til meg"
(Joh. 6,45).
Ja, hvem er disse som kommer til Ham? Det er de "som hører av Faderen og lærer."
M.a.o. de som tar imot ordet som kommer til dem. Ordet om synd og nåde - lov og
evangelium. Kan du si at det menneske hører av Faderen - for ikke å tale om
lærer! - som står Guds ord imot, og bare vil høre det som smaker en? Nei,
selvsagt ikke!
Men vi står så mye overfor dette, at så mange bare vil høre det som er søtt,
- ikke det Guds ord taler om vår sanne tilstand som naturlige mennesker - og
heller ikke det sanne evangelium i dets kraft, - men bare det som smaker oss som
naturlige mennesker, - at alt glattes over uten noe oppgjør, uten sannhet.
Tenk deg et menneske, som bare ville leve sitt liv på sjokoladepudding! - han
skulle du sett etter bare noen måneder. Men nettopp sånn er det så mange av oss
som har det i vårt kristenliv!
Man taler om at
loven avkler et menneske! - nei, loven kan ikke avkle et menneske, og absolutt
ikke ikle! - nei, loven kan i virkeligheten ikke gjøre noe med et menneske, uten
dette, å bringe inn den sanne erkjennelse av vår tilstand som mennesker. Det er
evangeliet som avkler og ikler! "Og engelen tok til orde og sa til dem som stod
foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din
misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær"
(Sak. 3,4).
Er ikke dette nettopp evangeliet? Evangeliet - at jeg i Jesus Kristus
både er avkledd mitt gamle menneske, og ikledd det nye. I Ham døde
jeg med alt det gamle, og i Ham oppsto jeg til et nytt liv, - så det nå heter:
"Se, alt er blitt nytt!" (2
Kor.5,17).
Har Guds ord om deg, fått bringe deg dit hen, at du ser tilflukten til Jesus,
som den eneste mulige redning? Ja, da har du sett Sønnen. Og hør da hva
Jesus sier, for det handler nettopp om deg: "den som kommer til meg, vil jeg
slett ikke støte ut" (v.37b).
Slett ikke! sier Han. Han bruker slike sterke uttrykk, for at du så mye
mer frimodig skal få henge deg fast i det. For Han kom hit nettopp for din
skyld! - fordi det var Faderens vilje at du skulle bli salig. Ikke fordi
du var så verdifull, og alt det der du hører så mye av i dag, - men fordi
Faderen elsker det som ikke er kjærlighet verdig.
Hvordan skal jeg kunne tro at Faderen elsker meg for min verdifullhets
skyld, når jeg i sannhetens lys ikke ser noe annet enn synd? Det krever en stor
grad av blindhet, skulle jeg tro, - men Jesus kom ikke til verden for å blinde
oss, men gjøre oss seende - dvs. gjøre oss i stand til å leve i sannheten. Og
ingen kan leve i sannheten om seg selv, uten evangeliets trøst. Det er umulig!
Derfor må en søke etter andre trøstegrunner. f.eks. sin egen innbilte
verdifullhet.
Men vet jeg at Gud elsker meg til tross for alt, for Jesu Kristi skyld, ja da
har jeg frimodighet under alle forhold. Sannheten frigjør, som Jesus sier
(Joh. 8,32).
Og hør videre hva
Jesus videre sier, du som har tatt din tilflukt til Ham: "dette er min Fars
vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal
oppreise ham på den siste dag"
(v.40). Ja, i sannhet kan det
sies, som i sangen: "Din fremtids dag er lys og lang!"
Og hør det også du, som ennå ikke har tatt din tilflukt til Ham alene, men vil
ha noe av ditt eget med som tellende: Dette er eneste farbare vei! - dette er
Veien som Gud har valgt ut!
"For jeg er
kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre Hans vilje
som har sendt meg" (v.38).
Og tenk at dette altså er Guds vilje, for deg og meg! - og tenk å få lov til å
vite noe så stort! For vi vet! Merk deg det! Ta for deg en bibelordbok
f.eks. og slå opp på alle de steder hvor apostlene sier: Vi vet! Det er
troen! Den vet, fordi Gud har sagt det!
Og nå har du hørt her og nå, fra Jesu egen munn - ikke min munn, den har jeg
bare latt Han få bruke i denne stund, det er Jesu ord jeg forkynner deg!
- ta bare for deg teksten igjen og se selv.
Takk, Fader, at du
var så god
Mot Adams falne ætt,
Du frelste oss ved Lammets blod
Og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
Hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
Takk, takk i evighet!