Livets brød
Joh. 6, 24 - 36
"24. Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke Hans disipler, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus. 25. Og da de fant Ham på den andre siden av sjøen, sa de til Ham: Rabbi, når kom du hit? 26. Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette! 27. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på Ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. 28. De sa da til Ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 29. Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham som Han har sendt. 30. De sa da til Ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? 31. Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav Han dem å ete. 32. Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. 33. For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34. De sa da til Ham: Herre, gi oss alltid dette brød! 35. Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. 36. Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke."
Finnes det
virkelig en mat som varer ved til evig liv? Er det da ikke underlig at verden
som er så opptatt av sensasjoner, ikke stanser opp for denne "sensasjon?"
Jesus bekrefter jo dette spørsmålet her i teksten vår. Den mat skal
Menneskesønnen gi dere, sier Han
(v.27).
Nå ligger det en Bibel i de fleste norske hjem f.eks. og det står det samme i
dem som det du leser i teksten her nå, men hvor mange arbeider for denne mat?
Skal vi betegne oss som folk i denne sammenheng i dag, så særpreges vi jo
nettopp av, at vi arbeider for den mat som forgår. Dette som Jesus altså sier at
vi ikke skal gjøre (v.27).
Og så sier Han om denne velsignede mat til evig liv - som altså ifølge Hans ord
er forhånden - at den skal vi få - den skal Han gi oss!
"Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi
sitt liv til en løsepenge i manges sted"
(Mt.20,28).
I 1 Tim. 2, 6 omtaler Paulus Ham "som den som gav seg selv til en løsepenge for
alle." Her møter vi på dette doble som stadig går igjen i Skriften - ett
sted står det i manges sted, ett annet som omhandler samme sak står det
alle. Ja, Han gav seg selv for alle menneskers synd, men blir bare en
effektiv løsepenge for dem som tar imot det.
Hørte du ellers hva Jesus sa?: Han er ikke kommet for å la seg tjene! Hvor ofte
hører du dette Jesu ord gjentatt i den kristne forsamling? Hvorfor er vi
så redde for det? Vi blir alltid redde når evangeliets lys bryter frem. Det er
nemlig noe fremmed for all natur.
Ja men, taler da ikke Jesus mange steder om, mine tjenere - den som tjener meg
osv.? Jo, men den tjeneste som er etter Åndens nye vesen, og ikke etter
bokstavens gamle, er en for oss underlig tjenestegjerning. Som vi før har nevnt
så er motsetningene kjærlighet og hat f.eks. to sterke drivkrefter. Nå
burde du jo selv forstå hva den evangeliske tjeneste er for noe, men i tilfelle
du ikke gjør det så nevner vi: Kjærligheten kan like lite som hatet ligge
uvirksom i sjelen. Det menneske som er bærer av det ene eller det andre, vil
også bære preg av det, og ikke minst handle i samsvar med det. Slik sett
er det fremdeles Jesus som tjener menneskene gjennom den troende, der hvor det
går rett for seg. Som Han sa: "..men for selv å tjene." Denne Jesu
tjeneste for menneskene opphørte ikke ved Hans himmelfart - nå tjener Han
menneskene gjennom sine troendes vitnesbyrd om den fullførte gjerning - ellers
så ville ikke du vært en kristen i dag. er du en som er kommet til tro på Ham,
ja, så har du vært gjenstand for den samme nåde og samme tjeneste
som f.eks. apostlene. Jesu!
Vi ser at folket
som søkte Ham den gang - rikelig representert i teksten vår her - også søkte Ham
av den grunn, at de fikk del i den mat som forgår. Guds frelse, den egentlige
Guds gjerning ved Jesus Kristus, brydde de fleste av dem seg heller lite om.
"Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og
ble mette!" (v.26).
Her hører vi advarselen mot et galt forhold til tegn og under. De fulgte ikke
Jesus, fordi de ved disse tegn hadde fått lys over Jesu person - hvem Han
egentlig var, - men p.g.a. den fordel de umiddelbart hadde av det.
Hvordan er situasjonen hva dette angår i dag?
Hvilket veldig
prosjekt disse menneskene (jødene) egentlig hadde på gang - og det gjelder også
all verdens religiøse mennesker - det ser vi av det spørsmål de stiller til
Jesus her: "Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
(v.28).
Hører de ikke hva de selv sier? Må det ikke svimle for dem om de gjør det? Gjøre
Guds gjerninger! Men det er helt i samsvar med hva de levde under - det
er virkelig nettopp det loven krever. Denne virkelighet hadde bare ikke gått
fullstendig opp for dem. Enhver gjerning et menneske gjør for Gud, må være
fullkommen i seg selv, helt inn til en fullstendig og fullkommen renhet i
hjertets innerste motiv. Det må være fullkomment rent helt ifra
utspringet av.
At Gud er hellig, vil si oss at Gud ikke kan ha med noe urent å gjøre, ikke det
minste - Han er lysenes Far, uten forandring og skiftende skygge
(Jak.1,17),
og følgelig derfor en fortærende ild i mot all synd
(Hebr.12,29).
Hvem vil våge å nærme seg Ham med sin egen gjerning? Det er nettopp hva
loven vil ha forkynt oss - vi er fortapt!
Men nå forteller Skriften oss om en som nettopp søkte det fortapte
(Luk.19,10),
det var Menneskesønnen - og så sant Han ennå vandrer omkring på søken etter det
fortapte, er det ingen som behøver fortapte å gå. Hvordan vandrer Han så omkring
i dag? Ved sitt ord! Er Hans ord kommet til din hjertedør, ja, så er det
Han selv som står der - og avviser du dette ord, som taler til deg nå, ja, så
avviser du Ham.
Men hør nå, det forunderlige svaret de får på sitt spørsmål - et svar som aldri slutter å forundre, der hvor det går opp for en -: "Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham som Han har sendt" (v.29). At du skal tro på Ham, det er altså en Guds gjerning. Troen er en gave, som Skriften sier. Kan det komme klarere frem, at evangeliet overhode ikke taler om (våre) gjerninger? Kun om Hans! Evangeliet er et ord om Hans gjerninger! Og ved dette ord blir vi frelst!
"Moses (loven) gav dere ikke brødet fra himmelen" (v.32). Gud lot mannaen regne over dem. Det som skulle berge livet deres i ørkenen, kom ned fra himmelen på Guds befaling, og etter Guds vilje. Det var ingen av dem som kunne stige opp og hente det ned. Slik var det også ifølge Jesu ord her et forbilde på Ham, det sanne brød fra himmelen, det som kommer ned og gir verden liv - Livets brød. Det er også en annen ting ved mannaen du skal merke deg - israelittene trengte ikke mer! I mannaen var alt de trengte til livets opphold. Overfør det da på Jesus, det sanne brød fra himmelen. Hva mer tror du at du trenger? Hører du ikke Guds ord til deg?
"De sa da til Ham: Herre, gi oss alltid dette brød!" (v.34). Å ja, lyder ikke dette vakkert? Tenk deg i dag, en stor forsamling stående for Jesus og be slik. Ville ikke det være stort? Men hva var det egentlig? De ville ha del i dette forunderlige brød Jesus talte om, det som endatil gav dem evig liv - å ja, ingen tvil om det, - men da Jesus begynte å tale om hva dette brød var, så forlot de Ham, leser vi lengre ute i det samme kapittel hos Johannes. De ville ikke ha liv i Jesus alene! De ville ha et livets brød som svarte til deres "gamle menneskes" begjær. Og når Gud viser dem en helt annen vei, så vil de ikke gå den. Det er vantroen! "Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke" (v.36).
Hva var det Han
sa til dem - og hva er det Han sier til oss (deg) i dag? "Jeg er livets
brød!" (v.35a).
Tenk om du i dag ville la det være nok for deg! "Visste også du, om enn først på
denne din dag, hva som tjener til din fred!"
(Luk.19,42).
Om disse må Han, med gråt, fortsette å si: "Men nå er det skjult for dine øyne."
Måtte ikke det også bli vår skjebne!
Hvor finner vel
hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus bare hos Jesus.
Hvor finnes urokkelig grunn for min tro?
Hos Jesus bare hos Jesus.