Hør! Så skal deres sjel leve
Jes. 55, 1 - 3
1. Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har,
kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! 2.
Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for
det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel
skal glede seg ved de fete retter. 3. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal
deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids
rike nåde, den visse.
Står det noen gang levende for deg, at Gud
er en person, et jeg, når du leser slike ord som disse, hvor Han
henvender seg direkte til deg. Det er jo ikke Jesaja som taler her - han er
blitt helt borte - og så stiger en annen frem i stedet. Og det var bare da
Jesaja helt og fullt fylte sin oppgave, når han selv ble helt borte, og Herren
fikk stige frem i stedet. Også her er ting helt motsatt i Guds rike, enn hva de
er i verden. I hvilken stilling i verden, lykkes din gjerning best, når du selv
blir helt ubetydelig? Det er noe å tenke på for forkynnere og andre som måtte ha
noen bestemt gjerning i Guds rike- ja, for enhver kristen - for vi gripes så
lett av verdens tankegang, når det gjelder disse ting, og da går det galt.
Som en sa til meg om en bestemt predikant, - at da han talte, så fylte han hele
rommet! Kunne ikke unngå da at det spørsmålet streifet meg: Hvor ble det da
plass til Jesus, når predikanten fylte hele rommet?
Luther f.eks. blir holdt frem som stor - og det var han jo, i kraft av sin gjerning, - men også Luther lykkes bare der hvor han selv blir borte, og du blir sittende igjen med Guds ord til deg - Guds tale til deg. Ser du?
Disse versene hos
Jesaja er ikke engang skriftutleggelse, - det er direkte tale fra en person
- en som sier: "Hør på meg!" Du står direkte overfor Herren i disse vers.
Han kaller deg til noe helt bestemt, og Han stiller deg direkte spørsmål:
"Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for
det som ikke kan mette?" (v.2a).
Når altså Herren har dekket bord for deg, hvor du kan ete og drikke for intet
det som i dypeste forstand er brød - brød for sjelen - og som i dypeste forstand
kan mette - tilfredsstille sjelen. Som Jesus sier: "Jeg er livets brød!" - dette
brødet som er kommet ned fra himmelen. Den som eter dette brød skal leve evig
ved det. "- Mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod i sannhet drikke"
(Joh. 6).
Ser du da hva Herren taler om hos Jesaja? Han skulle selv komme ned og bli det
vi trengte til liv - ja, bli vårt liv. Og når dette da er tilgjengelig for
intet, så spør Han: "Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og
deres fortjeneste for det som ikke kan mette?"
(v.2a).
Han har steget ned og blitt oss alt vi trenger til liv og gudsfrykt - og vi på
vår side flyr altså hit og dit og forsøker å finne det i alt mulig annet. Det
tales jo ikke først og fremst til verden her, men til Guds folk. Også de vender
seg så snart til sprukne brønner. Og det farlige med sprukne brønner, er jo, at
de tilsynelatende slukker tørsten - for en tid. Men det er et bedrag. Har
du drukket til deg noe annet, enn hva Herren har gitt deg for intet i sin
usigelige gave, Jesus Kristus, - ja, så er du blitt lurt. Og snart så vil du
våkne igjen og se det, om Gud ennå gir deg nådetid. Det blir som når det står om
at, "den sultne drømmer og synes at han spiser: Når han våkner er han tom. Og
som når den tørste drømmer og synes at han drikker: Når han våkner, se, da er
han matt, og hans sjel blir maktesløs"
(Jes. 29,8). Når han våkner!
Det er det som er så om å gjøre i denne tilstanden, - at en våkner i tide, før
det er for sent, og får vende seg fra disse sprukne brønnene og til vannene,
som det kalles i dette Guds ord. Det er fremstilt som et sted hvor du får drikke
vin og melk, og glede deg ved fete retter - og når du sitter ved bordet, så er
det en helt bestemt ting som skal fortelle deg, at du nå sitter ved det rette
bord: nemlig, at du får det for intet! Det er altså det sikre
kjennetegn! Jesus har åpnet deg adgang til det hele, ved sitt kors og død! Er
det der du sitter?
Det er to ord her som lyder ganske like, men gjør en himmelvid forskjell - to ord som alltid skiller de sprukne brønnene fra vannene - det er ordene: gjør og hør. Gjør! - dette lille ordet, som straks setter egenvirksomheten i gang - for så snart det lyder, så erkjenner en jo også, at det ikke er noe å få før det er gjort! Gjør, er altså lovens ord, som alltid forteller deg, at det ennå står noe igjen å fullføre. Men i samme øyeblikk som ordet, fullbrakt! lyder, så har ordet, gjør, blitt meningsløst. Ja hør du! - det er blitt vranglære, som fører på avveier. Det er blitt en fornektelse av Guds vei til liv og frelse. Hadde det ikke lydd noe: Fullbrakt! i historien, så ville det ennå ha hett: Gjør! - men nå spør jeg deg: Har det lydt noe - fullbrakt? Ja, men da er jo gjør, blitt et meningsløst ord i denne sammenheng! - ja verre, det er blitt et fornektelsens ord. Derfor, legg merke til, at når Herren forkynner dette budskap gjennom profeten Jesaja, så sier Han: Hør! "Hør! Så skal deres sjel leve" (v.3a).
"Og jeg vil
opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse"
(v.3b).
Det er det som stiller vår sult og tørst en gang for alle. Og hvordan kan
det være mulig? Jo, fordi det er skjedd én gang for alle! "Ved denne (Guds)
vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for
alle. For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne
som blir helliget. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger
noe offer for synd" (Hebr. 10),
- det vil altså si: Der er ikke noe behov for gjør - for alt er
gjort! Det er der du mettes én gang for alle. Det er det vannet du drikker av og
ikke tørster mer.
Men det er en ting det er viktig å være klar over her, - for vi er hele tiden på
jakt etter noe i oss selv, - vi skal føle oss mettet - føle oss
tilfredsstilt - føle oss utørste osv. - og får det tak i oss, så fører
det oss bort fra Gud, i vantro, som nettopp krever tegn, - krever synlige bevis,
som om Golgata ikke skulle være synlig nok! - Det er altså viktig å være klar
over, at det er i dette som Gud har gjort i Kristus, at Han har dekket alle dine
behov. Det gjelder også fullt ut, om du så føler det motsatte. Det er jo
dette Herren peker på, når Han i denne teksten sier - og tenk, det er virkelig
Gud, og ingen annen som sier det: Jeg - jeg, sier Han, - vil
opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse
(v.3b).
Den kunne jo ikke vært viss, dersom den var avhengig av noe ved oss! -
heller ikke evig. Men nå er den altså begge deler - fordi den er av Gud
alene. Og se, nå byr Han inn, og ser ikke på mennesker slik som vi gjør det. Det
eneste Han sier noe om, i så måte, det er: "Den som tørster!" - og hvem gjør
ikke det? Det er jo denne tørsten som driver det enkelte mennesket, og hele
verden, mot stupet. Til dette tørstende folket roper Han altså ut, ennå i dag: "Hør
på meg!"
Kom hit, kom til korset, se
Lammet som dør!
Dets blod har ervervet oss livet
Og synden fra verden borttaget.