Det evige riket

Dan. 7, 13 - 14

13. Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se – en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for Ham. 14. Og det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne.

 

Den som er kommet inn i dette riket, han er kommet inn i, og har fått del i, det riket som ikke forgår - det riket som ikke rystes av noe av det som foregår her på jord. I Hebreerbrevet leser vi dette: "Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har Han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild" (Hebr. 12,26-29). Da vi altså får et rike som ikke kan rystes -. Ikke kan! Fordi det ikke hører denne skapte verden til, - men er et åndelig rike. Som Jesus også sier om sine: at de er i verden, men ikke av verden. Nei, de tilhører et helt annet rike, - og derfor lyder det også til dem: "Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden!" (1 Joh.2,15).
Når Jesus taler om tvesinnet og umuligheten i å skulle elske og tjene to motpoler samtidig, så nevner Han Mammon (Mt.6,24). Og Mammon, det er herren i dette riket som går under. Ingen kan vel være i tvil om det? Hva er det mennesket søker etter, først og fremst, og på nær sagt alle måter? I dag er vel dette tydeligere enn noen gang - og Guds ord forutsier oss, at denne avgud skal dyrkes og tilbes mer inderlig enn noen gang før, mot de siste tider: "For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige" (2Tim 3,2). Det er jo ikke noe nytt, at mennesket er pengekjært, men det skal i den tid være så markant at Paulus nevner det som et særskilt tegn på den.
Dette kveler det nye livet i et menneske, sier Jesus i lignelsen om såmannen (Mt.13). Han beskriver det som torner og tistler, som skyter opp. Og leser vi videre i 1 Johs. brev, hvor han formaner til å ikke elske verden, så sier han: "Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham" (1 Johs. 2,15b). Det er jo klar tale! - Det skulle ikke være noen grunn til tvil her, om hvor du står. Der hvor kjærligheten til verden råder, der er ikke kjærligheten til Faderen. Der er ikke det nye livet, men bare en fortapt sjel. Og der hvor det nye livet tross alt er, - og denne kjærlighet til verden får innpass, - jo mer den får det, jo mer avtar kjærligheten til Faderen - Han som ikke sparte noe for din skyld - inntil alt er slukket ut, og du er tilbake der hvor du var, - i det riket som går under. Husk, når du tillater dette å vinne frem, at Judas solgte Jesus for tretti sølvpenger! Det er en veldig makt i dette - og en herre bak. Tror du at du ville bli fri, ved mye rikdom!

Som en motsetning til denne ånd og dette sinn, leste vi i Hebreerbrevet: "Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige" (Hebr. 12,28). Her beskrives jo et helt annet sinn - det finnes også i denne verden: Det er de som er takknemlige - det er de som elsker Faderen, for hva Han har gjort for dem. Og vi forstår jo det, - at dersom dette sinn skal få næring og vokse frem i oss, så kan vi ikke ha blikket og oppmerksomheten og ønskene rettet mot de ting som er i verden. Du kan bare skrinlegge det prosjektet med det samme altså - å skulle elske to herrer. Jesus har allerede fordømt det! Så må du velge også i dag, hvem du vil følge. Skal du gå fra dette møtet med Guds ord nå, og ikke være tvesinnet, da må du kunne si, - enten: Jeg vil følge Jesus alene! - eller: Jeg vil følge mammon alene! Tenk på det idet du reiser deg og går herfra!

Her står noe forunderlig fint i dette ordet hos hebreerne, om tjenesten i Guds rike: "- så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag -" Å, du forunderlige Gud! Tenk deg bare, at du får en ufattelig gave, og den takknemlighet som da stiger opp i deg, som en følge av det, det er den tjeneste giveren ønsker av deg! Derfor er det så om å gjøre, at du får se dypt inn i evangeliet, - at Jesus blir stor og umistelig for deg - for til mer du får se av denne gavens herlighet, til mer takknemlig og glad blir du, - og altså: til mer tjener du Gud! Som det også står: "La oss derfor ved Ham alltid bære frem lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser Hans navn" (Hebr.13,15).
Her kan mennesker gå og slite og arbeide for Guds rikes "sak" og alt som er rett og sant, - man kan gjerne ha lagt ned det meste av sitt liv på misjonsmarken, for den saks skyld - helt uten kjennskap til denne takknemlighet som det tales om her. Er det en tjeneste for Gud? Det er jo ikke Sønnen du ærer da.

Ja, så må jeg få del i denne takknemlighet, tenker trellesinnet i oss da - det er altså det som mangler meg. Men hvordan skal du få del i takknemligheten uten gaven? Takknemligheten er jo bare en frukt av gaven! Det er gaven du må høre om! - det er gaven du må bli oppmerksom på!
Der står verden! - der står Mammon! - der står djevelen og der står ditt eget trellesinn, - og de har én ting felles: å berøve deg gaven! - At du ikke skal få del i Ham, og det riket som ikke rystes. Det er denne person og dette riket vi også leser om hos Daniel her. Daniel var profet - han var seer, - og beskriver altså denne hendelsen så lenge før den var skjedd. Det kunne han gjøre, - for i Gud var det allerede skjedd.

"Og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer -" (v.13). Hvem er dette? Du vil vel svare: Jesus. Ja, men hvem er Han egentlig? Det står nemlig i disse versene. Jødene har denne trosbekjennelse - og det har også vi: "Herren vår Gud, Herren er én" (Mrk. 12,29). Men når vi går videre og sier: Denne ene Gud er også tre! - da kan de ikke følge oss. Men det er også sagt på mange vis i Skriften. Les om denne menneskesønnen, og hva som skjer her: "Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for Ham. Og det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne." Men Gud - den ene Israels Gud - sier jo: "Jeg gir ikke noen annen min ære" (Jes. 42,8). Altså må denne menneskesønnen, som vi leser om her, være Ham selv. Gud har virkelig gjestet denne jord som et menneske, og nå tar Han over riket, som menneske. Det er dette vi hører om, når Jesus sier: "Jeg og Faderen er ett" (Joh. 10,30). Her er det altså forutsagt hos Daniel, at Gud skulle åpenbares som en menneskesønn, - for den som var i stand til å se det! Begynner du å se Jesus nå? Gaven! - som Paulus betegner som: Guds "usigelige gave!" (2 Kor. 9,15). Paulus så hvor ufattelig stort dette var, slik at han innså, at det var usigelig! - ord kunne ikke dekke det.

Det kjempes om så mangt også i våre dager, - men det en fremfor alt skulle kjempe for og våke over, - det er, at dette evangelium blir bevart klart og reint. For det er inngangen til det riket som ikke rystes og ikke forgår - og det er grunnvollen og grunnloven i dette riket, - og det er det innbyggerne i dette riket eter og drikker, og altså lever av, - og uten dette er det ikke noe rike, ikke noen frelse, ikke noe samfunn med Gud, og ikke noen tjeneste.
Hvor fører din strid deg hen? Er det Jesus som blir stadig større for deg, eller er det "saken," eller er det du? Fører du en strid, hvor du blir en stadig mer fullkommen kristen? - eller er det målet for din strid? Jeg skal ikke komme med mange råd, men bare stille det spørsmål: Hvor blir Jesus av? Eller: Hvem er Han for deg? Er Han bare en som fyller våpenet ditt med nytt krutt (kraft), eller er Han din tilflukt i al din nød og sorg?

Vet du hva jeg ser i disse vers hos Daniel? Jeg ser Ham som har vunnet meg det evige rike. Det er jo Jesus, din broder - Han som tok din plass! Han behøvde jo ikke å vinne dette for sin egen del - Han hadde jo del i det fra evighet av. Altså måtte det være for din skyld!
Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud" (Joh. 20,17). Og det er nettopp hva jeg har gjort her og nå! - dette er hva Jesus har kjøpt deg, - og som vi leser hos profeten Daniel: "Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se – en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for Ham. Og det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne" (v.13-14).
Men hvis du vil nå frem på en annen vei, enn den som Gud har utvalgt, - nemlig troens vei, da går du tapt!

For ditt er riket
og makten
og æren
i evighet. Amen.