Jesu fødsel

Mt. 2, 1- 12.

1. Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. 2. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så Hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe Ham. 3. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. 4. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: 5. Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mit folk Israel. 7. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8. Så sendte ham dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. 9. Da de hadde hørt hva kongen sa, drog de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. 10. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. 11. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de sine skrin og bar frem gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.

 

Herodes den store - en tvers igjennom grusom tyrann. Sånne noen har verden måttet drages med gjennom hele historien.
Du finner den første utpregete av sorten i Lamek, Kains etterkommer i 1 Mos.4, "Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør min røst, Lameks hustruer, lytt til min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, en gutt for hver skramme jeg får. For hevnes Kain sju ganger, da skal Lamek hevnes syttisju ganger."
Ingen tvil om hvem avguden er her - Lamek selv!
Kain skulle hevnes sju ganger, Lamek ville hevnes syttisju ganger. Tenk da på Peter som kom til Jesus og spurte om sju ganger var tilstrekkelig å tilgi sin bror, hvorpå Jesus svarer: "Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!" (Mt.18,22). Hvilken forskjell i ånd, og sinnelag!

Av denne onde Lameks ånd var også Herodes. For å verne om sin egen person og stilling gikk han ikke av veien for det forferdelige barnemord i Rama (Mt.2,16) - det som vi har vårt uttrykk: Ramaskrik etter - og det i den hensikt å komme til livs den som Gud hadde sendt til verden. Ingen tvil om hvems ånd Herodes var av.
Djevelen sier noe til Jesus under fristelsen i ørkenen som vi skal merke oss i denne sammenheng: Han viser til alle verdens riker og deres herlighet, og sier: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg" (Mt.4,9). Han er denne verdens fyrste (Joh.16,11). Tilbudet som Jesus forkastet tar Herodes og hans like imot med begjærlighet, selv om det bare er en smule stykke land. Makt og påfølgende maktmisbruk er djevelens vis.
Tenk da for en lykke for oss mennesker at den saktmodige og ydmyke Jesus, står frem og forsikrer: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord" (Mt.28,18). Se bare på Herodes og hans jernhånd, og forestill deg vår skjebne om det ikke var slik! Om ikke djevelen var en slagen fiende, og hans overmann het Jesus Kristus, lammet som gav seg selv for våre synder! Har du ikke noe å takke for også i dag?

Herodes var en antikrist!
I den siste tid skal menneskene i sin alminnelighet inntas av en slik ondskap at de skal hylle og tilbe en slik djevelens utsending, og ved ham djevelen selv, og hans gjerninger. Endelig får djevelen den hyllest og tilbedelse fra mennesket, som han har higet etter siden skapelsens tid. Men bare for en kort tid, og bare ved all løgnens makt og tegn og under (2 Tess. 2,9).
Som Jesus har vunnet sine tilbedere ved sannhet, vinner djevelen sine ved løgn og bedrag. Ved skinn!
Men også midt i denne tid, hvor djevelen synes å triumfere, står Jesu ord fast: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord!"

Herodes var en fyrste, en konge, med soldater som adlød hans minste vink, men kom han Jesusbarnet til livs, slik som han inderlig ønsket? Nei, det var en som var større enn ham som sørget for det. En som kjente alle Herodes' tanker og planer. Og ikke lenge etter lyder det: "Men da Herodes var død!" (v.19). En dag, en kveld eller en natt, midt i, og midt imot Herodes' planer, kom en ubuden gjest til ham og sa: "Nå kreves din sjel av deg!" Hvor var nå Herodes' makt? Hva hjelp var det hæren hans nå? Hvem kunne stille opp imot denne utsending? Å du, om vi måtte våkne opp i tide! Det er Gud som råder!
Og mens makken tok seg av Herodes, forberedtes Jesu gjerning i Israel, helt i samsvar med Guds klokke.

De kalles vismenn, disse som kom fra Østerland. Og det kalles de med rette etter Guds ord: "Å kjenne den Hellige er forstand" (Ordsprk. 9,10). de la ut ifra sitt land - ut på en lang reise - noe som kunne være både en farlig og strabasiøs sak den gang. Og det hadde én årsak: "vi Hans stjerne i Østen," og én hensikt: "og er kommet for å tilbe Ham" (v.2).
Hvor ofte har ikke vi problemer med å komme opp av godstolen og av sted på møte, enda når vi vet at det er Guds ord som tales der, i sannhet!
De så! Stjernen kom til dem slik som ordet kommer til deg. Følger du det, vitnesbyrdet om Jesus, slik som de fulgte stjernen, så får du også oppleve hva de fikk oppleve: "De gikk inn i huset, og fikk se barnet" (v.11). Merk deg hva som står her: Den "gikk foran dem inntil..." (V.9).
"Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg," sier Job i kap. 42,5. Hva ryktet meldte hadde maktet å frembringe en uklanderlig, rettskaffen og gudfryktig mann - Job! (Se Job 1,1). Og det er fint. Job gjorde mye godt, leser vi. Men, himmelen fylles ikke av slike! Himmelen fylles av arme og elendige - slik som også Job ble - som ser barnet og tilber det. "For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt" (Luk.19,10).
Vi skal stanse, og bli stille for, konsekvensen av slike ord. For Jesus tilføyer ikke: "og for det som ikke var fortapt!" Denne er det vismennene kommer til Israel for å tilbe, og denne er det Herodes vil til livs. Du ser han brydde seg mindre med yppersteprestene og folkets skriftlærde. Selv om han nok ikke syntes særlig om dem - slike har en særlig nese for hykleri, da de selv er så bevandret i løgn og bedrag - så fikk de være i fred med sin forkynnelse og skriftutleggelse.
Men så snart Jesus var født, brøt det ut uro i djevelens rike, og han søkes rammet ved djevelens representant og tro tjener Herodes. Det lykkes ikke, og snart etter er også Herodes død. Det er djevelens lønn. Han hadde dødens velde, sier Hebr.2,14. M.a.o. dødens fyrste! Noen annen lønn har han aldri hatt å gi. Det fikk også Herodes erfare! Men sånn er det ikke nå lenger. Også her seiret Jesus! Livets fyrste! Det er ikke døden som har siste ordet lenger.

De bar frem gaver til barnet, Gaver som vitnet om det. Konge, prest og profet. Gull. røkelse og myrra. står det (v.11). Å, hvor lite vi stanser opp for, hvem denne Jesus vi bekjenner i virkeligheten er! Kongenes konge og Herrenes Herre!

Vismennene lot seg ikke anfekte av det ringe leie, og den fattige, enkle familie. De bar frem sine gaver, og tilbad.
Hva med oss! Alt som er falskt og menneskebasert synes å gå frem i dag, mens sann kristendom får stadig trangere kår, og tar seg temmelig puslete ut i forhold til det prangende verden - det kjødelige menneske - synes om.
Hva med om det var som på Noas tid? Da var de åtte stykker igjen i hele verden! Men Gud var Gud også da, og det viste seg da tiden var inne.

"Stjernen ble stående over stedet der barnet var," leser vi (v.9b). All sann forkynnelse, ethvert sant  vitnesbyrd, all sann veiledning fører til - blir stående over - Ham! barnet som gikk frem til kors, lidelse og død for våre synders skyld.
Stjernen var sendt av Gud, og hadde derfor én eneste hensikt, å lede dem til Jesus - til deres frelse.
Hør hvordan Elias Blix forkynner i salmen: "Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde." Hva for et "ljos" er det tale om da? Frelselyset, som Simeon i templet vitnet om: "...et lys til åpenbaring for hedningene" (Luk. 2,32), nemlig Jesus selv!

Går dette lyset tilbake, så er det mørket som går frem, om det sysler aldri så mye med "kristendom." For all ting tyder på at det sysles mye med det, i den siste tid, sikkert både "liberal" og "konservativ" "kristendom," men Skriften kaller det "Gudfryktighets skinn" (merk: Satans (løgnens) egenskap i dette), men fornektelse av kraften (2 Tim.3,5). Det synes å skulle bli en tid uten egentlig tro!

Det var ikke noe skinn vismennene kom til, men den sanne Guds Messias, som stjernen hadde lovt. "For vi så Hans stjerne i Østen" (v.2).
Ikke en eller annen mystisk stjerne, nei, Hans stjerne!
Sånn også når du sitter ned med en Bibel i hånden. Ikke et mystisk religiøst budskap, men Hans ord, og ordet om Ham.
Du husker - "den (stjernen) kom og ble stående over stedet der barnet var" (v.9). Slik har Gud også sendt sitt ord til vårt land, til deg, for at du skulle finne Jesus, din frelse!
Rettere blir det vel å si at Ordet, er Jesus, som den dag i dag går omkring iblant oss for å lete, og finne!

Vi har óg en ledestjerne,
Og når vi den følger gjerne,
Kommer vi til Jesus Krist.