Jesu fødsel
Mt. 2, 1- 12.
1. Da Jesus var født
i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland
til Jerusalem. 2. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så
Hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe Ham. 3. Da kong Herodes hørte
det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. 4. Han samlet alle
yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle
bli født. 5. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
5. Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For
fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mit folk Israel. 7. Da
kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da
stjernen hadde vist seg. 8. Så sendte ham dem til Betlehem og sa: Gå av sted og
spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at
også jeg kan komme og tilbe det. 9. Da de hadde hørt hva kongen sa, drog de av
sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom
og ble stående over stedet der barnet var. 10. Og da de så stjernen, ble de over
all måte glade. 11. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor,
og de falt ned og tilba det. Så åpnet de sine skrin og bar frem gaver til
barnet: gull, røkelse og myrra. 12. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke
skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.
Herodes den store - en
tvers igjennom grusom tyrann. Sånne noen har verden måttet drages med gjennom
hele historien.
Du finner den første utpregete av sorten i Lamek, Kains etterkommer i 1 Mos.4, "Lamek
sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør min røst, Lameks hustruer, lytt til min
tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, en gutt for hver skramme jeg
får. For hevnes Kain sju ganger, da skal Lamek hevnes syttisju ganger."
Ingen tvil om hvem avguden er her - Lamek selv!
Kain skulle hevnes sju ganger, Lamek ville hevnes syttisju ganger.
Tenk da på Peter som kom til Jesus og spurte om sju ganger var tilstrekkelig å
tilgi sin bror, hvorpå Jesus svarer: "Ikke sju ganger, sier jeg deg, men
sytti ganger sju!" (Mt.18,22). Hvilken forskjell i
ånd, og sinnelag!
Av denne onde Lameks
ånd var også Herodes. For å verne om sin egen person og stilling gikk han ikke
av veien for det forferdelige barnemord i Rama (Mt.2,16)
- det som vi har vårt uttrykk: Ramaskrik etter - og det i den hensikt å komme
til livs den som Gud hadde sendt til verden. Ingen tvil om hvems
ånd Herodes var av.
Djevelen sier noe til Jesus under fristelsen i ørkenen som vi skal merke oss i
denne sammenheng: Han viser til alle verdens riker og deres herlighet, og sier:
"Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg"
(Mt.4,9). Han er denne verdens fyrste
(Joh.16,11). Tilbudet som Jesus forkastet tar Herodes og hans like
imot med begjærlighet, selv om det bare er en smule stykke land. Makt og
påfølgende maktmisbruk er djevelens vis.
Tenk da for en lykke for oss mennesker at den saktmodige og ydmyke Jesus, står
frem og forsikrer: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord"
(Mt.28,18). Se bare på Herodes og hans jernhånd, og
forestill deg vår skjebne om det ikke var slik! Om ikke djevelen var en slagen
fiende, og hans overmann het Jesus Kristus, lammet som gav seg selv for
våre synder! Har du ikke noe å takke for også i dag?
Herodes var en
antikrist!
I den siste tid skal menneskene i sin alminnelighet inntas av en slik ondskap at
de skal hylle og tilbe en slik djevelens utsending, og ved ham djevelen selv,
og hans gjerninger. Endelig får djevelen den hyllest og tilbedelse fra
mennesket, som han har higet etter siden skapelsens tid. Men bare for en kort
tid, og bare ved all løgnens makt og tegn og under (2
Tess. 2,9).
Som Jesus har vunnet sine tilbedere ved sannhet, vinner djevelen sine ved
løgn og bedrag. Ved skinn!
Men også midt i denne tid, hvor djevelen synes å triumfere, står Jesu ord fast:
"Meg er gitt all makt i himmel og på jord!"
Herodes var en fyrste,
en konge, med soldater som adlød hans minste vink, men kom han Jesusbarnet til
livs, slik som han inderlig ønsket? Nei, det var en som var større enn ham som
sørget for det. En som kjente alle Herodes' tanker og planer. Og ikke lenge
etter lyder det: "Men da Herodes var død!" (v.19).
En dag, en kveld eller en natt, midt i, og midt imot Herodes' planer, kom en
ubuden gjest til ham og sa: "Nå kreves din sjel av deg!" Hvor var nå Herodes'
makt? Hva hjelp var det hæren hans nå? Hvem kunne stille opp imot denne
utsending? Å du, om vi måtte våkne opp i tide! Det er Gud som råder!
Og mens makken tok seg av Herodes, forberedtes Jesu gjerning i Israel, helt i
samsvar med Guds klokke.
De kalles vismenn,
disse som kom fra Østerland. Og det kalles de med rette etter Guds ord: "Å
kjenne den Hellige er forstand" (Ordsprk. 9,10).
de la ut ifra sitt land - ut på en lang reise - noe som kunne være både en
farlig og strabasiøs sak den gang. Og det hadde én årsak: "vi så Hans
stjerne i Østen," og én hensikt: "og er kommet for å tilbe Ham"
(v.2).
Hvor ofte har ikke vi problemer med å komme opp av godstolen og av sted på møte,
enda når vi vet at det er Guds ord som tales der, i sannhet!
De så! Stjernen kom til dem slik som ordet kommer til deg. Følger du det,
vitnesbyrdet om Jesus, slik som de fulgte stjernen, så får du også oppleve hva
de fikk oppleve: "De gikk inn i huset, og fikk se barnet"
(v.11). Merk deg hva som står her: Den "gikk foran dem
inntil..." (V.9).
"Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett
deg," sier Job i kap. 42,5. Hva ryktet meldte hadde maktet å frembringe
en uklanderlig, rettskaffen og gudfryktig mann - Job! (Se Job
1,1). Og det er fint. Job gjorde mye godt, leser vi. Men, himmelen
fylles ikke av slike! Himmelen fylles av arme og elendige - slik som også Job
ble - som ser barnet og tilber det. "For Menneskesønnen er kommet for å
søke og frelse det som var fortapt" (Luk.19,10).
Vi skal stanse, og bli stille for, konsekvensen av slike ord. For Jesus
tilføyer ikke: "og for det som ikke var fortapt!" Denne er
det vismennene kommer til Israel for å tilbe, og denne er det Herodes vil
til livs. Du ser han brydde seg mindre med yppersteprestene og folkets
skriftlærde. Selv om han nok ikke syntes særlig om dem - slike har en særlig
nese for hykleri, da de selv er så bevandret i løgn og bedrag - så fikk de være
i fred med sin forkynnelse og skriftutleggelse.
Men så snart Jesus var født, brøt det ut uro i djevelens rike, og han søkes
rammet ved djevelens representant og tro tjener Herodes. Det lykkes ikke, og
snart etter er også Herodes død. Det er djevelens lønn. Han hadde dødens
velde, sier Hebr.2,14. M.a.o. dødens fyrste! Noen annen lønn har han
aldri hatt å gi. Det fikk også Herodes erfare! Men sånn er det ikke nå lenger.
Også her seiret Jesus! Livets fyrste! Det er ikke døden som har siste
ordet lenger.
De bar frem gaver til barnet, Gaver som vitnet om det. Konge, prest og profet. Gull. røkelse og myrra. står det (v.11). Å, hvor lite vi stanser opp for, hvem denne Jesus vi bekjenner i virkeligheten er! Kongenes konge og Herrenes Herre!
Vismennene lot seg ikke
anfekte av det ringe leie, og den fattige, enkle familie. De bar frem sine
gaver, og tilbad.
Hva med oss! Alt som er falskt og menneskebasert synes å gå frem i dag, mens
sann kristendom får stadig trangere kår, og tar seg temmelig puslete ut i
forhold til det prangende verden - det kjødelige menneske - synes om.
Hva med om det var som på Noas tid? Da var de åtte stykker igjen i hele verden!
Men Gud var Gud også da, og det viste seg da tiden var inne.
"Stjernen ble stående
over stedet der barnet var," leser vi (v.9b).
All sann forkynnelse, ethvert sant vitnesbyrd, all sann veiledning fører til -
blir stående over - Ham! barnet som gikk frem til kors, lidelse og død
for våre synders skyld.
Stjernen var sendt av Gud, og hadde derfor én eneste hensikt, å lede dem til
Jesus - til deres frelse.
Hør hvordan Elias Blix forkynner i salmen: "Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde." Hva for et "ljos" er det tale om da? Frelselyset,
som Simeon i templet vitnet om: "...et lys til åpenbaring for hedningene"
(Luk. 2,32), nemlig Jesus selv!
Går dette lyset tilbake, så er det mørket som går frem, om det sysler aldri så mye med "kristendom." For all ting tyder på at det sysles mye med det, i den siste tid, sikkert både "liberal" og "konservativ" "kristendom," men Skriften kaller det "Gudfryktighets skinn" (merk: Satans (løgnens) egenskap i dette), men fornektelse av kraften (2 Tim.3,5). Det synes å skulle bli en tid uten egentlig tro!
Det var ikke noe
skinn vismennene kom til, men den sanne Guds Messias, som stjernen
hadde lovt. "For vi så Hans stjerne i Østen" (v.2).
Ikke en eller annen mystisk stjerne, nei, Hans stjerne!
Sånn også når du sitter ned med en Bibel i hånden. Ikke et mystisk religiøst
budskap, men Hans ord, og ordet om Ham.
Du husker - "den (stjernen) kom og ble stående over stedet der barnet
var" (v.9). Slik har Gud også sendt sitt ord
til vårt land, til deg, for at du skulle finne Jesus, din frelse!
Rettere blir det vel å si at Ordet, er Jesus, som den dag i dag går omkring
iblant oss for å lete, og finne!
Vi har óg en
ledestjerne,
Og når vi den følger gjerne,
Kommer vi til Jesus Krist.