På ditt ord!

Luk. 5, 1 - 11

1. Så skjedde det at folket trengte seg sammen om Ham for å høre Guds ord. Og Han stod ved Gennesaret-sjøen 2. Da så Han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem, de holdt på å skylle garnene. 3. Han gikk da ombord i en av båtene, som til hørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land. Og Han satte seg og lærte folket fra båten. 4. Da Han sluttet å tale, sa Han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst! 5. Simon svarte og sa til Ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. 6. De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnene holdt på å sprenges. 7. De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. 8. Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann! 9. For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått. 10. Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker. 11. De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte Ham.

"Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noen sinne forgå," sier Jesus i Mt. 24,35.

Guds ord blir sett på som svakt og usikkert av mennesker i denne verden, og derfor satser da også de fleste på det som hører denne verden til, for det er likesom mer trygt og "håndfast." Dette gjelder jo også de fleste "troende." Man satser så mye på det denne verden kan tilby, og samler seg etter hvert så store skatter av forskjellig slag i denne verden, at det å gjøre som disiplene her; "...og de forlot alt og fulgte Ham," blir en umulighet. Jesus sier i Luk. 14,33: "Slik kan ingen være min disippel (les kristen) uten at han oppgir alt sitt eget." Alt!

Det er altså, ifølge Jesu egne ord, umulig å være en kristen om en har noe eget. Det betyr ikke å ikke kunne inneha noe, men at det en eventuelt innehar, må være oppgitt i forhold til det som har med Guds rike å gjøre. Du kan utvise stor kløkt og dyktighet i arbeidet ditt, men idet du har den tro at denne kløkt og dyktighet også er anvendelig i Guds rikes sak, har du nettopp noe eget, og du kan ikke være en Jesu disippel. Her disponeres det nok utrolig mye feil innenfor kristen virksomhet i dag. Derfor ser vi vel også så lite sann frukt av all virksomheten, det har mer preg av et slitsomt arbeid vi må opprettholde.

Det var annerledes for noen årtier tilbake, da enkle lekmenn reiste omkring, så enkle og fattige i seg selv at de måtte rope til Gud om et budskap. De hadde bare Guds ord å stole på, det budskap som hadde blitt dem selv til frelse.

Jesus, her som ellers, så snur Han alt på hodet for oss, det er Hans ord som er det sikre og faste, det som ikke forgår, mens det som er på jord, ja jorden selv, skal forgå. Vi satser altså helt feil, og årsaken er vantro og tro. Vantro i forhold til Guds ord, og tro på ens eget.
Vi for står at det må en omvendelse til for mennesket. En omvendelse så dyp og gjennomtrengende at mennesket selv ikke er i stand til å gjennomføre den. Miste troen på alt sitt eget, og sette sin lit til Hans ord alene. Får du det til? "Omvend meg du, så blir jeg omvendt," heter det i Jer. 31,18. "Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren," sier Han ved Jesaja, og gir straks begrunnelsen: "For mine tanker er dere tanker og deres veier er ikke mine veier" (Jes.55, 7-8).

Peter gjør det helt rette i teksten vår, uten at han nok er klar over det selv på dette tidspunkt. Peter har ikke fått noen opplæring i hvordan! han skal tro rett, som vi dessverre ser så mye av i dag. Som vi ser, så så han mørkt på selve saken; "...vi har strevd hele natten, og ikke fått noe." (Kan hende mang en kristen virksomhet må si det samme, og løsenet ligger vel i dett "vi."). Og så sier han det forløsende, det som er en dyp hemmelighet for alt kjød, og som vi bare får et glimt inn i nå og da; "Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene" (v.5b). Det er ordet som ikke forgår! Dette veldige underet kunne ikke ha skjedd, om så hele Israel hadde samlet seg i bønn. Men p.g.a. ordet som var talt: "Legg ut på dypet og kast ut..." (v.4). Vi fester gjerne oppmerksomheten om vår egen evne til å tro. Derfor blir fokus rettet på hvor intenst! vi kan tro, hvor mange vi kan samle i bønn o.l. Men hvis bare en mann tror ordet, så er det nok. "Et rettferdig (dvs. troende) menneskes bønn har stor kraft og virkning" (Jak.5,16).

Disse ting får jeg visst ikke til, må du kan hende ofte innse og bekjenne. Det er aldri noe dårlig utgangspunkt innfor Herren, for Han sender ikke den fattige tomhendt bort, men metter den hungrende med gode gaver (Luk. 1,53).

Kristenlivet er ikke noe du skal få til, det er en uforskyldt nådegave. derfor er forutsetningen at alt ditt eget er oppgitt, det vil ellers ikke kunne fungere. Det er altså det mennesket mener seg å ha som i første rekke stenger det ute fra Guds rike.

Vi skal også legge merke til hva dette underet avstedkom hos Peter og de andre som så det: "For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham" (v.9). Redsel! Og i den redsel som nettopp det hellige avstedkommer p.g.a vår synd, ser Peter et fullstendig vrengebilde av Jesus, og taler derfor over seg. "Herre, gå fra meg!" (v.8b).

Det må ropes ut til enhver som går nedtynget, nedbøyd og anklaget i sin samvittighet p.g.a. ens synd: "Jesus kom ikke for å dømme deg for din synd, men for å bringe deg tilgivelse. Men denne frykt (redsel), så lenge den får råde grunnen, så skjer nettopp det samme som vi ser hos Peter her; den støter Jesus fra seg. Den er i seg selv, et synlig bevis på, at du ennå ikke har fått det rette syn på Jesus, for den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, som Johannes uttrykker det i sitt brev (1 Joh. 4,18a). Og Jesus er nettopp åpenbaringen av den fullkomne kjærlighet. Guds kjærlighet!

Så i stedet for å holde deg sky på avstand fordi du føler deg så uverdig og syndig p.g.a. dine mange og gjentatte fall kan hende, så fly rett til Ham; gjør det på Hans ord! Saken ser meget dårlig ut, jeg har strevd hele natten og ikke fått (til) noe, "men på ditt ord, Herre!"  "Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men for å kalle syndere" (Mt. 9,13). Hører du det?

Dette hadde Peter ennå ikke hørt, der han lå skjelvende i redsel ved Jesu føtter og ba Ham om å gå fra seg, ellers så hadde han ikke oppført seg så bakvendt i forhold til det som var Guds vilje. Gud "sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham" (Joh. 3,17). Ved Ham!

"Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke!" (v.10b). Å dette salige; Frykt ikke! Det er jo selve evangeliet åpenbart! For hvordan kan Gud si til en syndig mann; Frykt ikke? Svaret finner du på Golgata, hvor Han bærer alt ditt.

Det var en som var villig å dø i mitt sted
For at jeg skulle leve ved Ham
Og til korset Han gikk hvor Han kjøpte meg fred
Da Han sonet min synd det Guds Lam.