Nåden alene!
Gal. 1, 6 - 9
6. Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere
ved Kristi nåde, til et annet evangelium, 7. skjønt det ikke finnes noe annet –
det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8. Men
selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium
enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! 9. Som vi før har sagt, så sier
jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har
mottatt, han være forbannet!
Ja, menneskenaturen er virkelig en ustadig ting; og vi er så hjelpeløst gitt hen
til den.
Vi kjenner jo til det berømte eksemplet fra Jerusalem, hvor de samme
mennesker roper: "Hosianna!" den ene dagen og like etter: "Korsfest! Korsfest!"
over samme mannen. Og det var ikke mannen som hadde forandret seg.
Som Paulus må minne disse galaterne om også, at det evangelium som dere ble
frelst ved, det har ikke forandret seg! - altså må det ha skjedd noe med
dere!
Og det evangelium som de var blitt frelst ved, det kaller han her ganske enkelt:
Kristi nåde (v.6).
Og det er jo underlig da, når de virkelig hadde opplevd å bli tatt imot og komme
inn i et levende samfunn med Gud, nettopp ved denne Kristi nåde; at de i det
hele tatt skulle kunne komme på den tanke, at det nå krevdes noe mer. Det
som har dette i seg, at det bringer deg i samfunn med Gud, det må da være nok! -
en gang for alle!
Men nå var det
altså ikke bare dette, at de i det hele tatt ble inntatt av denne tanke etter
hvert, som om ikke det var ille nok, men det skjedde også så snart. Slik
at Paulus må si: "Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham
som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium"
(v.6).
Jeg undrer meg!
For disse galaterne hadde ikke bare sluttet seg til noen læresetninger, som de
da skulle prøve å holde fast ved etter beste evne, - nei, de hadde virkelig
opplevd den nådige og frelsende Gud, gjennom det ord som Paulus forkynte dem,
slik at han (Paulus) vitner sånn om det: "Dere vet jo at det var på grunn av
skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere.
Og enda mitt kjød* kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke.
Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv. Hvor dere den gang
priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrd at hadde det vært mulig, så
hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem"
(Gal. 4,13-15).
Skal si evangeliet hadde nådd inn! Tenk å ville rive ut sine øyne og gi ham dem,
om det var mulig! Hvordan kan dere da vende dere bort fra det, så snart? Og vi
taler jo om det: evangeliet; - men hva innebærer det å vende seg seg fra
det? Jo, den som vender seg fra det, fra evangeliet, fra Kristi nåde, han vender
seg fra Ham!
Og det slår Paulus så klinkende klart fast for dem, med en gang: Dere skal være
klar over, hva dere nå har gjort: "Jeg undrer meg over at dere så snart vender
dere bort fra Ham" (v.6a).
Du skal altså ikke bare få lov til å tro Kristi nåde, som din frelsesvei helt
frem, men det finnes ingen annen. Idet du vender blikket bort ifra Kristi nåde,
til noe annet, så stiger du i virkeligheten ut av "båten" og vil gå på sjøen i
egen kraft. Hør hva Paulus forkynner: "Dere er skilt fra Kristus, dere
som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden"
(Gal. 5,4).
Slik tenker ikke vi om dette; vi tenker at dette må da være noe positivt, dette
at vi vil gjøre noe mer ut av det. Jesu vitnesbyrd til deg, det siste Han
uttalte her i sitt jordeliv, det var jo ordet: Fullbrakt! - og går det
an å legge noe til det som er fullbrakt? - hva skulle så det være? Det er jo en
meningsløshet, å legge noe til et fullbrakt verk.
Når du tror, at det også kreves noe av deg, at også du må være slik eller slik i
tillegg; da viser du jo bare med det, at du egentlig ikke tror dette:
Fullbrakt! fra Jesu lepper! Du tror ikke at Kristi nåde er nok! Men det var
altså det Paulus forkynte galaterne, og det hadde brakt dem inn i
det salige samfunn med Herren selv.
De som hadde vært hedninger, uten Gud og uten håp i verden, hadde plutselig fått
adgang til selve himmelens helligdom, hvor de kunne gå innfor gud som innfor en
far. Og det eneste kriteriet var, at de gikk inn dit på en annens
regning. I alt skulle de få regne med en annens gjerning. Har Han gjort
det tungt for deg? - kan du hevde det? Og denne gjerning, som du altså skal få
regne med, dens fullkommenhet viste seg nettopp i, at de fikk samfunn med Gud
ved den. Så altså, på denne gjerning kunne de gå trygt gjennom livet og
inn i evigheten - og til overmål; denne gjerning er en fullført gjerning!
M.a.o. noe som har skjedd! Du kan snakke om at Han har satt våre føtter
på en klippe! Og det er altså ikke noe annet evangelium, Han har å forkynne deg
deg i kveld.
Hør hva som hviler over meg, om jeg skulle finne på det: "Om noen forkynner dere
et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!"
(v.9).
Ja, han sier endatil: "Selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne
dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!"
(v.8).
Selv om vi, - sier han Altså: selv om jeg, Paulus, kom tilbake til dere
siden, og forkynte et annet evangelium, enn det dere først fikk del i frelsen
ved, ja, så skal jeg være forbannet. For det evangelium dere fikk del i frelsen
ved, det er Guds evangelium; og det har ikke jeg eller noen annen
skapning lov til å røre ved. Og det har altså bevist seg for dere å være Guds
evangelium, rett og slett ved at dere fikk del i frelsen ved det. Og dette Guds
evangelium er altså Kristi nåde!
Da Jesus ropte ut sitt: Fullbrakt! - på Golgata, da ropte Han: Nå har jeg
fullendt løpet som var lagt opp for meg; nå har jeg i mitt liv tilfredsstilt
alle Guds krav til mennesket i menneskets sted, og når jeg nå utånder, så har
jeg sonet all verdens synd! Og dette: Fullbrakt! var jo ikke bare et rop ut i
luften! - det har jo en adresse! - noen skulle høre det - og den som skulle høre
det, det var du! Når du hører Jesu ord: "Det er fullbrakt!" - så skal du
føye navnet ditt til, for det er jo for deg Han har fullbrakt det. Han trengte
det ikke selv; Han hadde ingen synd, Han var ikke utestengt fra himmelen, Han
behøvde ikke å skaffe seg noen rettferdighet. Men du trengte det! Og nå
har du fått det! Det er det evangelium Han forkynner deg i dag. Ikke at du
skal få det, men at du har fått det. Men det er altså gitt deg i
Ham!
"Jeg undrer meg
over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere ved Kristi nåde,
til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet"
(v.6-7a).
Det er i tilfelle bare et fantasiprodukt altså, uten noe hold i virkeligheten.
Det eneste virkelige evangelium, ved hvilket vi blir frelst, det er Kristi
nåde, åpenbart oss i Hans stedfortredende liv og død.
Hør hva Jesus sier ute ved Jordan, da døperen vegrer seg for å døpe Ham: "La det
nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da
lot han det skje" (Mt. 3,15).
Er det ikke vi som skal gjøre det da? - ved Guds hjelp. Nei, her står altså Han,
som er kommet for å fullføre all rettferdighet! Da skjønner du hva Hans
fullbrakt! innebærer.
Som en eldre dame et sted, uttrykte det, da evangeliet gikk opp for henne: "Jeg
ble arbeidsledig," sa hun. Alt var jo gjort!
Men tror du, at du dermed blir helt uten gjerninger? - det er jo det fariseeren i oss, og om oss er så livende redd for, nettopp fordi han har sitt håp i egne gjerninger; - men nei, om dette evangelium virkelig begynner å gå opp der inne i hjertets dyp, så er det første som skjer, glede i Gud, takk og lovprisning til Ham, - og så får du trang til å prate om det, fortelle det til andre, bringe det videre, - ja, om det virkelig får skinne der inne, så blir du endatil oppfinnsom i ditt ønske om å bringe det ut! Men du ser, det følger på evangeliet, fordi du ser at du i evangeliet, alt har fått hele lønnen utbetalt, uten å ha beveget en finger for det; - det går ikke foran evangeliet i et forsøk på å oppnå lønn, ved noe av ditt eget.
Det står om denne
striden for å holde evangeliet rent og uplettet imot disse såkalte judaistenes
angrep, også i Ap.gj. 15, - og les gjerne hele det kapittelet igjennom ved
anledning - det er om apostelmøtet i Jerusalem. Vi skal bare stanse ved noe her:
"Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir
omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst" (Ap.gj.
15,1).
Det var foranledningen for apostelmøtet. Disse var det som også hadde infiltrert
galatermenigheten. Og hør hvordan det endte, og det er en apostels ord, -
det vil altså si, at det egentlig ikke er Peter som taler til deg nå, men
Herren selv - så du kan trygt ta imot det; - det er ditt; - og hva sier Han så
til deg nå?: "Da det nå oppstod et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til
dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så
hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud, som
kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom
oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også
deres hjerter. Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke
som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir
frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de"
(Ap.gj. 15,7-11).
Har så du og jeg tenkt å bli frelst på noen annen måte? Dersom Gud selv har
vitnet, at det er ved Herren Jesu nåde, hva er det da som får deg til å tenke,
at det skulle være noe ved deg? - det er iallfall ikke Guds Ånd! - for hva
vitner Guds Ånd om deg og ditt?: Det ble naglet til korsets tre med Ham! Så
mye var det verd i denne striden!
Har Han vitnet, at det er ved Jesu gjerning, ja, så er det jo ikke noe mindre
enn en stor frekkhet, å komme dragende med noe eget. Klarere kan du jo ikke si,
at du ikke tror evangeliet, enn ved å komme med egen gjerning.
Til og med apostelen Peter sier til deg i dag: "Heller ikke jeg ble frelst på
noen annen måte! - det var ved Herren Jesu nåde!"
Lenger ute i
brevet til galaterne, så skriver apostelen: "Uforstandige galatere! Hvem har
forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!"
(Gal. 3,1).
Ja, men hva da med min egen gjerning god eller ond? Slik utrykker apostelen det:
"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i
meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som
elsket meg og gav seg selv for meg" (Gal.
2,20). Se, alt er blitt nytt!
(2 Kor. 5,17).
.
Om noen meg nå spørre vil,
Om grunn til salighet,
Og om det hører mere til,
Som jeg bør have med
Foruten Jesu sår og blod,
Som Han for verden flyte lot,
Jeg svarer med et freidig mot:
Min grunn er Jesu blod!