4. søndag etter pinse. (I) GUD SAVNER DEG

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem." Da fortalte han dem denne lignelsen: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort." Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet." På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Luk. 15,1-10

Nå skal vi gjøre tankeeksperiment. La oss tenke oss at du med din familie befinner seg på Balkan. Dere har flyktet fra krigen i Kosovo og nå sitter dere i en flyktningeleir. Det er mor og far og to barn. Men under flukten så skjedde det noe dramatisk. Ett av barna dine på bare fem år forsvant i tumultene og du aner ikke hvor barnet ditt nå er. Du vet ikke om det er i live eller hvor det befinner seg. Kan du som mor og far prøve å sette deg inn i den situasjonen. Det er nemlig akkurat dette flere familier Balkan opplever i disse dager. For en smerte å savne et barn du er uendelig glad i. Og for en glede nå barnet kommer til rette. Det er ikke det at de andre barna dine gjør deg glad, men det blir noe ekstra når den ene som var savnet kommer til rette. Ja, det er nesten som vi kan tro ordet når vi leser det som i teksten i dag. For den samme smerten over den ene som er kommet bort den opplever Gud, vår Far. Han kjenner på smerten over alle de barn han har mistet og derfor sier Jesus. På samme måte blir det større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (v.7) Ja, kan noen tenke seg den glede som en mor opplever i disse dager når hennes barn kommer til rette. Ja, hun elsker alle de andre barna sine, men gleden over den ene som kom til rette overskygger gleden av de andre som hun hadde hos seg. Slik er også Gud. Han har en talløs skare av barn som lever borte fra sin far og som er dypt savnet. Kan Gud være lei seg? Kan Gud savne eller sørge? Er ikke Gud hevet over slike menneskelige føleleser? Nei, på ingen måte. Husk at mennesket er skapt i Guds bilde. Det er altså en grunnleggende likhet mellom Gud og mennesket. Akkurat som mennesket kan elske, sørge og savne så kan også Gud gjøre det. For mennesket er den eneste skapning som har Guds natur, selv om denne natur ble ødelagt i syndefallet. Så Gud både lengter etter de han har mistet av dem han har skapt. Og han lengter inderlig etter oss, som en far og en mor som har mistet sitt barn, slik som så mange har opplevd i krigen på Balkan.

Kanskje er det noe eller noen du savner. Noen som er kjær for deg men som du nå ikke lenger har i din nærhet. Det er en smerte som Gud kjenner godt. Han vet om hvordan du har det. For Gud kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Han vet om den smerte det er å være skilt fra dem vi er glad i. Ja, du kjenner kanskje på smerten over noen du har mistet som du inderlig gjerne skulle hatt i din nærhet. Men tenk om du er den som er savnet av noen andre. Tenk om det er noen som har en smerte i sitt indre fordi du ikke er nær. Ja, det kan godt tenkes. Og nå kan jeg fortelle deg at Gud meget vel kan savne deg fordi du lever ditt liv borte fra ham. Kanskje er du en slik sau som er kommet bort fra den gode hyrde. Og nå leter han etter deg. Fordi han er glad i deg og savner deg. Det er jo så lett å gå seg vill her i livet. Senest for to dager siden gikk min datter seg vill inne på Vestskogen. Hun gikk inn fra Konnerud og mora måtte hente henne helt nede på Eidsfoss. Litt av en tur får en si for dere som er kjent. Men alt gikk bra. I vår tid er det så mange som roper på oss. Livet er nesten som en jungel og mange er forvirret. Hva er det rette? Hva er sannheten? Og så blir livet ikke slik en hadde tenkt og ønsket seg. Mange av de problemer menneskene sliter med i dag har sin grunn i at vi er kommet ut av en grunnleggende sammenheng vi skulle stå i. Nemlig som barn av vår far i himmelen. Når gudsforholdet blir borte, så går det veldig lett med oss som det går med et barn som mister sine foreldre. Et barn som vokser opp uten en tett og nært forhold til mor og far får en skeiv start på livet. Det viser jo erfaringen så altfor godt. Det er bare det at selv om vi er voksne så trenger vi et slikt tett og nært farsforhold til vår Far i himmelen. Når det forholdet ikke er til stede, ja om det er avvist da kan det skje at vi ender opp i villmarka billedlig talt.

Vi lever jo bare noen få år her nede på jord. Våre dager er bare et pust av en evighet. Hvordan kan vi være visere enn ham som har skapt oss og vet hva som er til vårt beste? Han vil lede oss og vise oss den vei gjennom livet som er til beste for oss. Som gir oss velsignelse, glede og gode dager. Ikke et liv uten smerte og sorg, men en som går med oss hver dag også de tunge og vanskelige dagene. La meg få dele med dere historien om Willy. Willys barndom var et sørgelig kapittel. Derfor ble livet hans så sørgelig også. Allerede som barn begynte han å stjele og til slutt endte han opp som skapsprenger med til sammen åtte år bak murene. Han hadde med andre ord gått seg vill her i livet og endt på ville veier. Siste gang han kom ut av fengslet hadde han bestemt seg. Dette forbryterlivet ville han ha en slutt på. Dermed begynte Gud å arbeide med ham og han kontaktet noen kristne venner i Kristiansand som hjalp ham. Og han ble funnet igjen. Han som var gått vill og som ikke hadde noen i livet som brydde seg om ham. Han hadde en far i himmelen som rydde seg og som fant ham. Slike eksempler fins det mange av. Du kan også bli et eksempel på en som er funnet igjen. Du trenger ikke å ha en vanskelig barndom eller ha kommet på kant med loven. Du er ganske enkelt kommet bort fra den Far er så glad i deg og som ønsker å se deg som sitt barn. Gjenopprett det farsforholdet som gikk tapt da du valgte din egen vei.

I dag er det nemlig i din makt å gjøre hele himmelen glad. For det blir glede i himmelen når en synder vender om. Og syndere det er både du og jeg. Men du kan gjøre hele himmelen glad ved å vende deg til Gud og la deg finne av ham. Han savner deg slik og ønsker å leve så nær deg som foreldre og barn lever nær hverandre.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen