2. søndag etter pinse (II) GUDSFRYKT MED NØYSOMHET 

Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. Men du, Guds mann, hold deg borte fra alt dette og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet. Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner. 1.Tim.6,6-12 

Er du redd?  Det er det mange som er.  Men Gud vil ikke at vi skal gå rundt og være redde.  Frykt ikke leser vi stadig i Guds ord.  I stedet skal vi frykte Gud.  Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning sier Paulus.  Oppfordrer Gud oss virkelig til å være redde ham?  Ja, hva er gudsfrykt?  Det er en hellig ærefrykt for Skaperen av himmel og jord.  En frykt som barer fører til noe godt.  Fordi gudsfrykten driver oss til tilbedelse og respekt for de bud og ordninger Gud har gitt oss.  Da blir det om å gjøre for oss å lyde og følge ham.  Den som ikke frykter Gud vil ikke bry seg om verken Guds ordninger eller Guds vilje.  Derimot så er det ofte en nær sammenheng mellom fraværet av gudsfrykt og nærværet av menneskefrykt.  Har du opplevd å være redd andre mennesker? 

Hvorfor skal vi være så redde for hverandre?  Menneskefrykt er ikke bare noe du kjenner på.  Det er frykten for ikke å strekke til i lag med andre.  Har du merket deg at jo mer ukjent mennesker er for deg jo mer frykter du?  De kjente og kjære er det annerledes med.  Da er du trygg. Hvem er da du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress?  (Jes.51,12)  Underforstått, dette er noe du ikke burde.  Nei, det er heller ikke nødvendig.  Du trenger å få noen brikker på plass i ditt indre.  Det er Gud du skal frykte og bare Ham. Jo mer du blir fylt av gudsfrykt, jo mindre plass blir det for menneskefrykt.  Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre noe mer.  (Luk.12,4) Et menneskets makt er begrenset.  Det er bare Gud som kan kaste i helvete.  Det er bare Ham vi har grunn til å frykte.  Å frykte Gud er å elske ham og holde hans bud. Der gudsfrykten vokser, der avtar menneskefrykten. Det bibelske menneskesynet forteller deg at du er god nok som du er og kjærligheten driver frykten ut.   Et par øyne som er fylle av frykt, vil smelte når det møter et varmt smil fra deg.  Når du frykter Gud, har du intet menneske å frykte.  Bevæpne deg med kjærlighet og tro.   Ordet forteller deg at du er en ny skapning, oppreist med Kristus, et kongebarn, dyrebar og elsket av Gud.   I hans kraft formår du alt.  Skulle du da frykte noe menneske?  Nei, det er det ingen grunn til.   

I begynnelsen av min tjeneste hendte det at jeg var litt spent når jeg sto foran en stor forsamling.  Ganske fort innså jeg imidlertid at det hele var spørsmål om øvelse.  Med litt trening forsvant fort anspentheten.  Slik er det i mange situasjoner.  Litt øvelse gjør deg trygg og i stand til å mestre det du knapt trodde du var i stand til. Å være en kristen har også mye med øvelse å gjøre.  Om du øver deg til å snakke med folk om Gud, blir det ikke lenger en overvinnelse slik som du opplever det nå.  Om du øver deg i å bruke en tid på dagen til stillhet og bønn, blir det ikke et tiltak hver gang.  Om du øver deg til å stole på Gud vil du vokse i ditt indre menneske.  Du kan også øve deg i å avstå fra frykt. Det skjer ved å legge din frykt over på Gud. I stedet for å frykte mennesker, framtiden, dårlig helse eller krig kan du ta Paulus oppfordring til deg: Øv deg heller i gudsfrykt.  (1.Tim.4,7) For gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning sier Paulus til oss i dag. Pianisten Arthur Rubinstein uttalte ved en anledning. "Om jeg lar være å øve en dag merker jeg det selv.  Om jeg lar være å øve to dager merker kritikerne det.  Om jeg lar være å øve tre dager merker hele salen det."  Denne erfaringen kan lett anvendes i troens verden.  Forsøm ikke en eneste dag å øve deg i troens skole.  Bruk dine åndelige muskler.  Da blir du åndelig sterk.  Jag etter gudsfykt sier Paulus i v. 11. Det handler om aktivt å omsette sin tro der den skal leve, nemlig i hverdagen.  Akkurat som du øver opp kroppen for å holde deg i form, kan du øve opp troen. 

Det er et engelsk ordtak som sier: Frykten banket på døren. troen åpnet.  Utenfor sto det ingen.  Og det er jo nettopp det som er saken:  Er Gud for oss, hvem er da mot oss?  (Rom.8,3)  Nei, da har du ikke noe å frykte.  Men pass på at Gud går med deg uansett hvor du går. 

Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. (v.4)  Den mørke dalen som ingen av oss kommer utenom skal ikke få deg til å frykte når Han går med. Hva for kjepp og stav er det som skal trøste oss?  Vi kan tenke oss Herrens kjepp og stav som  Herrens støtte når vi er i den mørke dalen.  Da trenger vi Hans nærvær mer enn noensinne og da opplever vi Hans nærvær mer enn noensinne.    

Frykten har en bror.  Det er bekymring.  Og om ikke annet, så er det noe som er kjent for oss alle sammen.  Bekymring for alt som tenkes kan.  Enda livets erfaring viser at 9 av 10 bekymringer er grunnløse så bekymrer vi oss og maler for oss mørke biler av fremtiden.  Det samme gjelder for bekymring. 

For svært mange mennesker er hverdagen en endeløs rekke bekymringer.  At de fleste viser seg å være grunnløse, er ikke til hinder for at man stadig på nytt bekymrer seg.  Er det ikke det ene så er det det andre.  Vår Gud, som vil oss alt som er godt, ønsker at du skal leve et liv fri fra bekymringer.  Ta imot fem gode råd i denne sammenhengen.  Det første er: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt.6,33)  Det er det grunnleggende.  Dette må på plass hos enhver kristen som vil leve etter Guds ord.  For det andre: Gled deg i Herren! Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.  (Neh.8,10)  Glede er som lys.  Den har evnen til å fortrenge mørket fra ditt sinn.  Glede gir nytt mot og ny styrke.  Er du et Guds barn, har du mye å glede deg over.  For det tredje: Glem deg selv!  Få tyngdepunktet for din oppmerksomhet bort fra deg og ditt og flytt det over på Jesus. …la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Hebr.12,1-2)  For det fjerde: Vær takknemlig!  Et takknemlig sinn har sitt fokus på alt som gjør livet lyst, godt og verdt å leve. Takk Gud under alle forhold!   (1.Tess. 5,18) Og sist men ikke minst: Kast din bekymring over på Herren!  Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.  (1.Pet.5,7) Når vi får en slik oppfordring, er det fordi Herren både kan og vil ta seg av alt det som bekymrer deg.    

Øv deg i å kast den over på Herren.  Det er namlig hva Guds ord oppfordrer oss til.  Kast all din sorg på ham for han har omsorg for dere.  Da kan du begynne i det små.  Med en liten bekymring.  Det er tross alt ingen som går inn i en forretning, kjøper et par hoppski  og setter ut for Holmenkollen.  Alle de gutta der begynte i det små.  Og så etter hvert vokste motet og ferdighetene.  Mens Guds barn finner seg til rette med å være på stedet hvil hele livet.  Slik var det ikke ment fra Guds side.  Her tales det stadig om vekst.  Så da kan du begynne med å kaste en liten bekymring over på Herren og oppleve at han tar seg av den.  Så får du mer tro og kan kaste en større bekymring over på Ham og til slutt har du vokst ut av bekymring.  

Bytt ut dine bekymringer og din frykt med gudsfrykt i stedet.  Opplev velsignelsen ved å leve i tro overgitt til Gud med sitt liv.  Hva som en skjer så er ditt liv gjemt i Herrens hender.  Det gir hvile og fred på veien til himmelen. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.  Amen.