2. Påskedag (II) FØLGENE AV OPPSTANDELSEN

Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem. Så kjenner vi ikke lenger noen bare slik mennesker gjør. Og har vi kjent Kristus slik, gjør vi det ikke lenger. Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5,14-21

Nå er vi kommet til den siste dagen i påsken. Norge har stått stille nesten en uke.  Hvorfor tar vi oss råd til å stanse opp på denne måten.  Det koster jo tross alt atskillige milliarder å la hele næringslivet stanse opp disse dagene. Jo, fordi det skjedde noe for lenge siden som fikk store konsekvenser for vårt folk. Det som skjedde fikk nokså vidtrekkende konsekvenser for oss som lever i Norge i dag.  Det fikk som konsekvens at vi fikk en kultur som var grunnlagt på et menneskesyn som innebærer at alle mennesker har like stor verdi.  Det fikk som konsekvens at hele vårt lovverk ble bygd på bibelens idealer.  Det ga oss et språk og en væremåte der hverdag og helg var knyttet opp til kirkeårets høytider fra søndagen som den hviledag Gud innsatte og til den høytid vi nå feier.  Det at Jesus sto opp fra graven for 2000 år siden har fått som konsekvens at det her på ....... er bygd et hus til over 20 millioner som vi nå er samlet i som har som formål å videreformidle dette budskap til folket som bor på dette stedet.   Da kan man jo snakke om litt av en begivenhet.  Ingen ting av alt som har skjedd i verdens historie, har fått slike vidtrekkende konsekvenser som det som skjedde i Jerusalem i denne påsken.  Er det ikke da grunn for deg også til å stanse litt opp og dvele ved dit forhold til dette budskap.  Det har nemlig også konsekvenser for ditt liv.  Ganske enkelt fordi du er et menneske skapt av Gud.  Og det er Gud som griper inn i historien og vil ha deg og meg i tale. 

Men alt dette er ytre konsekvenser av det som skjedde på påskedag.  Det som Paulus ønsker å si noe om i teksten i dag er de konsekvensene det har på det åndelige plan at Jesus sto opp fra graven. Gud grep inn i tilværelsen og gjorde noe med forholdet til oss mennesker.  Det var nemlig en stengt vei mellom mennesket og Gud.  Fordi Gud er fullkommen og mennesket er ufullkomment kunne ikke Gud ha felleskap med mennesket.  For noen år siden var jeg prest på Vestlandet. En dag skulle jeg ha konferanse på kontoret med noen folk som skulle komme østfra. Men så ble veien over fjellet stengt og de ble forhindret fra å komme Du har kanskje opplevd det noen ganger du også. Du vil aldri høre ei vegmelding på radioen som er sånn: Veien mellom mennesket og Gud er stengt og blir ikke åpnet før på lenge. En slik vegmelding vil du aldri få høre. For han som prøvde å stenge den veien han er for evig beseira og for evig er det en åpen vei mellom himmelen og Gud. Så en av konsekvensene av at Gud grep inn og lot Jesus dø og stå opp fra graven innbærer at

VEIEN TIL HIMMELEN ER ÅPNET

Det er ingen selvfølge at det skal være en åpen vei mellom mennesket og Gud.  Men nå er veien åpnet.  Og alle som vil kan få gå på den veien.  Den har himmelen som mål.  Den er riktignok smal, det er den smale vei, men den er aldri stengt og den fører deg trygt fram til himlens land. Paulus sier det på denne måten: Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv Det er mennesker som lever uforsonlig med hverandre, eller det er folkeslag som ikke vil forsone seg med hverandre.  Men når en forsone seg, da kan en ha kontakt og leve fredelig i lag.  Det er ikke alltid så lett, for forsoning har med tilgivelse å gjøre.  Corrie. Den  kjente hollandske evangelisten Corrie ten Boom forteller hva hun opplevde.  Corrie og hennes familie hadde under krigen holdt jøder i skjul og for det ble hele familien sendt i konsentrasjonsleir. Selv ble hun sendt til Ravensbruck i lag med søstera si Betsy. Og mens Corrie overlevde så bukka Betsy under og kom ikke levende fra oppholdet i konsentrasjonsleiren. Corrie sin gudstro overlevde også og nå fikk hun kallet til å reise ut med evangeliet og hun ble også kalt til å reise til Tyskland med Guds Ord.  Slik hadde det seg at hun en dag i 1947 hadde et møte i München. Etter møtet kom en mann i mot henne som  hun kjente igjen: En av fangevokterne fra Ravensbruck. Og det en av de mest grusomme i hele leiren. Corrie hadde denne kvelden talt om Guds tilgivelse.  Når vi bekjenner våre synder hadde hun sagt så kaster Gud dem i havets dyp og så er de borte for alltid. Mannen rekker fram handen og sier:  "Det var et fint budskap. De nevnte Ravensbruck i talen deres. Jeg var fangevokter der, men siden den gang er jeg blitt en kristen. Kan de tilgi meg?" Corrie greidde ikke å rekke frem handen. Det var ikke så mange sekundene han sto der med handen fremrakt, men for henne var det som flere timer mens hun kjempet med det vanskeligste spørsmål hun noen gang hadde stått ovenfor.  Hun kjente til ordet som sa:  Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt. Men tilgivelse var ikke en følelse. Tilgivelse var en viljehandling.  "Jesus, hjelp meg ba hun inni seg. Jeg kan rekke fram handen.  Såpass kan jeg greie s† får du sørge for følelsene. Og så, stivt og mekanisk rakte Corrie handen frem. Men da de trykket hverandre skjedde det noe ufattelig inni Corrie.  Hun forteller at det var som en strøm som startet oppe i skuldrene og som fortsatte ned armen og ut i håndtrykket. Varmen spredte seg gjennom hele hennes vesen og hun kunne si:  Jeg tilgir deg bror, jeg tilgir deg av hele mitt hjerte. Aldri hadde hun kjent Guds kjærlighet så intens som i dette øyeblikket da hun tilga sin tidligere fangevokter. Når Gud er villig til å tilgi oss alt skulle vi innta den samme holdning over for vår neste.  

Mennesket og Gud var ikke forsonet med hverandre før Jesu død og oppstandelse.  Nå er vi forsonet.  Nå er det helt fritt å oppta kontakt med Gud.  Derfor har også påsken andre følger.  Nemlig at

GUD ER IKKE VRED

Det er så mange som går rundt og tror at Gud er sint på dem fordi de ikke oppfører slik og slik.  Men Gud er bare glad i oss og synder vi blir han lei seg.  Gud stilte sin vrede på langfredag da Jesus hang på korset.  Der øste Gud ut sin vrede.  Slik at vi kan få smake hans kjærlighet.

JESUS ER I BLANT OSS

for du går ikke alene. Du får reisefølge. Og det er den neste konsekvensen av at Jesus har stått opp fra graven. Det er en som går med  deg på veien. Se, jeg er med deg alle dager. La du merke til det. Det var ingen unntak.  Alle dager er alle dager. Det betyr også dagen i dag. Hold deg bare tett inntil ham så vil han holde seg tett inntil deg. Denne veien har mange skyggefulle hvilesteder: Hør bare her: Han  lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der  jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Du skjønner at å  på denne veien er stadig å få nye overraskelser. Og det er ikke alltid du er så enig i hvor veien går der hyrden leder deg. Det er ikke alltid på de bekvemmelige stier han leder deg, men det er på de rette stier og det er heller ikke for ditt navns skyld, men for sitt navns skyld. Livet i lag med Jesus er et spennende liv. For Jesus er ikke i graven. Han lever og han vil lede deg hver dag på veien til himmelen. Det at Jesus sto opp fra graven har også som følge at

DU EN DAG SKAL STÅ OPP FRA GRAVEN

En dag er vår vandring her nede slutt og vi skal senkes i grav. For Jesus var kun førstegrøden. Vi skal få oppleve det samme som Jesus opplevde på påskedag. Vi skal stå opp fra graven og møte Gud. Tenk over det. Dødens søvn skal ta slutt og du skal stå opp av graven.  En fjerde følge av oppstandelsen er at

GUD HAR BRUK FOR DEG

At Jesus lever blir synlig for verden bare i den grad jeg og du lar Jesus få leve gjennom oss. Derfor skal dine hender nå få være Jesus hender  Så skal dine føtter  gå Jesu ærend. Barmhjertighets ærend, misjonsærend. Så skal din munn få bli Jesu munn slik at du taler Jesu ord til mennesker gjennom deg.   Så skal dine øyne  få være Jesu øyne som    ikke møter mennesker med kulde og fordømmelse, men med kjærlighet og mildhet.  Paulus sa det slik i teksten: Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem. At Jesus sto opp fra graven har unektelig fått store konsekvenser for den verden vi lever i.  Men har den fått noen konsekvenser for deg?  Det er ditt valg hvilke konsekvenser dette budskap skal få for deg. Her på Konnerud har vi en kirke og et fellesskap dit du alltid er velkommen.  Og det er fordi Gud har åpnet sin favn opp for oss og ønsker oss velkommen.  Alt sammen på grunn av det som skjedde den gangen da Gud grep helt konkret inn i historien, sendte sin sønn til oss.  Lot ham dø på et kors og reiste ham opp fra graven til liv for oss i dag.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.  Amen