20. søndag etter pinse (I) KRISTEN VEKST

Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer. Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. La ikke djevelen slippe til. Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det. Ef.4,22-28

Det er en lov i naturen som gjør at det er en nær forbindelse mellom opphav og avkom. En fugl avler en fugl, en fisk avler en fisk. Av en plantefrø vokser det opp en ny plante som er lik på opphavet. Og når et menneske blir født er vi ikke sene med å fine ut av hvem det vesle barnet ligner mest på. Er det mor eller far eller kanskje noen av besteforeldrene. Ja, vi undres ofte over naturens innretning. Ikke bare er det likskap av utseende, men også egenskaper og livsførsel vil ofte minne om vårt opphav. Alle som en bærer vi med oss likhetstrekk fra våre foreldre. Både gode og dårlige egenskaper.

Nå har det seg også slik at det går an å være født av Gud. Og det som er født av Gud har Guds likhetstrekk ved seg. For å komme inn i fellesskap med Gud er det nødvendig at både du og jeg blir født på ny. Da blir vi erklært rettferdige på grunn av det Jesus gjorde. Men som vi ikke kan unnvære å legge merke til, så er verken du eller jeg rettferdige i det ytre av den grunn. Vi bærer fortsatt med oss det gamle menneske med alle dets laster og ufullkommenhet. Det er hva vi skal gjøre med denne situasjonen at teksten taler til oss i dag.

Paulus sier nemlig følgende: Kle dere i det nye menneske sier han. Det er her snakk om en prosess, en vekst som hele tiden skal finne sted hos en kristen. Enhver kristen har fått et ideal å strekke seg etter, nemlig Jesus. Jesus er et sant utrykk for hvordan et menneske skal være. Jesus er et sant gudsbilde. Menneske ble engang skapt i Guds bilde. Men dessverre. Ingen av oss er født i Guds bilde. Denne likeheten med Gud vi eide i Paradis er gått tapt. Det er kun Jesus som har den. Men du og jeg har et kall om å vokse inn i den tapte gudbilledlikheten. Hør hva Paulus sier: Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til Gudsbildet er ikke annet enn et uttrykk for et menneske slik Gud vil at et menneske skal være. Om ikke synden og Satan hadde kommet inn i skaperverket så hadde mennesket vært et gudsbilde. Et fullkomment uttrykk for hvordan Gud vil at et menneske skal være. Da hadde mennesket vært et levende fotavtrykk av Gud. Eller om du vil Et fotografi av Gud. Slik forholdet er mellom et motiv og et bilde, slik ville forholdet være mellom Gud og mennesket. Gud er motivet og mennesket er bildet av Gud. Ja, slik var det en gang i Paradis, men slik er det ikke i dag. For mennesket falt i synd og vi må frelses inn i fellesskap med Gud vår skaper. Her ligger det en stor utfordring og venter på deg og meg hver eneste dag. Hvordan skal vi gå frem for å vokse inn i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde?

Da må vi bruke et bilde fra livet. Da du var fem år gammel gikk du kledd i andre klær enn det du gjør nå. Du vokste ut av de klærne du brukte den gang, og så fikk du nye som var tilpasset din alder og din modning. Nå sier Paulus: Legg av det gamle menneske og kle dere i det nye. Det er en sammenheng mellom det naturlige liv og det åndelige liv. Hvorfor har du byttet ut de gamle klærne? Jo, fordi du er et levende menneske som har vokst og modnet. Slik også med din tro. Om den er levende og vokser så vil den bytte klesdrakt og den klesdrakten det er dine ord og handlinger, alt det du er. Det skal komme mer og mer i overensstemmelse med gudsbildet Jesus. Dine ord og handlinger skal mer og mer ligne på Jesu ord og handlinger. Slik at når mennesker ser deg så ser de Jesus. En misjonær forteller han en gang var på vei inn i en forretning i en afrikansk by for å handle. Utenfor står det en mann som legger merke til ham. Denne mannen følger misjonæren inn i forretningen og griper tak i ham og sier: "Jeg kan se Jesus i øya dine" Misjonæren var så preget av Jesus at en fremmed person kunne si: "Jeg kan se Jesus i øya dine". Det endte med at mannen ga sitt liv til Herren.

Ja, hva gjør vi da, rent praktisk og konkret for at dette skal bli en realitet i våre liv. Hvordan går vi fram for å ikle oss det nye menneske, slik at gudsbildet blir mer og mer synlig i meg og deg. Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er nemlig en kjent sak at vi mennesker likedannes med dem vi omgås. Vi tilpasser vår adferd dem vi omgås slik at vi ligner på hverandre i den måten vi ter oss på. Om jeg og du hadde bodd på et annet kontinent til en annen tid hadde vi vært ganske forskjellige fra det vi er nå. Men fordi vi lever her og nå ilag med hverandre så blir vi like hverandre. Det kan være det mest bekvemme, men det er ikke alltid det riktige. Og da er det naturligvis også slik at om du og jeg omgås Jesus både sent og tidlig, ja det da er det ham vi vil ligne. Om du vil ligne Jesus, ja da omgås ham hver dag. Ta en stille stund hver morgen, åpne din Bibel, les et godt andaktsstykke som bygger opp gudsbildet i deg. Ta tid til bønn, søk fellesskapet i Guds hus. La det ikke gå en dag uten at du vokser nærmere og nærmere din Gud.

Den kjente pianisten Arthur Rubinstein forteller: Om jeg lar være å øve en dag merker jeg det selv. Om jeg lar være å øve to dager, merker kritikerne det. Om jeg lar være å øve tre dager, merker hele salen det. Slik er det også med ditt gudsliv. Hver dag trenger du å komme inn for Gud å se Jesus. Da vil du gradvis, uten at du merker det, bli omdannet i ditt indre. Du vil få Guds natur. Du begynner å tenke Guds tanker og gjøre Guds gjerninger.

Dette er av uendelig stor betydning for meg og deg. Hva sa Jesus om Maria som satte seg ned og lyttet til Jesu ord: Ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del og den skal ikke bli tatt fra henne. Det er mye her i verden som er både nyttig og bra, men det er en ting som er nødvendig og det er hva Maria gjorde, søke til Jesus, ham som Gud har sendt, lytte til hans ord, være ham nær. Jeg skal si deg en ting: Det er helt greit at du befinner deg på det nivå av åndelig vekst som du er på nå i øyeblikket. Men det er ikke greit at du slår deg til ro med å være der du er. Å være en kristen vil si alltid være i bevegelse. Alltid være underveis. Alltid vokse til mer likhet med Guds sanne bilde, Jesus. Det gjelder om aldri å bli fornøyd. Den som blir fornøyd med status quo kommer ikke videre. Bli derfor aldri fornøyd, men voks opp til kraft og modenhet i ditt gudsliv.

Det kan høres underlig ut, men den viktigste arbeidsmark du har å arbeide på er deg selv. Arbeid på ditt eget gudsliv slik at du blir slik Gud vil ha deg. Husk på at det er ikke du som skal gjøre jobben. Det er Guds arbeid. Gud er arkitekten for sitt eget verk. Du er og blir bare et redskap i Guds hånd. Og et redskap kan være godt eller dårlig. Det kan være sløvt eller skarpt. Det sier seg selv at med et skarpslipt redskap kan du brukes til en større høst enn ellers. Å bli et godt redskap i Herrens hånd er ditt ansvar. Det er i Herrens nærhet at vi blir dyktiggjort. Ved å være Herren nær, ved å tenke på ham, ved å be, ved å åpne seg for ordet blir du ham mere lik uten at du merker det selv. Ja, det er faktisk slik at jo nærmere du kommer Jesus jo mer ser du hvor lite du ligner ham. Det er et sikkert kjennetegn på vekst. Ved å søke Herrens nærhet hver dag skjer det noe med deg. Du blir omskapt til et menneske som er. Det som gjør inntrykk på folk er ikke alltid det du sier, men det du er.

Å være i Kristus er hemmeligheten med å vokse. Og da er ikke veksten noe du presterer, men en frukt av at du er i Ham. Derfor må du også være oppmerksom hva som hemmer din vekst. Uoppgjort synd. Ja, spør deg selv om det er noen du ikke vil tilgi. Mangel på tilgivelse hemmer din vekst.

Å vokse som en kristen er ikke så stresse. Det er å hvile i Herrens nærhet så vil han skape frukten akkurat som en epleblomst. Alt den trenger er å bli værende på stammen så vil denne livsforbindelsen skape frukt. Slik trenger enhver kristen å opprettholde en levende kontakt med stammen Jesus Kristus. Da kommer veksten som en naturlig følge av dette fellesskap.