Bli i lyset!
1 Tess. 5, 1 - 5
"1. Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til
dere. 2. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3.
Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den
kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna.
4. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en
tyv. 5. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller
mørket til."
En tekst vedrørende
Jesu gjenkomst, og tiden like før denne hendelsen, er hva vi står overfor i dag.
Er det noe det er skrevet, tolket og spekulert mye over i Skriften, så er det de
tekster som omhandler dette. Mengder av bøker og avhandlinger er skrevet om det,
- bøker og avhandlinger så forskjellige og sprikende i meninger og tolkninger,
at en ofte ikke skulle tro det handlet om samme tekster.
Årsaken er vel den, at det ofte kun er en nysgjerrighet etter å få se inn i
mysteriet, og ønske om å være den som åpenbarer det, mer enn ønsket om å tjene
Guds folk og Guds rike, ved en slik innsikt.
Paulus her, sier
ganske enkelt, at "om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen
skriver til dere" (v.1).
Og årsaken han gir er denne: "Dere vet jo... at Herrens dag kommer som en tyv om
natten" (v.2).
Altså overraskende - plutselig - da ingen hadde tenkt. "I ett nu, i et
øyeblikk," sier Paulus annetsteds
(1 Kor. 15,52).
Ordet ett nu, er på engelsk oversatt "a twinkling of an eye," - altså den
tid du bruker på å blunke - og i grunnteksten er ordet atomos brukt, - altså noe
som ikke kan deles i to. Så snart vil det skje! Her blir ikke noe rom for
omvendelse, - men, som det heter: "Og de som var rede, gikk inn med Ham
til bryllupsfesten. Og døren ble stengt"
(Mt. 25,10).
Men årsaken til at de ikke behøver å spekulere i dette med tid og tidspunkter,
er ikke at det skjer så fort, men at det skal skje så uventet. Når du
legger deg ned om kvelden, så legger du deg nok aldri med den tanke i hodet, at
du skal få besøk av en tyv i løpet av natten. Da ville du neppe sovnet! Men tenk
da hvilket sjokk, om du da, når du våknet, fant at han hadde vært der i løpet av
natten! Og du hadde ikke merket noe! Han kom mens du sov! Og nå var det for
sent! Evig for sent!
En av årsakene
til denne dype søvn, - en søvn så dyp at man ikke registrerer varslene, som
kommer tettere og tettere - er at mennesket tilsynelatende har oppnådd den
tilstand og situasjon på jord, som de har lengtet etter til alle tider - global
fred. "Når de sier: Fred og ingen fare"
(v.3a).
Også mange som bekjenner Jesu navn, arbeider svært aktivt for å oppnå dette. Og
det er selvsagt ikke annet enn rett å søke å oppnå fred, men det blir galt
dersom en kristen ser dette som noe endelig mål, og en idealtilstand i seg selv.
Det vil jo bare bli en tilstand, hvor mennesket kan fortsette i sitt liv borte
fra Gud og Hans frelse, i en falsk trygghet - i den fred som verden gir
(Joh.14,27).
Den fred er like falsk som verden selv er det. Det er ikke noe virkelig bærende
og trygt for oss mennesker i den. Når du endelig har oppnådd den idyll du har
strebet etter, så rammer plutselig ulykken deg og din familie o.l. Verden svarer
aldri til forventningene! - dersom du venter fred, trygghet o.l. av den. Noe
Paulus også gjør oss oppmerksom på her i teksten. De mennesker som sier: "Fred
og ingen fare," de har nettopp gått i denne felle, og blitt gjenstand for dette
bedrag.
Også den som er i lyset sier: Fred! - i denne situasjon, for han ser den ytre
fred som er oppnådd. Forskjellen åpenbares i det som videre blir sagt: Ingen
fare!
Jo! - nettopp idet faren synes minst, er den størst. Nettopp idet det
gudløse mennesket, mener å kunne slå seg på brystet og si: "Vi har oppnådd fred
uten Fredsfyrsten," er faren overhengende, og undergangen kommer brått
(v.3).
"Den kommer som veer over en kvinne som skal føde," leser vi, - og videre: "og
de skal slett ikke slippe unna"
(v.3).
Her er to ting som springer en i møte, under lesning av dette verset, - veer som
er kommet i gang lar seg ikke naturlig stoppe, men bare øker på i kraft og
hyppighet, inntil fødselen er skjedd - "de skal slett ikke slippe unna," -
m.a.o. det som er satt i gang skal fullbyrdes. Det andre er dette - som
vi gjerne ser forbi, idet vi ser på og er opptatt med Guds overveldende nåde,
forståelig nok - at det også er noe som heter Guds vrede. Om denne heter
det bl.a.: "Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds
vrede blir over ham"
(Joh.3,36). Blir over ham!
Hvilken situasjon å være i. Guds vrede er over en som en sky. Og fra denne
"skyen" bryter da plutselig undergangen løs. Når tiden for det er inne.
Og hvem er det så det gjelder? "Den som ikke vil tro," leste vi. Og, for
all del, nettopp slik som det står skrevet, må du også lese det. Det står ikke,
den som ikke kan, eller den som ikke synes å kunne, men den som ikke vil.
Her er tale om en bevisst forkastelse av Jesus som frelser og forsoner. Som den
som Gud har gitt oss til fred og utløsning, nettopp fra denne verden og dens
fred.
Men når dette er
sagt, om verdens menneskers skjebne, så henvender Paulus seg til en flokk, som
ikke er i dette mørket. En flokk som ikke har latt seg bedra, av det denne
verden har kunnet oppvise - en flokk som har holdt seg til Herrens ord.
Nettopp av den grunn, er de ikke i mørket, og kalles ikke noe mindre enn
lysets barn! Det vil jo si at de er født av lyset! Av det lys, om
hvilket apostelen Johannes vitner: "Det sanne lys, som opplyser hvert menneske,
var i ferd med å komme til verden"
(Joh.1,9).
Nå har dette lyset vært i verden, i over 2000 år! - har du tatt imot det? Eller
er du opptatt med å frelse deg selv? Ser du ikke lysets oppgave i dette
Johannes' vitnesbyrd? - å opplyse!
Disse, lysets barn, skal altså ifølge Paulus ikke befinne seg i en slik situasjon åndelig, i denne tid, at dagen skal komme på dem som en tyv om natten. Selv om de ikke kjenner dagen og timen, så skal de ikke overraskes av Hans komme heller. De er dagens barn, som det også heter om dem - og dagen er jo lysets tid av døgnet, da man ser hva som skjer rundt seg, og hvor man går.
"Dere er alle
lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til"
(v.5).
Nettopp derfor kaller apostelen på en årvåkenhet hos dem: "La oss derfor
ikke sove!" (v.6 samme kapittel).
Det er i virkeligheten ikke noe annet enn hva Jesus selv kaller oss til, når Han
sier: "Bli i meg!" og "Bli i min kjærlighet!"
Vær våken for hvem, og hvor, du hører til. Og ikke vent det av verden som bare
Herren kan gi! - da er du nemlig i ferd med sovne, som de andre, Paulus
henviser til her (v.6 samme
kapittel).
Her er nemlig bare to flokker i denne mørke tid, - det er lysets og dagens
barn, og det er de andre. Og som du ser av teksten så er deres utgang
vidt forskjellige. I hvilken flokk finner Han deg? Nå!
Himmel og jord skal
brenne,
Høyder og berg forsvinne,
Men den som tror skal finne:
Løftene svikter ei!