PIAGETS TEORI OM KOGNITIV UTVIKLING

Hvilken faktorer har størst innflytelse på den kognitive utviklingen? Piagets teori om kognitiv utvikling er basert på den antakelsen at mennesker forsøker å få mening ut av berden og aktivt skape kunnskap gjennom sin erfaring med objekter, mennesker og tanker. Modning, aktivitet, sosial overføring og behov for likevekt virker inn på vår kognitive utvikling. Som respons på disse påvirkningen vil kunnskap og tenkning utvikles gjennom forandringen i måten tanken organiseres på (utvikling av skjemar) og gjennom tilpassing – som inkluderer prosessene assimilasjon ( å få noe nytt til å passe inn i eksiterende skjemaer) og akkommodasjon ( å forandre på eksisterende skjemaer.)

Hva er et skjema? Skjemaer er de grunnlegende byggesteine for tenkningen. De er organiserte handlings- eller tankesystemer som gjør at vi kan lage mentale representasjoner av (tenke på) objekter og hendelsene i vår verden. Skjemaer kan være veldig små og spesifikke, eller de kan være større og mer generelle. Mennesker tilpasser seg sine omgivelser idet de utvider og organiserer sine skjemar..

Hva er den største forandringen i utvikling fra sensori-motorisk til formal-operasjonell tenkning? Piaget mente at unge mennesker gjennomgår fire stadier i sin utvikling: det sensorimotoriske, preoprasjenelle, konkret-oprasjonelle og formal-operasjonelle stadium. På det sensorimotoriske stadiet utforsker barnet verden gjennom sansing og motorisk aktivitet, og det utviker objektpermanens og evnen til å utføre målrettede handlinger. På det preoprasjonelle stadiet begynner barnet å utvikle evnen til symbolsk og logisk tenkning (enveislogikk), Barn på det konkret-oprasjonelle stadiet kan tenke logisk om konkrete situasjoner og mestre konservering, reversibilitet, klassifisering og ordning i rekkefølge. Det formal-oprasjonelle stadiet kjennetegnes av evnen til hypotetisk-deduktiv resonnering, evnen til å koordinere flere variabler og evnen til å forestille seg andre verdener.

Organisering: Vedvarende prosess der informasjon og erfaring ordnes i mentale systemer eller kategorier.

Adaptasjon: Tilpasning til omgivelsene.

Skjemaer: Mentale systemer eller kategorier for persepsjoner og erfaringer.

Akkommodasjon: Å forandre eksisterende skjemaer eller lage nye som respons på ny informasjon.

Likevektsprinsippet (ekvilibrasjon): Søken etter mental balanse mellom de kognitive skjemaene og informasjon fra omgivelsene.

Ubalanse: I Piagets teori den tilstanden som inntrer når ens tenkemåte ikke fører fram til at man forstår en situasjon eller løser et problem.

Sensorimotorisk: Handler om sansene og om motorisk aktivitet.

Objektpermanens: Forståelse av at objekter har en separat, permanent eksistens.

Målrettede handlinger: Beviste handlinger rettet mot et mål.

Operasjoner: Handlinger som en person utfører etter å ha tenkt gjennom dem i stedet for å bare gjennomføre dem.

Preoprasjonelt: Stadiet før et barn mestrer logiske mentale oprasjoner.

Semiotorisk funksjon: Evnen til å bruke symboler – språk, bilder, tegn og gester – som representasjoner av handlinger eller objekter.

Reversibel tenkning:  Tenke baklengs, fra slutten til begynnelsen.

Konservering: Prinsipp om at et eller annet kjennetegn ved et objekt forblir det samme, selv om det ser annerledes ut.

Desentrering: Å fokusere på mer enn et aspekt av gangen.

Egosentrisk: Å anta at andre erfarer verden på samme måte som deg.

Kollektiv monolog: Form for tale der barn i en gruppe snakker, men egentlig ikke samandler eller kommuniserer.

Konkrete operasjoner: Mentale oppgaver knyttet til konkrete objekter eller situasjoner.

Identitet: Prinsippet om at en person eller et objekt forblir det samme over tid.

Kompensasjon: Prinsippet om at forandring i en dimensjon kan utliknes av forandring i en annen.

Reversibilitet: Et kjennetegn på Piagets logiske operasjoner – evnen til å tenke gjennom en serie av skritt, og deretter mentalt reversere dem eller gå tilbake til utganskpunktet; også kalt reversibel tenkning,

Klassifisering: Å gruppere objekter i kategorier.

Ordning i rekkefølge: Å organisere objekter i en rekkefølge etter ett aspekt, f.eks størrelse, vekt eller volum.

Formale operasjoner:  Mentale oppgaver som involverer abstrakt tenkning og koordinering av flere variabler.

Hypotetisk-deduktiv resonnering: En formal-operasjonell problemløsningsstrategi  der et individ begynner med å idetifisere faktorene som kan virke inn på et problem, og deretter trekke slutninger og vurderer spesifikke løsninger systematisk.

IMPLIKASJONER AV PIAGETS TEORI FOR LÆRERE

Hva er tildelingsproblemmet (”the problem of the match”) som Hunt har beskrevet? Tildelingsproblemet dreier seg om at elever verken må kjede seg med arbeidet fordi det er for enkelt, eller bli hengende etter fordi de ikke forstår. Ifølge Hunt må disse  hensynene balanseres riktig for å oppmuntre til vekst. Oppgaver som fører til at elevene begår feil, kan bidra til en hensiktsmessig ubalanse.

Hva er aktiv læring? Hvordan samsvarer Piagets teori om kognitiv utvikling med begrepet aktiv læring? Piagets grunnleggende innsikt var at individer konstruerer sin egen forståelse; læring er en konstruktiv prosess. På hvert kognitive utviklingsnivå må elevene være i stand til å få informasjon til å passe inn i sin egne skjemaer – derfor må de på en eller annen måte handle i forhold til denne informasjonen. Denne aktive håndteringen bør allerede på de laveste klassetrinnene omfatte både fysisk håndtering av objekter og mental bearbeiding av ideer. Som en generell regler bør elever handler, håndtere, observere og så snakke og/eller skrive om det de har erfart. Konkrete erfaringer gir oss råmateriale for tenkningen. I kommunikasjonen med andre vil elevene prøve ut og noen ganger endre sin tenkemåte.

Hvilken begrensninger har Piagets teori? Piagets teori har vært kritisert fordi barn og voksne ofte tenker på måter som ikke stemmer overens med hans stadier. Det kan også virke som om Piagets undervurderte barns kognitive evner. Alternative forklaringer legger større vekt på hvordan barn utvikler evner til å bearbeide informasjon, og på hvordan lærere kan fremme deres utvikling. Piagets arbeid har også blitt kritisert for å ha oversett kulturelle faktorer i barns utvikling.

Neo-piagetianske teorier: Nyere teorier som integrerer innsikter om oppmerksomhet, hukommelse og bruk av kognitive strategier med Piagets innsikter om barns tenkning og kunnskapskonstruksjon.