Lev Semenovich Vygotsky (5/11, 1896 - 11/6 , 1934).

• Født i Orscha i Kviterussland.
• Ble utdannet som litteraturforsker, men hadde vide interesser.
• Ble av en filosof kalt "psykologiens Mozart".
• Sammen med Alexander Romanovich Luria og Alexei Nikolaevich Leont’ev formulerte han aktivitetsteorien.

• Mennesket er et virksomt menneske, som stadig er i aktivitet i samfunn og natur.
• Individets målsettinger er en drivkraft i alle handlinger. Virksomhetene er altså målrettet.
• Vi bør følgelig gjøre oss kjent med barnas egne hensikter med det de gjør.
• Barna definerer selv sine mål, vi kan ikke tvinge dem. Vi kan imidlertid påvirke dem.
• I sin virksomhet bruker mennesket verktøy (redskaper). Vygotsky utvider denne tankegangen til å betrakte språk (muntlig og skriftlig) og tallsystemer som redskaper for tanken.
• Språket og tallsystemet (mer allment: tegnsystemene) er sosiale konstruksjoner.
• Internalisering av disse redskapene fører til endring i opptreden (læring), og de danner ei bro i utviklingen fra kjent til ny kunnskap.
• Læring blir derfor en overgang mellom to utviklingsnivåer, en aktuell sone som beskriver den allerede etablerte kunnskapen og en proximal sone som definerer det barnet er på vei mot. Området i mellom kalles utviklingssonen.
• Lærerenes rolle blir å støtte eleven i sin streben mot å nå den nye sonen. Læreren skal fungere som et støttestillas, men på en slik måte at eleven etter hvert kan frigjøres seg fra læreren.

Jean Piaget (9/8, 1896 - 16/9, 1980).

• Født i Neuchatel i Sveits.
• Utdannet som biolog (doktorgrad). (Han skrev artikler om muslinger allerede som ungdom.)
• Ble interessert i psykoanalyse og dro til Paris for å studere dette.
• Ble i 1921 utnevnt til direktør for J.J. Rousseau-instituttet i Genève.
• Hadde en drøss med parallelle stillinger ved ulike universiteter.
• Skapte Det internasjonale senter for genetisk epistemologi.
• Hans hovedinteresse var å finne ut hvordan kunnskap utvikler seg og vokser.

• Mennesket utvikler seg i samspill med omgivelsene.
• Mennesker konstruerer sine kunnskaper i samhandling med omgivelsene.
• Kunnskaper om tingene er knyttet til hva en kan gjøre med dem og de erfaringene dette gir. Kunnskapene konstrueres ut fra de handlingene som utføres på dem (operasjonell tenkning).
• Menneskets evne til operasjonell tenkning utvikler seg gradvis, men ujevnt (i stadier).
• Utviklingen gjennom stadiene er en modningsprosess.
• Senso-motorisk stadium: forståelse av ting, læring av substantiver.
• Pre-operasjonelt stadium: forståelse av handlinger, læring av verb og setninger. Preget av lek og fantasier.
• Konkret-operasjonelt stadium: forstår sammenhenger, kan tenke tilbake (reversibilitet).
• Formelt-operasjonelt stadium: evne til abstrakt og generell tenkning, logikk kan løsrives fra konkrete ting, læring av betingelser og allmenne uttrykksmåter.

VYGOTSKY.

Vygotsky mente at mennesket selv har mål og motiver for sin tilværelse. Han hevdet også at mennesket står i en vekselvirkning til sine omgivelser, til samfunnet rundt seg og at tankeredskapen har to funksjoner i denne vekselvirkningen. Den ene er å hjelpe mennesket til å tilpasse seg de krav som samfunnet stiller, den andre er at det samme mennesket skal kunne virke tilbake på samfunnet, påvirke det og bidra til å utvikle det. Mennesket lever altså ikke bare i kulturen men påvirker den også. (Det er den aktiviteten som framkommer i dette vekselspillet som er den virksomheten det snakkes om i teorien.) En opplagt pedagogisk konsekvens av et slikt syn er at elever i skolen må hjelpes til å bli kjent med den kulturen de lever i og få hjelp til å lære hvordan de kan påvirke denne kulturen. Virksomhetsteorien blir således en begrunnelse for den kritiske matematikken, hvor det sentrale virkemiddelet for å lære matematikk er å knytte opplæringen opp mot det å drive aktiv samfunnskritikk.

Støttestillaset.

Hos Vygotsky oppfattes kunnskaper som tankeredskaper for virksomhet, og ifølge hans syn på mennesket er dette målrettet virksomhet. Virksomhetsteorien har altså innebygd i seg en optimistisk tro på at mennesket har evnen til å styre seg selv på en konstruktiv måte. Et sentralt pedagogisk prinsipp blir da å støtte barnet i dets bestrebelser på å nå sine mål. Dette må gjøres på en slik måte at barnet til slutt blir uavhengig av sin pedagog, og dette skal skje innenfor dets egne virksomheter. Barnet skal altså selv være med å bestemme undervisningens innhold. Det er imidlertid ikke her snakk om absolutter. Barnet er under læring og trenger veiledning og støtte. Pedagogens oppgave kan sammenlignes med et byggestillas som rives ned etter bruk. Bygningen skal da kunne stå på egne bein. Stillaset skal være tilgjengelig for barnet når det har behov for det.

Utviklingssonen. Barnets mål.

For å forklare hvor læringsprosessene foregå opererer Vygotsky med noe han kaller en utviklingssone. Denne sonen er området mellom to nivåer, hva individet kan godt og hva det nesten kan, altså er i ferd med å lære seg. Han forutsetter altså at individet kan ha en bevissthet om at det er ting det ikke kan, men som det kan lære og som det vil ha nytte av å lære. Han forklarte hva han mente med utviklingssonen på denne måten (Mellin-Olsen, 1989):

It is the distance between the actual developmental level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined through problem solving under adult guidance or in collaboration with more capable peers.

• Vygotsky mente altså at barnet i samarbeid med voksne eller mer kompetente jamaldringer kan prestere mer enn det kan klare på egen hånd.
• Det barnet klarer med hjelp i dag, vil det senere kunne klare alene.
• Samhandling i problemløsingssituasjoner medfører læring.

Tre prinsipper.

Holistisk undervisning.

• Vygotsky mente at tradisjonell undervisning er for atomistisk og oppsplittet.
• Ønsket vektlegging av bevissthet og intensjonalitet.
• Systematisk begrepsopplæring viktig.

Mediert læring.

Endring.

De voksne skal altså opptre som støtte. Jamaldringer kan også ha denne funksjonen. Denne beskrivelsen av læring og støtte fører unektelig tankene mot naturlige læringssituasjoner, slik som når barn lærer nye leker eller spill.

Det er en nærliggende tanke å spørre om hvilke ulikheter det er mellom barn med hensyn til det å utvikle og til å ha mål for ny læring. Læreforutsetningene vil variere. Teorien sier så vidt jeg vet ikke noe om dette, men den gir svar på et viktig spørsmål som er knyttet opp mot dette, nemlig hva man skal bygge på når barnets læring skal videreutvikles. Det sentrale blir å bygge videre på det barnet kan få til hvis det får nødvendig støtte. Hva barnet kan fra før er altså ikke det eneste og viktigste kriteriet for videre læring, men troen på hva det er mulig å få til med hjelp fra andre. Læringspotensialet er altså noe mer enn det som gis av hvilke kunnskaper barnet har fra før. Etter en slik tankegang kan ikke skolen nøye seg med bare å måle hvilket kunnskapsnivå eleven har. Hele den pedagogiske situasjonen må vurderes.

Ifølge Vygotsky lærer altså barnet når det står i en virksomhet som er målrettet. Barnet må ha et eierforhold til målsettingen. Det er når dette eierforholdet mangler at instrumentalisme oppstår. Dersom dette skal unngås, må støttestillaset bygges opp rundt et kunnskapsmål som barnet selv kontrollerer. Ut fra en slik tankegang må didaktikerne legge hovedvekten på hvordan lærestoffet skal formidles, ikke mot målet. Dette betyr ikke at målene skal være fraværende, bare at eleven selv skal definere det, eller i det minste være med å definere det. Det skal altså likevel være en sammenheng mellom mål og de metoder eller midler som anvendes for å nærme seg disse målene. Vygotsky ber pedagogen undersøke hvilke mål barna kan ha, se om de er realistiske og i tilfelle støtte barna i å nå dem. Elevene må ikke frarøves sine egne mål.

Språket. Evnen til å lytte.

En forutsetning for at elev og pedagog skal kunne kommunisere om mål og midler er at det finnes et språk som fungerer som formidler mellom dem. På denne måten blir språket et viktig grunnlag for kunnskapstilegnelse. For å vite hva barna kan og vil må pedagogen lytte til barnas språkbruk. De må møtes med en språkbruk som passer for det språket som de selv bruker. Barnet må etter hvert bli stødig i sitt eget språk. Deretter kan det bygges en felles plattform mellom pedagog og elev, og språket kan utvikles. Hvis dette ikke skjer oppstår muligheten for at barna opplever nye kunnskaper som et fremmedspråk. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette senere, under gjennomgangen av begrepet kritisk matematikk. Her vil jeg bare bemerke at mangel på felles språkforståelse er en viktig årsak til at elever fra visse sosiale lag ikke finner seg til rette i skolen.

Men språket betyr mer for Vygotsky. Han mener det er språket som er selve tankeredskapet. Her kommer nok en gang den gjensidige vekselvirkningen (dialektikken) mellom ulike faktorer inn. Språket utvikles først gjennom sosiale samhandlinger og deretter gjennom indre bearbeiding, internalisering. Intelligensen er uløselig knyttet opp mot språket og språkutviklingen. Vygotsky sier at det viktigste øyeblikket i intellektuell utvikling skjer når tale og praktisk aktivitet smelter sammen. Tale og handling er en del av den samme psykologiske funksjonen.

 Piaget.

• Var opprinnelig biolog.

• Ble interessert i erkjennelsesteori (epistemologi).

• Hva er kunnskap?
• Hvordan oppstår kunnskap?

• Ville finne ut av hva forståelse er. Innførte to begreper:

• Figurativ forståelse
• Operasjonell forståelse – denne

1. kan internaliseres (kan utføres mentalt)
2. kan reverseres (du kan tenke baklengs)
3. Inngår i en kunnskapsstruktur (skjema)

Barnas utviklingsstadier (se under)

• Tilegnelse av kunnskaper skjer gjennom to motsetninger (som er avhengige av hverandre):

• Assimilasjon (nye kunnskaper inn i eksisterende skjema).
• Akkomodasjon (skjemaet må endres)

• Familiært lærestoff læres ved assimilasjon. Eks.: multiplikasjon av tall med flere sifre.
• Ufamiliært lærestoff læres ved akkomodasjon. Eks.: multiplikasjon av desimaltall.

Piaget baserte sine teorier på nøyaktige og systematiske studier av barn. En av hans konklusjoner var at den intellektuelle utviklingen hos barn og unge foregår trinnvis. Han beskrev fire stadier som han mente alle barn går gjennom. Hvert enkelt stadium har sine karakteristika og setter klare grenser for hva som kan læres. Stadiene kommer i en bestemt rekkefølge, men tidspunktet for overgang (modning) mellom stadiene kan variere med evner. Skjematisk kan det framstilles slik:

Ordet operasjonell henspeiler på mentale operasjoner.  Et par viktige poenger kan vi trekkes ut av figuren. Det første poenget er at barn i den pre-operasjonelle fasen lærer gjennom lek og at mer formell læring ikke er mulig før på det konkret-operasjonelle stadiet. Det andre er at de ikke kan lære formell matematikk før de er kommet til siste stadium. Overgangen mellom stadiene skjer imidlertid ikke brått, men som en mer gradvis prosess.

DET SENSO-MOTORISKE STADIET:

Reflekser (0 - 1 måned)

• Puste
• Suge
• Gripe

Primære sirkelreaksjoner ( 1 - 4 måneder)

• Kan bruke stemmen til signal

Sekundære sirkelreaksjoner (4 - 8 måneder)

• Kan krype
• Kan prøve å gå
• Kan utforske ting rundt seg
• Kan i en viss utstrekning begynne å bruke redskaper
• Kan sortere ting (harde, myke, sure, tunge osv.)
• Begynner å interessere seg for andre barn.

 Tertiære sirkelreaksjoner (12 - 18 måneder)

• Evne til akkomodasjon starter
• Utforskning ved å gå over eller å krype under
• Kan stable ting eller plassere dem i ulike mønstre
• Målrettethet vokser fram
• Kan ikke forstå sammenheng mellom årsak og virkning

De første mentale kombinasjonene (18 - 24 måneder)

• Har forestillinger om sine handlinger
• Kan danne symboler på de tindre plan (tenke)
• Årsak - virkning
• Kan bruke tidligere erfaringer

NOEN AV DE FERDIGHETER PIAGET UNDERSØKTE HOS BARN I DET PRE-OPERASJONELLE STADIET.

1. Symbolsk lek - å late som.
2. Transduktiv tenkning - går fra det ene til det andre uten logisk resonnement.
3. Egosentrisme - kan ikke ta andres perspektiv.
4. Animisme - å legge levendes egenskaper til døde ting.
5. Sentrering - tilbøyelighet til å se på ett aspekt ved en situasjon uten å ta i betraktning andre ting.
6. Konservasjon - evne til å forstå at mengder bevares under omforming av formen. (Mangler på dette stadiet).
7. Klassifikasjon - gjenstander kan plasseres i kategorier. (Mangler på dette stadiet).

DET KONKRET-OPERASJONELLE STADIET:

• Barnet kan tenke fornuftig, men er avhengig av konkrete situasjoner.

• Kan utføre logiske handlinger.

• Kan utføre logiske resonnement om ulike kombinasjoner.

• Kan tenke i fortid, nåtid og framtid.

• Romforståelsen utvides kraftig.

• Lek preget av regelleker.

• Forstår normer.

DET FORMELT-OPERASJONELLE STADIET.

• Den unge kan tenke logisk om abstrakte situasjoner.
• Kan lage teorier over filosofiske og religiøse spørsmål eller om tenkte spørsmål.

Piagets funn og teorier har de siste årene blitt utsatt for en god del kritikk. Et ankepunkt er at mange av hans eksperimenter foregikk i kunstige omgivelser (laboratorier) og at det derfor er tvilsomt om funnene i sin helhet kan overføres til mer naturlige forhold. Senere eksperimenter viser også at han undervurderte yngre barns evner til å abstrahere. Også mer subtile forhold, slik som hans tolkning av språkets rolle ved læring, har blitt utsatt for kritikk.

Selv om Piagets teorier ikke lenger anses som fullt ut gangbare, har han tilført pedagogikken og tilgrensende fagområder svært mye. Mange av hans begreper har blitt stående som svært sentrale. To viktige begreper er assimilasjon og akkomodasjon. Å assimilere fakta eller kunnskaper går ut på å fylle opp sitt kunnskapslager med nye ting på en passiv måte. Dette gir ingen ny innsikt. Læring i en slik forstand skjer først når du akkomoderer. Dette er en slags aha-opplevelse der du plutselig ser ting i et nytt og utvidet perspektiv.

Forskjeller mellom Vygotsky og Piaget.

Begge er opptatt av noe som kalles egosentrisk tale. Denne finnes hos tre til femåringer og deles i tre underkategorier:

1. Repetisjon
2. Monologer - høyttenkning
3. En slags tosidig/kollektiv monolog.

Denne talen brukes altså bare for å få sagt ting, ikke for å meddele seg til andre.

Piaget tror:

• Utvikling av språk og tanker går fra individet til samfunnet.
• Egosentrisk tale er bare en følgesvenn til handlingene.
• Egosentrisk tale kommer først og erstattes så av sosialt språk.

Tre hovedteser om egosentrisk tale:

• Det forekommer når barn samhandler om en oppgave, ikke alene.
• Det opptrer når barnet tror de andre forstår hans/hennes egosentriske tale.
• Den er hørbar og ikke hvisket.

Vygotsky tror:

• Utvikling av språk og tanker går fra samfunnet til individet.
• Egosentrisk tale er ikke "noe som bare følger med", den er et redskap for tanken.
• Egosentrisk tale kommer ikke først: den er en stemme som kommer fra en internalisert, indre tale. Den egosentriske talen utvikler seg så igjen til indre tale (som også voksne benytter seg av).
• Vygotsky utførte eksperimenter som setter alvorlige spørsmålstegn ved Piagets tre teser.

Erfaring og observasjon synes å gi "seieren" til Vygotsky.

Motsetningene skal ikke overdrives. Det er sannsynligvis mer fruktbart å si at de utfyller hverandre.