Forelesning1: «Den pedagogiske realisme - formidlings og påvirkningspedagogikk - eksempel ved pietismen og A H Francke»

VI FORETAR GJERNE EN GROVINNDELING I 3 PEDAGOGISKE PERSPEKTIV:

1. PÅVIRKNINGS OG FORMIDLINGSPEDAGOGIKK

2. FRIHETLIG ELLER LIBERALISTISK PEDAGOGIKK

3. DIALEKTISK PEDAGOGIKK OG/ELLER DIALOGPEDAGOGIKK

NOEN HOVEDTREKK FRA PERSPEKTIVENE:

A. PÅVIRKNINGS OG FORMIDLINGSPEDAGOGIKK: · OVERORDNING OG UNDERORDNING (oppdrager/lærer over barn/elev) · STRAM STRUKTURERING OG STYRING AV LÆRINGSSITUASJONEN · VIKTIGSTE OPPGAVEN ER Å FORMIDLE -> PÅVIRKE OG FORME BARN I SITT (OPPDRAGERENS, KULTURENS, TRADISJONENS) BILDE

B. FRIHETLIG ELLER LIBERALISTISK PEDAGOGIKK · HER ER IKKE OPPDRAGEREN/DEN VOKSNE/LÆREREN DEN SENTRALE FIGUR, MEN HVA SOM ER BESKAFFENHETEN HOS BARN. · TROEN PÅ AT BARN SELV VIL STREVE ETTER KUNNSKAPER OG FERDIGHETER. · OPPDRAGEREN/LÆREREN ER IKKE OVERORDNET MEN STÅR VED SIDEN AV OG PLANLEGGER, TILRETTELEGGER OG VEILEDER FOR BARNET -> ASSISTERER BARNET/ELEVEN

C. DIALEKTISK PEDAGOGIKK OG/ELLER DIALOGPEDAGOGIKK · OPPDRAGEREN/LÆREREN VET MER ENN BARNET/ELEVEN, MEN DET VEKTLEGGES EN JEVNBYRDIGHET MELLOM DE TO HVA ANGÅR GRUNNHOLDNING. · OPPDRAGEREN/LÆREREN SKAL ALLTID HÅPE AT HAN OGSÅ LÆRER NOE AV OPPDRAGELSES- OG UNDERVISNINGSSITUASJONEN -> BÅDE LÆRER OG ELEV UTVIKLER SEG. · VERKEN OPPDRAGER/LÆRER ELLER BARN/ELEV ER OVERORDNET HVERANDRE, MEN TRER MED JEVNBYRDIGHET INN I KUNNSKAPENS RIKE.

FRANCKE OMTALER OPPDRAGESEN I EN BOK FRA 1702: Kort og enkel veiledning i hvordan barn kan føres til sann gudsfrykt og kristelig klokskap.

OPPDRAGELSENS ULTIMATE MÅL (DET ENDELIGE MÅL) : BARN SKAL OPPDRAS TIL Å LEVE SITT LIV TIL ÆRE FOR GUD.

DETTE OPPNÅS GJENNOM FØLGENDE PROKSIMALE MÅL (OPPDRAGELSENS NÆRE MÅL):

1. VILJE - MORALSK OPPDRAGELSE -> FORUTSETTER LYDIGHET

2. FORSTAND - KUNNSKAPSTILEGNELSE

VILJE OPPNÅS GJENNOM

· -LYDIGHET

· -SANNHETSKJÆRLIGHET

· -FLID OG UTHOLDENHET I ALLE TING (LEDIGGANG = SYND)

MEN, SIER FRANCKE «DOG MÅ FORSTANDEN TILEGNE SEG NYTTIG LÆRDOM HVIS VILJEN SKAL LYDE UTEN TVANG.» DETTE SIGNALISERER EN STERK TRO PÅ AT LYDIGHET OG HEDRING AV GUD KAN FREMMES GJENNOM PÅVIRKNING AV MENNESKETS INTELLEKT -> UTVIKLING AV FORSTAND GJENNOM:

· BELÆRING -> TROSUTVIKLING OG UTVIKLING AV MORAL (DVS: INNEHAR MAN KUNNSKAPER MEDFØRER DETTE RELIGIØS OG MORALSK FORSTÅELSE OG LIVSSTIL)

Noen eksempler på pietismens urokkelige tro på at du gjennom lærdom blir et godt menneske: · -DU FÅR HELE TIDEN PRESENTERT DET GODE LIV · -DET SKAL BYGGES OPP ET SINNELAG OG EN SAMVITTIGHET I BARNET · -LÆRDOMMEN BYGGER OVER LANG SIKT OPP EN VISS BEVISSTHET OM DET GODE LIV · -DELTAKELSE I RELIGIØS UTØVELSE (ANDAKT, BØNN, GUDSTJENESTE) · -FORMANINGEN SENTRALT: SKAL MINNE BARNA PÅ DET GODE LIV · -EKSEMPLETS MAKT: SKAL FØRE TIL DEN SANNE GUDSFRYKT · -GODE EKSEMPLER: BARNA SKAL OMGÅS GODE EKSEMPLER OG DERMED FREMMES GUDSFRYKTEN OG MORALEN · -OPPSIKTEN OG AVSTRAFFELSEN: DETTE HAR EN ATFERDSREGULERENDE MAKT · -BESKJEFTIGELSEN: INGEN LEDIGGANG! HOLDE BARN OG UNGE I NYTTIG AKTIVITET HELE DAGEN.

FRANCKE DISTANSERTE SEG FRA DEN VERBALISME MAN HADDE DREVET MED I SKOLEN TIDLIGERE: OPPDRAGELSEN OG UNDERVISNINGEN BLE MED HAM MER HANDLINGSORIENTERT VED AT DEN RETTET SEG MOT: · DET REALE · DET VIRKELIGE · DET PRAKTISK NYTTIGE FOR HVERDAGEN.

FRANCKE KOMBINERTE SÅ DETTE MED NØYSOMHET OG GUDSFRYKT. PIETISMEN SOM PEDAGOGISK RETNING INNFØRTE KONFIRMASJONSUNDERVISNING OG GA ELEMENTÆRUNDERVISNINGEN ET KRAFTIG PUFF FREMOVER I DE PROTESTANTISKE LAND I EUROPA (INKLUSIV NORGE). OG FOLKESKOLEN (I NORGE: ALLMUESKOLEN) BLE ETTERHVERT ANSETT SOM ET FULLVERDIG LEDD AV SKOLEVESENET.