Hermeneutikk - sentrale dimensjoner:
• tolkning - forståelse
• forforståelse - forståelse
• forfatter - tekst
• helhet - del
• den hermeneutiske sirkel
• hermeneutikk som
eksistens-filosofi
HERMENEUTIKK
• Den greske guden Hermes hadde i ANTIKKENS HELLAS som oppgave å formidle til
menneskene det som lå utenfor grensene for menneskenes forståelserammer, slik at
det kunne gjøres tilgjengelig og forståelig for dem. Ordet Hermeneutikk viser
nettopp tilbake til guden Hermes, han som skulle være formidleren mellom
mennesket og gudene. Han skulle bidra til å gjøre det som var uforklarlig for
oss, forklarlig. Hermeneutikken som metode har nettopp som hovedhensikt å gjøre
ting tilgjengelig for oss, en metode som skal gi oss økt forståelse gjennom
tolkning og forståelse.
Hermeneutikken
• er likevel ikke en ensartet metode eller vitenskapelig fremgangsmåte.
Hermeneutikken er i utgangspunktet en tolkningsprosess - en kunst i det å
fortolke fenomen. Fenomenet er som regel tekster. Vi skal se litt på
tekstbegrepet senere.
seks hovedfaser:
• bibeltolkningsteori
• allmenn filosofisk metodologi
• den språklige forståelsens vitenskap (Schleiermacher)
• humanvitenskapenes metodologiske grunnlag (Dilthey)
• teorier om eksistensen og den eksistensielle forståelsen (Heidegger og Gadamer)
• tolkningssystem for å finne den skjulte mening, f eks bak myter og symboler (Ricoeur)
Hovedskikkelser i hermeneutikken
• SCHLEIERMACHER (1768-1834)
• DILTHEY (1833-1911)
• HEIDEGGER (1889-1976)
• GADAMER (produserer ennå)
• RICOEUR (produserer ennå)
HERMENEUTIKK
• 1654: Hermeneutica sacra sive methodus exponendarum sacrarum litterarum:
”Hellig hermeneutikk eller en metode for tolkning av de hellige skrifter”
• Hermeneutikken som metode endres utover 1700-tallet til å bli en generell
metode med allmenne regler for filologisk tolkning av tekster
• HERMENEUTIKKEN som vitenskapelig metode: Kommer som en reaksjon fra
humanvitenskapen mot det kvantitative paradigmet)
W Dilthey: ”Man forklarer naturen, mennesket forstår man”:
To virkeligheter som kan beskrives ut fra:
• NAT.VIT HUMAN.VIT
• Forklare Forstå
• (Natur) (Kultur)
• Kausal logikk Tolkning
Ernst Schleiermacher (1768-1834):
• Gjorde banebrytende innsats ved å forvandle hermeneutikken fra
teksttolkningslære til kunsten å forstå alle slags utsagn og tekster gjennom
tolkning
• Språklig forståelse og psykologisk forståelse og tolkning
• Divinatorisk metode: å forvandle seg selv til den andre for på den måten å nå
fra til hans individualitet på en direkte måte. Forståelse blir også Innlevelse
(Einfühlung)
• Hermeneutikkens oppgave blir dermed å rekonstruere tekstforfatterens psykiske
liv, årsakene til hans følelser, intensjonene bak hans verk. Gjenskape
betydningen av et gitt utsagn.
• Ønsket om en allmenn HERMENEUTIKK: samkjøring av ulike hermeneutiske
retninger/teori som skulle danne grunnlag for en generell teori for tolkning.
Forutsetter at mennesket produserer MENING.
• Hva er så tolkning av en tekst? Ifølge S: man må være ute etter å finne
forfatterens intensjon. Dette krever ”Einfühlung” fra tolkerens side (innlevelse
i forfatteren)
• ”Forstå forfatteren bedre enn forfatteren selv”, men: Dette kan jo tolkes også
dithen at man skal forstå forfatteren annerledes (eks på nytolkning av S fra bl
a Ricoeur, Szondie, Frank)
• S lever og tenker i et romantisk-idealistisk 1800-talls Tyskland
Wilhelm Dilthey (1833-1911)
• Ikke like romantisk som Schleiermacher
• Formulerte en kritikk av den historiske fornuft
• Hevdet at det finnes en grunnleggene forskjell mellom kultur - og
naturvitenskap
• Opplevelse - utrykk - forståelse
• Hva mennesket er kan bare historien fortelle det
• Lever i et nytt Tyskland dominert av naturvitenskap
Martin Heidegger (1889-1976)
• Existensiell Herm forsøker å forstå menneskets verden gjennom en dyptgående analyse av den menneskelige eksistens grunnbetingelser
Hans Georg Gadamer
• Dette gir enorme konsekvenser for hermeneutikken som vitenskap. Havner vi
så i kaos? Nei: Gadamer sier at siden hermeneutikken har en dialogisk struktur,
at vi sammen andre og sammen teksten kan oppnå en forståelse som modifiserere
vår forforståelse; gir oss en eksistensiell sannhet.
• Forforståelsen er det sammen som fordom. Vi har:Sanne fordommer OG Falske
fordommer
• En virkningshistorisk bevissthet: å vite at man er påvirket av og betinget ut
fra at forforståelsen virker inn på fordommene.
”Den hermeneutiske tolkning”
Gadamer hevder følgende:
Paul Ricoeur
• Søker løsninger på human- og samfunnsvitenskapens tolkningsproblem
• Ricoeur er imidlertid mer skeptisk enn Gadamer : Teksten hos Ricoeur: man må
mistenkeliggjøre, avsløre teksten
• Slektskapet med Dilthey er tydelig
• hermeneutikk er for Ricoeur ”Teorien om de regler som styrer exeges, dvs
tolkning av en bestemt tekst eller tegnsamling som kan bestemmes som tekst”.
• Spor av menneskelige livsytringer og menneskelige handlinger kan sammenliknes
med tekster og tolkes som tekster
• teksten skal tolkes ikke forfatterens hensikter med teksten