Nivå 1 PREKONVENSJONELL MORALITET

Egosentrisk perspektiv, straff- lydighets- orientering, konkret individualistisk perspektiv.

• Stadie 1: Heteronom/realistisk moral. Lydighet- og straff-orientert.
• Stadie 2: Individualisme - naiv egoistisk. Instrumentell moralsk orientering.

Nivå 2 KONVENSJONELL MORALITET

Det individuelle perspektiv knyttes til forholdet til andre individer. Autoritært syn på den alminnelige orden.

• Stadie 3: Gjensidige, mellommenneskelige forhold. Snill gutt - søt pike.
• Stadie 4: Sosialt system og sosial bevissthet. Lov og orden.

Nivå 3 POSTKONVENSJONELL MORALITET

Samfunnsperspektivet blir prioritert. Et høyere lov-og orden-perspektiv. Ser behovet for hele samfunnet, inntar et moralsk perspektiv og ser at andre personer er et mål i seg selv.

• Stadie 5: Sosial kontrakt. Nytteorientering og individuelle rettigheter.
• Stadie 6: Universelle etiske prinsipper.

Litt om bakgrunnen for modellen: Kohlberg (1927-1987) bygger videre på Jean Piagets forskning rundt barns moralske dømmekraft og har utviklet en nokså detaljert beskrivelse for utvikling av moralsk tankegang. Utgangspunktet for Kohlberg er hvordan vi tenker i forhold til moralske problemstillinger. Kohlbergs forskning (1958) konkluderte med 3 nivå og 6 stadier for hvordan vi resonnerer i forhold til moralske problemer. Kohlbergs metode var å presentere ulike moralske dilemma for 72 amerikanske gutter i alderen 10, 13 og 16 år, og ba de begrunne sine forslag til løsning av moralske problemstillinger. Dette utvalget danner kjernen i grunnlaget for hans teori om moralsk utvikling, og han gjennomførte i ettertid flere undersøkelser med utgangspunkt i modellen fra 1958 som støttet opp under hans opprinnelige funn.

Hva går så denne modellen ut på? Man kan ikke hoppe over noen av stadiene i den moralske resonneringen hevder Kohlberg; individet utvikler seg gjennom stadie 1 til stadie 2 til stadie 3 osv. og stadiene er kvalitativt forskjellige. Dessuten uttrykker hvert stadie generelle tankemønster i forhold til moralsk tankegang. Resonneringen innenfor de 3 nivåene og de 6 stadiene har sammenheng med individets alder og generelle kognitive utvikling. Eksempelvis er stadie 1 og 2 normalt for småbarn mens de påfølgende stadiene nås i takt med at alderen øker. Stadiene oppstår som et resultat av individets egen tenking rundt moralske problem, men også sosiale erfaringer er med på å stimulere de mentale prosessene. Den moralske utvikling stimuleres gjennom at individets egne oppfatninger og moralsyn blir problematisert og utfordret gjennom diskusjoner og debatter med andre. Dette må ses i sammenheng med begrep som kognitiv likevekt og kognitiv ubalanse. Stadiene blir således hierarkisk integrert i nye og videre rammer for den moralske tankegang. Grovt sett kan vi si det slik at vi utvikler oss fra å være moralske realister til å bli i stand til å vurdere moralske spørsmål ut fra mer abstrakte og universelle etiske prinsipper. Eller sagt annerledes: Utviklingen går fra å forstå regler og moralske kontrakter ut fra prinsipper om innordning for reglenes skyld, for så å gå over mot en selvstendig moralsk argumentasjon med bakgrunn i individets forståelse av den sosiale enhet og nytte.

Innenfor stadieutviklingen er vi kognitivt orientert mot å argumentere på et nivå som ligger over det vi står på i øyeblikket. Kohlberg fant imidlertid gjennom nye studier (1983) at stadie 6 i modellen så og si var et umulig stadie å nå opp til i den moralske resonneringen, og han mente ut fra sine nye funn at dette var et rent teoretisk stadie. Kohlberg hevdet at rekkefølgen av stadiene var universell; uavhengig av kultur. Dette er en påstand som har høstet en god del kritikk. Det er jo en gang slik at en hver kultur vil formidle og sosialisere bestemte oppfatninger om hva som er rett og galt, og som vil skille den kvalitativt fra andre kulturer. Kohlberg sa til sitt forsvar at hans stadieteori ikke omhandler spørsmål om hva som er rett og galt, men hvilke underliggende tankemønster (kognitive strukturer) for moralsk resonnering som finnes. Derfor vil ikke forskjeller i oppfatninger og tro på hva som er rett og galt mellom kulturer spille noen rolle for hans teori, da det er måten det resonneres på som er universell.

Originalundersøkelsen hans omfattet gutter fra amerikansk middelklasse, og flere hevder at dette har satt sitt preg på modellen. Kohlberg foretok undersøkelser om moralsk tankegang i store deler av verden, men har likevel blitt kritisert for å måle moralsk tankegang ut fra vestlige idealer med sin modell. Slik sett blir teorien om moralsk utvikling noe forutinntatt eller påvirket (engelsk: biased) på grunn av at den føyer seg inn i en vestlig moralfilosofisk tradisjon. Når man så anvender teorien på ikke-vestlige kulturer vil man av den grunn kunne få resultat som slår negativt ut for ikke-vestlig moralsk tankegang. Eksempelvis vil individer i en avsidesliggende landsby i et u-land kanskje ikke komme høyere opp enn til stadie 3 i Kohlbergs modell. Forskning viser slike resultat, men hvorfor? Er det modellen som ikke er fullstendig, eller har ikke disse individene blitt stimulert kognitivt tilstrekkelig for å resonnere ut fra mer avanserte moralfilosofiske tankesett, og dermed medvirker til at de ikke scorer så høyt i Kohlbergs stadiemodell? Vi bør nok stille spørsmål til om modellen yter rettferdighet i slike tilfeller, og stresse det at modellen slik sett ikke er i stand til å fange inn andre moralske tankemønster enn de Kohlberg hevder å ha funnet som universelle.

Annen kritikk som Kohlberg har fått er at hans modell er kjønnsdiskriminerende. Modellen han utviklet i 1958 var basert på undersøkelser av 72 gutter fra Chicago. Tenker så gutter annerledes i moralske spørsmål enn jenter? Ja, hevder blant annet Carol Gilligan (forskningskollega av Kohlberg). Når Kohlbergs modell blir anvendt på jenter så scorer ikke de like høyt som guttene fordi det er en maskulin moralsk modell, sier hun. Kvinner resonnerer annerledes, de er ikke så opptatt av rettferdighet og rasjonalitet for enhver pris - slik gutter er - men av en mer helhetlig omsorgsetikk og av de mellommenneskelige forhold. Av den grunn vil ikke jenter abstrahere i like stor grad som gutter gjør når de blir presentert for like moralske dilemma, og forskning viser at jenter scorer på nivå 3 mens gutter i samme alder scorer på nivå 4 og 5, presentert for samme moralske dilemma. Kvinner når av den grunn ikke opp på de øverste stadiene i hans teori. Dette fordi Kohlbergs modell ikke «lytter til kvinnenes stemme» i moralsk resonnering, og er dermed urettferdig og forutinntatt ovenfor kvinners moralske dømmekraft, sier Carol Gilligan.

Kohlbergs stadiemodell omhandler moralsk tenking og ikke moralsk handling. Er det likevel noen klar sammenheng mellom disse fenomen? Filosofen Aristoteles hevdet i sin tid at om vi kjenner til hva som er riktig vil det også være stor grad av sannsynlighet for at vi vil handle i tråd med det. Kohlberg vurderte en større undersøkelse med fokus på dette, men fant ingen klar sammenheng mellom moralsk tanke og handling. Likevel mente Kohlberg at det til en viss grad vil være en sammenheng mellom tanke og handling, og særlig gjeldene for individer som resonnerer på de høyeste stadiene i hans modell. Men generelt er ikke forskningen på dette entydig, og det må tas hensyn til også andre variabler enn det som modellen legger vekt på. Her kan vi tenke for eksempel på det med påvirkning fra venner og jevnaldrende, og at vi i visse faser av livet er mer eller mindre disponert for gruppepress og konformitet; til tross for at vi har en klar moralsk overbevisning trenger vi ikke alltid handle i tråd med den. Moral kan også være situasjonsavhengig.

Kohlbergs modell har altså vært utsatt for en del kritikk, men likevel er den et arbeid som respekteres og har fått innflytelse. Hvis Kohlbergs teori om den moralske utvikling er riktig, kan vi trekke noen konklusjoner for utformingen av den moralske oppdragelsen. Det som kanskje er verdt å merke seg er at små barn ikke er i stand til å forstå de voksnes moralske abstraksjoner. Samtidig bør vi fare frem med en viss varsomhet. For eksempel vil stadium 1 kunne forstås slik at små barn kun forstår fysisk straff som moralopplæring. I dag er vi kanskje ikke innstilt på det i pedagogikken. Hvis både Piaget og Kohlberg har rett, vil det å appellere til autoritet være uunngåelig når en skal oppdra små barn. Men fremgangsmåter i den moralske oppdragelsen kan nok ikke utledes direkte fra stadieteorien; den gir oss et visst innblikk i hvordan den moralske dømmekraft utvikles, men må ikke oppfattes som noen «kokebok» i moralsk oppdragelse. Kohlberg mente selv at man burde stimulere til moralsk vekst gjennom å presentere ulike moralske dilemma som ligger nært opp til barnets/ungdommens intellektuelle nivå, og dilemma de opplever som relevante i forhold til hverdagen. Gjennom diskusjon i grupper om vanskelige moralske konflikter kan individets likevekt bli brakt ut av balanse og åpne mulighet for videre utvikling (dette er i god kognitivistisk ånd). Kohlberg snakker i den forbindelse om å skape en moralsk atmosfære. Men så kan vi spørre: er hypotetiske dilemma brukelige i det hverdagslige liv?