Orakelet i Delfi

hadde enorm betydning for den greske religionen. I Apollontemplet ved Parnassosfjellet stod omfalos, navlesteinen, som ble regnet for å være verdens sentrum. I templets indre rom (adyton) satt Apollons prestinne, Pythia, på en trefoting. I inspirert tilstand svarte hun på spørsmål fra enkeltpersoner såvel som stater og hadde stor innflytelse i hele Hellas. Alle nye lover måtte godkjennes av oraklet. Nye kulter ble også sanksjonert av Apollon gjennom henne.

Før profetiene forberedte hun seg ved å ta et rensende bad og opprettet kontakt med guden gjennom hans tre, laurbærtreet, hvis blader hun tygget eller brente som røkelse. Trefotingen hun satt på, var Apollons tradisjonelle sete. Oraklets uttalelser ble tolket og noen ganger satt på rim av tempets mannlige prester.

Grekerne tvilte ikke på at Pythia var besatt (entheos) av guden. Apollon ytret seg gjennom henne i første person, aldri i tredje. Det har vært hevdet (bl.a. av stoikerne) at hennes inspirasjon ble forårsaket av damper som steg opp gjennom sprekker i fjellet, men utgravninger i moderne tid har vist at det ikke fantes sprekker der.

Senere ble det hevdet (bl.a. av Aristoteles, Cicero og Plutark) at det var under en guds verdighet å tre inn i et dødelig legeme. Profetisk entusiasme skulle da skrive seg fra menneskesjelen selv, når søvn, trance eller religiøse ritualer frigjorde den fra kroppslige forstyrrelser og fornuftens kontroll. Denne sjamanistisk inspirerte teorien ligner Dodds' (The Greeks and the Irrational , 1951) teori om at hun sannsynligvis har kommet i trance gjennom selvsuggesjon.

Noen ganger gikk det galt. Plutark forteller om et tilfelle der Pythia gikk inn i trance motvillig og deprimert fordi tegnene varslet ulykke. Hun snakket med hes stemme og så ut til å være besatt av "en dum og ond ånd". Tilslutt skrek hun og løp mot utgangen, men falt omkull, hvorpå alle de tilstedeværende, inkludert prestene, flyktet av skrekk. Da de kom tilbake for å se hvordan det gikk med henne, var hun kommet til seg selv igjen, men døde noen dager senere.

Under perserkrigene skal oraklet ha oppført seg skandaløst og utvist mangel på både forutseendehet og patriotisme. Grekerne godtok imidlertid Apollons klossete unnskyldninger og bortforklaringer uten spørsmål.

Et annet berømt orakel var Zevs' orakel i Dodona, der guden ytret seg gjennom vindens sus i kronen på en hellig eik, som så ble tolket av prestene.