Opplysningsprosjektet

Den intellektuelle drakampen mellom les anciens og les modernes gikk på hvilken tidsalder som var viktigst, antikken eller nåtiden, altså mellom de som mente at mennesket rent kulturelt hadde vært på sitt høyeste i antikken og at den siden bare var gått nedover og de som hevdet at kulturen og utviklingen hadde gjort store fremskritt siden antikken og det gikk stadig bedre og stadig fremover, kan ses som et uttrykk for en krise i den europeisk bevissthet. Man var blitt stadig mer fremtidsrettet. Den lineære historieoppfatning (innført av Augustin) fikk ny begrunnelse i vitenskapen. Diskusjonen endte med at fremskrittstanken vant. Og man tenkte seg det slik at fremskrittet ikke bare gjaldt teknisk og vitenskapelig utvikling, men at også moralen gjorde fremskritt. Det eneste som manglet for at dette skulle gjelde alle, var opplysning, slik at det kunne bli en slutt på all overtro og alle fordommer knyttet til uvitenhet. Mennesket er av naturen godt, og livets mål er dennesidig velvære, som kan nås gjennom vitenskapen. Det som hindrer dette er vanviten og overtro. Følgelig er det behov for mer opplysning. Med mer opplysning vil mennesket bli mer moralsk. Det var i denne ånd kretsen rundt D'Alembert og Diderot gikk i gang med å utgi Encyclopedien. De fleste franske intellektuelle var bidragsytere til dette verket. Rousseau skrev blant annet om musikk.