Iver Johannesen Halvorsrud

f. 3/9-1815 på Østebo

(Hennes mor og mormor var fra Herrød.)

Faddere:

Ane og Gunhild Johnsdtr.

Sven Østensen

Thor Østensen Volen

Marte Amundsdtr. Halvorsrud

Lysning: Tatt ut i 1848

Iver Johannesen, Ihlebæk 30 år

Oleanna Nilsdtr, Berger

(Begge Rakkestad)

Forlovere:

Anders Jensen, Sørby

Johannes Ihlebæk

Barn:

Christine Marie f. 8/9-1849

Johannes f. 24/1-1852

Nils f. 1954

Maren J. f. ca 1859

Karen f. ca 1861 døde som liten

Karen S. f. 1862

Ole M. f 1864

-------------------------------------------------------------

Iver var på Vestgård i Øymark i 1839 da Karen, datter av Ivers bror Jens, ble døpt. Iver var da fadder. I 1843 finner vi Iver på Sørby i Rakkestad. Han er da fadder til sin yngste søster Bertes datter Oleanna. Da Iver i 1848 tok ut lysning var hun bosatt på Ihlebæk, antagelig som gårdskar, men flyttet til Berger da han giftet seg. Iver og Oleanna eide Berger, men da Iver var mye syk, må de "gå fra Berger". Dette sørget Oleanna svært over. Deres sønn Johannes var i tjeneste på garden Vatnemellom. Her fikk han kjøpt veslestua, som han rev ned og bygd opp igjen på Greåkerkasa. Johannes bygde opp et lite småbruk på "Kasa", og hit flyttet han sammen med moren og søsteren Karen. Oleana var så glad for ad de igjen hadde fått noe som de kunne kalle for sitt. Iver fik ikke oppleve dette. Den første som besøkte dem på kasa var Helene Thorsdtr. Glomserud. Hun hadde sett røken fra pipa på Kasa, og så gikk hun igjennom skogen for å se hvem det var som hadde slått seg ned der.

Oleanna og datteren Karen drev hjemmeindustri. De vevde for ei dame i Halden. En gang hadde de fått ferdig en riktig stor vev, og Karen tok børa på ryggen og trasket "byvegen" ned til Sjeklesjøen hvor hun så rodde over. På den andre siden av sjøen fikk hun kjøre til Halden. Da arbeidsgiveren i Halden fikk se arbeidet, sa hun at renninga ikke var slik som hun hadde ment. Som betaling for hele arbeidet, klippet hun av et lite stykke, nok til et forkle, og det var alt Karen kom hjem med. Karen var skuffet og lei seg, og Oleanna en mer, for hun hadde bedt Karen kjøpe soukker og kaffe for betalingen.

På Kasa hadde de en adoptivsønn som het Albert Nilsen. Han arvet Greåkerkasa etter Johannes. Albert og hans svenskfødte kone Greta stelte for Karen og Johannes så lenge de levde. Karen fortalte Greta om en faster hun hadde i Øymark. En gang i året kom hun over fjellet og til Kasa på besøk. Karen mintes denne faster som alltid gråtende. Hun hadde mistet en sønn ved drukning og kunne aldri komme over savnet. (Fasteren var Ane-Marie og sønnen var Iver).