Skattepolitikk

Et skattesystem – også de rettslige sider av det – vil alltid være et kjært diskuskjonsemne for innbyggerne, og det er vanskelig å orientere seg i det mylder av problemstillinger og oppfatninger som gjør seg gjeldende.  Langs en tankelinje føres resonnementene som rasjonelle overveielser over hvilke virkninger skattene har eller vil få. En definerer visse mål og diskuterer skattereglene som midler til å fremme disse mål. En hake ved en slik fremgangsmåte er at reglene som oftest trekker med seg andre – kanskje uønskede – virkninger som det er vanskelig å ha oversikt over. Å se de umiddelbare konskevensene kan være lett, men de endelige virkningene er uklare og usikre. Langs en tankelinje møter vi formuleringer som gir uttrykk for rettferds- og likhetsbetraktninger. Et skattelovverk som avviker for sterkt fra hva folk mener er rett og rimelig, vil kunne lide samme skjebne som huset som var bygd på sandgrunn.

Som regel vil lovgiverne måtte finne frem til kompromisser som tar sikte på å fremme de ønskede mål, og samtidig til en viss grad ta hensyn til hva skatteyteren synes er rettferdig. Lovgiveren er på dette området i særlig grad under påvirknig fra sterke interessegrupper.

Et hensyn som er naturlig å fremheve når man ser på skattene under en rettslig synsvinket, er ønsket om å harmonisere skattereglene med rettssystemet for øvrig. De nyanserte løsningene som man ofte arbeider med innenfor formueretten, endrer lett karakter når de skattemessige konsekvene trekkes inn i bildet, med mindre harmonihensynet blir tillagt tilbørlig vekt.