Næringsinntekter

Fordeler som vinnes ved ”virksomhet” (næring) er bruttoinntekter etter en tredje hovedregel (sktl § 5-1, jfr §§ 5-30 ff). Denne regelen fanger også opp all slik fordel som er nevnt som skattefri kapitalgevinster ovenfor, dersom kapitalobjektet har hatt tilknyttning til eierens virksomhet. Skatteplikt for inntekter i virksomhet er altså mer omfattende enn skatteplikten for inntekter utenfor virksomhet. Skatteplikten for inntekter i virksomhet omfatter ikke bare vederlag for varer og tjenester som måtte være omsatt, men også gevingster ved realisasjon av driftsmidler, aksjer m.m. som måtte være brukt i eller ha hatt tilknytning til virksomheten (men jord- og skogbruk følger altså ikke disse reglene fullt ut)

For at en fordel skal komme inn under denne hovedregelen, er det tilstrekkelig at den har tilknyttning til en eiendel som i sin tid ble ervervet med sikte på bruk i virksomhet, eller som faktisk er blitt brukt i virksomheten; det kreves altså ikke at eiendelen har vært et driftsmiddel , eller at den hadde tilknytning til virksomheten i realisasjonstiden. Også et enkelt pengekrav kan være knyttet til en virksomhet, for eksempel som plasseringsobjekt for ledig driftskapital eller som forbindelselseslett til virksomhetens medkontrhenter, slik at skattefrihetsregelen i sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr 1 ikke får anvendelse.