Enkelte regnskapspliktige enheter er imidlertid fritatt fra revisjonsplikten (revisjonsfritak), jf. revisorloven § 2-1. Dette gjelder regnskapspliktige som har samlede driftsinntekter på mindre enn 5 millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret.
Fritaket for revisjonsplikt som nevnt ovenfor gjelder ikke for:
Aksjeselskaper som er morselskap i konsern jf. aksjeloven, har alltid revisjonsplikt, uavhengig av størrelse.
Enkelte bransjer følger egne regler og må alltid ha revisor, som f.eks. advokater.
Ved stiftelse av AS må revisor bekrefte at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
Enkelte aksjeselskaper kan velge bort revisjon av årsregnskapet på visse vilkår:
Det er styret som etter fullmakt kan beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres. I eksisterende selskap er det generalforsamlingen som gir styret slik fullmakt. I nye selskap er det stifterne som i stiftelsesdokumentet gir styret fullmakt til å beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres.
Det må altså foreligge to protokoller i begge tilfellene - generalforsamlingsprotokoll og styreprotokoll, ev. stiftelsesdokument og styreprotokoll. Disse må legges ved Samordnet registermelding ved melding om fravalg av revisjon til Foretaksregisteret.
Viser årsregnskapet driftsinntekter, balansesum eller årsverk som
overstiger terskelverdiene, inntrer revisjonsplikt for det påfølgende
regnskapsåret.
Hentet fra altinn.no