Forord
Kapittel I
Innledning
1 Det kommunale selvstyret
3 Noen historiske utviklingslinjer
3.1 Utviklingen fram til 1837 - brytninger mellom embetsverk
og lokalt selvstyre
3.2 Kommuneinndeling og kommunestørrelse
3.3 Statlig kontroll og godkjenningsmyndighet overfor
kommunene
3.4 Utviklingen av det fylkeskommunale selvstyre
4 Hvor reelt er det kommunale selvstyre?
5 Rettskilder og rettskildebruk i kommunalretten
5.1 Kommuneloven og særlovgivningen
5.2 Forvaltningspraksis som rettskilde i kommunalretten
Kapittel II Kommunenes og fylkeskommunenes
kompetanse og oppgaver
1 Innledning: Kompetanse - begrep og utgangspunkter
2 Kommunenes og fylkeskommunenes stedlige kompetanse
2.2 Fastlegging av eksisterende kommunegrenser
2.3 Endringer i inndelingen av kommuner og fylkeskommuner
3 Kommunenes og fylkeskommunenes alminnelige kompetanse
3.1 Kommunenes og fylkeskommunenes status som selvstendige
rettssubjekter
3.2 Den alminnelige kommunale kompetanse
4.Nærmere om kommunenes og fylkeskommuneneskompetanse -
Begrensninger i kompetansen
4.2 Kommunenes og fylkeskommunenes privatrettslige autonomi
som grunnlag forkompetanse
4.3 Betydningen for kommunenes og fylkeskommunenes kompetanse
av at de pålegges oppgaver i lov
4.4 Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper som skranker
for den kommunale og fylkeskommunale kompetanse
4.5 Krav til saksbehandlingen
4.7 Vedkommende myndighet er lagt til andre organ
4.8 Uttalelser fra kommunene og fylkeskommunene til andre
forvaltningsorgan
4.9 Kommunenes adgang til å klage over avgjørelser og til å
reise søksmål
5 Oppgavefordelingen mellom kommunene, fylkeskommunene og
staten
5.2 Prinsipielle synspunkter på oppgavefordelingen
5.3.2 Plan- og utbyggingsspørsmål
5.3.5 Helse- og sosialvesen
5.4 Fylkeskommunenes oppgaver
5.4.3 Helse- og sosialtjenester
Kapittel III Sammensetning og valg
A. Kommunestyre og fylkesting
1 Fastsetting av medlemstall
2.2 Stemmerett og manntall
2.2.1 De generelle stemmerettsvilkår
2.2.2 Kravene til manntallsføring
2.3 Valgbarhet og plikt til å motta valg
2.3.2 Utelukkelse fra valg av visse stillingsinnehavere
2.3.3 Retten til å kreve seg fritatt for valg
2.4 Om forberedelsene til valget
2.4.1 Nominasjon av kandidater til listene
2.4.2 Fremsetting og tilbaketrekking av listeforslag
2.4.3 Valgstyrets behandling av listeforslagene
2.5.1 Forhåndsstemmegivningen
2.5.2 Stemmegivningen på valgtinget
2.6 Velgerens adgang til å endre på stemmesedlenes innhold
2.7.1.1 Fordelingen på listene
2.7.1.3 Særlig om flertallsvalg
2.7.2.2 Fordelingen på listene
2.8 Klage.Prøving av valgets gyldighet
2.8.1 Generelt om klagegjenstand, klagerett, klagefrist og
klagegrunner
2.8.2 Klagens betydning for statens kompetanse til å
overprøve valget
2.8.2.1 Fylkesmannens påbud om retting av feil
2.8.2.2 Departementets prøving av valgets gyldighet
2.8.3 Vilkåret for, og virkningen av ugyldighet
2.9 Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg i løpet av
valgperioden
B. Formannskap og fylkesutvalg
1 Fastsetting av medlemstall
C.Valg av ordfører og varaordfører, og av
fylkesordfører og fylkesvaraordfører
1 Valgbarhet og p1ikt til å motta valg
Kapittel
IV Folkevalgte organ etter kommuneloven
2 Historiske utviklingslinjer
2.1 Formannskapets og fylkesutvalgets stilling
2.2 Andre folkevalgte organ
3 Opprettelse og sammensetning av folkevalgte organ
3.1 Formannskap og fylkesutvalg
3.4 Egne styringsorgan for kommunale og fylkeskommunale
foretak og institusjoner
3.4.2 Kommunale og fylkeskommunale foretak
3.4.2.1 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt
foretak
3.4.2.2 Styre for foretaket
3.4.2.3 Styrets kompetanse
3.4.2.6 Kompetanse til å opptre på foretakets
vegne.Legitimasjonsspørsmål
3.5 Eget styre for kommunale og fylkeskommunale
institusjoner og lignende
3.7 Representasjon for tilsatte i
folkevalgte organ. Administrasjonsutvalg
3.7.1 Innledning.Tilsattes representasjon i
styrer.Diskusjonen om tilsattes representasjon i faste utvalg
3.7.2 Møte- og talerett for de tilsattes representanter
3.7.3 Partssammensatte administrasjonsutvalg
4 Delegasjon av avgjørelsesmyndighet til folkevalgte organ
4.1 Innledning.Delegasjon: Begrep, vilkår og rettsvirkninger
4.2 Delegasjon til formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg
og kommunedelsutvalg
4.3 Avgjørelsesmyndighet for styre ved foretak eller
institusjon
5 Delegasjon av avgjørelsesmyndighet til leder for
folkevalgt organ eller til arbeidsutvalg
7 Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid
7.1 Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid;
alternative organisasjonsformer
7.2 Interkommunale styrer - begrep og avgrensning
7.3 Hva slags myndighet kan tildeles et interkommunalt
styre?
7.4 Pålegg om interkommunalt samarbeid
7.5 Krav til vedtektene for det interkommunale samarbeidet
8 Overdragelse av tariffavtalemyndighet
Kapittel V Arbeidsmåte og beslutningsprosess
i de folkevalgte organ
A.Kommunelovens regler om saksbehandlingen i
de folke valgte organ
2.1 Kravet om at vedtak skal treffes i møte
2.2 Når kommer reglene om møter til anvendelse?
2.3 Fjernmøte.Skriftlig saksbehandling
2.3.3 Skriftlig saksbehandling
2.3.4 Nærmere om vilkårene for å benytte fjernmøte eller
skriftlig saksbehandling
3 Åpne eller lukkede møter
3.1 Innledning.Møteoffentlighet som alminnelig prinsipp
3.2 Hva innebærer det at møtene skal være åpne? Referat,
opptak og overføring
3.3 Hva innebærer det at et møte er lukket?
3.4 Generelle unntak fra regelen om åpne dører
3.5 Lukking av dørene i enkeltsaker
3.6 Reglementsbestemmelser om lukking av dø. av hensyn til
personvern eller for å skjerme den interne saksb.
4 Innkalling.Vedtaksførhet.Saksliste :
4.1 Når skal det holdes møte?
4.2 Innkalling og kunngjøring
4.4 Saksliste.Forespørsler
5.1 Hovedregler og alminnelige prinsipper
5.2 Unntak fra lovens hovedregel om hvordan vedtak treffes
5.3.1.1 Når skal det benyttes forholdsvalg?
5.3.3 Kjønnsmessig balanse
B.Anvendelsen av
forvaltningsloven og offentlighetsloven på saksbehandlingen i folkevalgte organ
1.1 Forholdet mellom reglene i forvaltningsloven,
offentlighetsloven og kommuneloven
1.2 Hvilke regler vi finner i forvaltningsloven og
offentlighetsloven
1.3 Oversikt over de problemstillinger som vil bli behandlet
1.4 Gjelder forvaltningsloven for gruppemøter?
2 Om de ulike typer avgjørelser - betydningen for
anvendelsen av forvaltningsloven
2.2 Nærmere om hvilke avgjørelser som er enkeltvedtak
2.3 Nærmere om forskrifter
3 Saksforberedelse i saker om enkeltvedtak -
fvl.kap.IV
3.2 Det nærmere krav til saksbehandlingen - så godt opplyst
som mulig
3.4 Nye opplysninger i saken
4 Dokumentoffentlighet etter forvaltningsloven og
offentlighetsloven
4.2 Unntak knyttet til dokumentets art i kommunal
forvaltning
4.3 Parlamentarisk styreform
4.4 Aktiv informasjonsplikt
5 Reglene om begrunnelse
og underretning om vedtak
5.1 Plikten til å gi begrunnelse
5.2 Kravene til innhold av begrunnelsen
5.3 Underretning om vedtak
6 Klage over enkeltvedtak
6.1 Innledning - historisk utvikling og synspunkter under
lovforberedelsen
6.2 Forholdet mellom klage og mindretallsanke
6.3 Hvem som har klagerett
6.4 Hvem som er klageinstans
6.5 Saksbehandlingen i klagesak
6.6 Klageinstansens kompetanse
7 Saksbehandling ved forskrifter
8 Om virkningen av feil i saksbehandlingen
Kapittel VI Politisk ledelse og tilsatt
administrasjon
A.Ordfører
og fylkesordfører
2 Funksjonen som kommunens/fylkeskommunens rettslige
representant
3 Myndigheten til å underskrive på kommunens/fylkeskommunens
vegne
4 Administreringen av møtene i kommunestyre/formannskap og
fylkesting/fylkesutvalg
4.1 Innkalling og forberedelse til møter
6 Møteretten i kommunale
og fylkeskommunale nemnder
7 Spørsmål om avgjørelsesmyndighet
B.Kommunens og fylkeskommunens administrasjon
1.2 Minimumskravene etter kommuneloven
1.3 Bestemmelser i særlovgivningen
2 Særskilt om administrasjonssjefens stilling
2.2 Tilsetting og oppsigelse av administrasjonssjef
2.3 Administrasjonssjefens funksjoner
2.4 Avgjørelsesmyndighet / delegasjon
3 Fast eller tidsbegrenset tilsetting
C.Kommunal og
fylkeskommunal parlamentarisme
1 Innledning.Utviklingen av kommunal og fylkeskommunal
parlamentarisme
2 Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal
parlamentarisme
3 Opprettelse og organisering av kommuneråd eller fylkesråd
4 Mistillitsvedtak.Uttreden av verv som kommuneråd eller
fylkesråd
5 Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet
6 Kontormessig og utredningsmessig assistanse til grupper i
kommunestyre og fylkesting
Kapittel VII De folkevalgtes rettigheter
og plikter.Inhabilitet
2 Forslagsrett, talerett og rett til protokolltilførsel
3 Stemmeplikt og stemmerett
4 Reglene om habilitet for folkevalgte og ansatte i
kommunene
4.1.2 Oversikt over reglene
4.1.3 Er der særlige problemer med habilitet i kommunal
forvaltningen?
4.1.4 Oppmerksomhet omkring habilitetsreglene
4.1.6 Habilitet og standpunkt til sakens realitet
4.1.7 Virkningen av inhabilitet
4.2 Hovedregelen om inhabilitet - forvaltningsloven §6
første avsnitt
4.3 "Andre særegne forhold", generelt om forvaltningsloven
§6 annet avsnitt
4.4 Anvendelse av fvl.§ 6 i generelle saker
4.5 Spesialreglene om inhabilitet i kommuneloven
4.5.1 Valg og godtgjøring
4.5.2 Inhabilitet for folkevalgte som også er tilsatt i
kommunen
4.5.3 Regelen om fritak i § 40 nr.4
4.6 Inhabilitet for underordnede - forvaltningsloven §6
tredje avsnitt
4.7 Hvordan habilitetsspørsmalet
avgjøres
5 Retten til videregaående dokumentinnsyn
6 De folkevalgtes taushetsplikt
6.1 Innledning.Taushetsplikt til
vern av private interesser
6.2 Taushetsplikt av hensyn til vern av offentlige
interesser
7 Adgangen til å kreve seg fritatt fra vervet før
funksjonstiden er ute
8 Uttreden av andre grunner
8.1 Bortfall av valgbarhetsvilkår
9 Godtgjøring og erstatning
9.2 Skyss- og kostgodtgjøring
9.4 Erstatning for tap i arbeidsinntekt og for utgifter til
stedfortreder m.v
9.5 Forholdet mellom erstatning og arbeidsgodtgjøring
9.6 Pensjon til folkevalgte
Kapittel VIII Økonomi og
Økonomiforvaltning
2 De kommunale inntektene
2.1 Skatt til kommunene og fylkeskommunene
2.1.1 Innledning.Inntektsskatt og formuesskatt
2.3 Statlige overføringer
3 Økonomiplan.Årsbudsjett
3.2.1 Innledning.Årsbudsjettets karakter.Frist for å treffe
vedtak
3.2.2 Utarbeidelse av saksforelegg om årsbudsjettet
3.2.3 Offentlig innsyn i administrasjonens forslag
3.2.4 Budsjettbehandlingen i de folkevalgte organene
3.2.5 Krav til årsbudsjettets innhold
3.2.6 Årsbudsjettets bindende virkning.Budsjettendringer
3.2.7 Dekning av regnskapsmessig underskudd
3.3.1 Kravet om økonomiplan.Økonomiplanens rettslige
karakter
3.3.2 Krav til økonomiplanens innhold
3.3.3 Saksbehandling og vedtaksmåte
4 Lån og garantistillelser
4.1 Lånefinansiering av kommunal og fylkeskommunal
virksomhet
4.1.2 Statlig styring og kontroll med kommunenes og
fylkeskommunenes lånepolitikk
4.1.3 Lån bare til kommunale eller fylkeskommunale formål
4.1.4 Lån til investeringsformål. Lånefond. Konverteringslån
4.2.1 Innledning.Diskusjonen om komm.og fylkeskom.
garantier. Hvem kan fatte vedtak om garantistillelse?
4.2.2 Forbud mot garanti for næringsvirksomhet
4.2.3 Pantsetting for fremmed gjeld
4.2.4 Låneopptak og garantistillelse ved kom. foretak,
kom.eller fylkeskom. Inst., eller interkom. samarbeid
5 Gjeldsinndrivelse.vern av likviditet.Betalingsinnstilling
5.1 Innledning.Konkursforbud og særlige regler om
gjeldsforfølgning
5.2 Utlegg- og arrestforbud
5.3 Motregningsforbud. "Konsernkontoavtaler"
5.4 Forbud mot overdragelse av
krav på skatter og avgifter
5.5.2 Vedtak om betalingsinnstilling.Oppnevning av
tilsynsnemnd
5.5.3 Utbetalinger etter vedtak om betalingsinnstilling
5.5.4 Utarbeiding av revidert årsbudsjett og økonomiplan
Kapittel IX Kommunene og særlovgivningen
2 Rettslig grunnlag for særlovorgan
3 Særlovorganenes stilling i forhold til kommunestyret og
fylkestinget
4 Rettighetsbestemmelser og kommunalt og fylkeskommunalt
selvstyre
4.1 Innledning.Kravet om rettssikkerhetsgarantier ved til
deling av velferdsstatlige ytelser
4.2 Rettighetstenkning.Rettssikkerhetskrav til de ytelser
som gis fra kommuner og fylkeskommuner
4.3 Forpliktelser og ressurser
4.4 Rettigheter og prioriteringsfrihet
4.5 Avslutning: Et spill om verdier
4.5.1 Det kommunale selvstyre i krise?
4.5.2 Kommunalt selvstyre som
skinnargument?
4.5.3 Rettighetsbestemmelser og det kommunale selv styres
legitimitet
5 Statlig kontroll og styring på særlovområder
6 Forvaltningsrettslig og erstatningsrettslig ansvar for
avgjørelser truffet etter særlovgivningen
Kapittel X Planlegging og regulering
2 Plan- og bygningsmyndighetene
3.1 Oversiktsplanleggingen
3.1.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser
3.3 Statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan
3.4 Klage over planvedtak
3.4.1 Arealdelen av kommuneplanen
4 Noen ord om konsekvensutredninger
Kapittel XI Sosial- og helsehjelp
1.2 Organiseringen av det kommunale sosialapparatet
2 Rusmiddelmisbrukeromsorg
4.1 Organiseringen av helsevesenet
4.3 Fusa-dommen - omfanget og styrken av borgerens rettskrav
på nødvendig helsehjelp
4.3.2 Et rettslig krav på nødvendig helsehjelp
4.3.3 Valg av behandlings- og omsorgsform
4.3.4 Fusa-dommen - avsluttende refleksjoner
4.4 Saksbehandling og klagerett i saker om helsehjelp
Kapittel XII Grunnskole og videregående
opplæring
2 Ansvaret for grunnskolen
2.2 Omfanget av kommunenes forpliktelser
3.2 Nærmere om fylkeskommunens forpliktelse
3.3 Særlig om fagopplæring
4 Særskilt tilrettelagt undervisning - spesialundervisning
4.3 Rett til utvidet tid m.v.i videregående opplæring
4.4 Spesialundervisning før og etter skolealder
5 Det administrative ansvaret
5.2 Stillinger og organ ved den enkelte skole
5.3 Særregler for fagopplæring i bedrift
7 Statlige organs myndighet - arbeidsgiverspørsmål
Kapittel XIII Kommunal og statlig kontroll
- dette er viktig for revisjon
1.2 Oversikt over de kontrollformer som vil bli behandlet
1.3 Kort oversikt over andre kontrollformer
1.4 Forholdet mellom kontroll og lovgivning, forskrifter,
instrukser og økonomiske virkemidler
2 Kommunal kontroll ved kontrollutvalg og revisjon
2.2 Administrativt tilsyn og kontroll
2.3 Nærmere om kontrollutvalg og revisjon - organisasjon
2.4 Kontrollutvalgets og revisjonens kompetanse
3 Hvilke vedtak som omfattes av statlige kontrollordninger
og hvem som utøver kontrollen
3.2 Lovlighetskontroll med vedtak i kommunalforvaltningen
3.3 Godkjenning av vedtak etter kommuneloven
3.4 Kontroll med vedtak truffet med hjemmel i andre lover
4 Det rettslige innholdet i de enkelte kontrollformene
4.1 Betydningen av at kontrollen er etterfølgende
4.2 Hva lovlighetskontroll omfatter
4.3 Kontrollorganets myndighet når loven bruker uttrykk som
godkjenne, stadfeste, approbere m.v
5 Nærmere om kontrollvedtaket
Lovforarbeider og andre offentlige utredninger og dokumenter
Lover, forskrifter og rundskriv
Litteratur
Dommer og ombudsmannsuttalelser
Lover og forskrifter
Stikkord