Fradragsposter

Det er nettoinntekten som skal beskattes. I summen av bruttoinntekter kan det derfor kreves fradrag for visse omkostninger (utgifter) som den skattepliktige er blitt pådratt. Den viktigste gruppen av slike omkostninger er de som er pådratt «for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt» (skil. § 6-1 første ledd). Men skatteloven kjenner også andre typer fradragsposter, for eksempel pensjonsforsikringspremier (sktl. § 6-45) og gjeldsrenter, også på rene forbrukslån (sktl. § 6-40).

For at det skal være rett til fradrag, må det normalt dreie seg om omkost­ninger, det vil si oppofrelser av økonomiske goder. Investeringer, forbruk og gaver representerer derfor ikke omkostninger i skattelovens forstand. Det gjør heller ikke utdannelsesutgifter, som er en slags investering i menneske­lig arbeidskraft. Hvilken form omkostningen har, spiller ingen rolle Både utbetalinger og andre oppofrelser, for eksempel slitasje på driftsmidler (sktl. § 6-10), kan det kreves fradrag for.

Når bestemmelsen om fradragsrett for omkostninger til erverv, vedlikehold og sikring av inntekter skal anvendes i praksis, vil det særlig være grensen mot privat- eller forbruksutgifter som kan volde tvil. For en del slike grense­spørsmål gir skatteloven særlige regler, blant annet om utgifter til bilhold og representasjon (sktl. §§ 6-12 og 6-21). Ellers blir det avgjørende om utgiften objektivt sett er egnet til å fremme det formål som skatteloven nevner: å etab­lere, sikre eller holde ved like et inntektserverv, og om den skattepliktige i det konkrete tilfelle har pådratt seg omkostningen med dette for øye.

Kapitaltap er fradragsberettiget i samme utstrekning og beregnes på den .amme måten som tilsvarende kapitalgevinst ville ha vært skattepliktig og beregnet (sktl. § 9-4), jf. foran under 2.

Den som har lønnsinntekt, behøver ikke kreve fradrag for sine faktiske omkostninger etter de reglene som er nevnt. I stedet kan han kreve et stan­dard fradrag — et minstefradrag (sktl. §§ 6-30 8g.). Dette er (2008) 36 prosent av lønnsinntekt, 26 prosent av pensjonsinntekt, men fradraget må ligge mellom  et minimum og et maksimum som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår (sktl. § 6-32 første ledd).