12.10.10
1.0 BASIS – Lommeboka
Begrepet konto kjenner de fleste igjen fra ”banken”. Vi sier vi har en konto.
I regnskapet deler vi kontoen i 2 deler. Disse kaller vi debet og kredit.
Debet er det som kommer inn i ”lommeboka”
Kredit er det som blir betalt ut av ”lommeboka”
Vi mottar f.eks kr 20.000 i lønn, og betaler kr 5.000 i husleie. Dette kan vi da skrive slik:
|
DEBET |
KREDIT |
Innbetalt lønn |
20.000 |
|
Betalt husleie |
|
5.000 |
Ved enkel hoderegning finner vi nå at vi har igjen kr 15.000 i lommeboka. Men når vi får mange poster, så summerer vi ned kollonene:
|
DEBET |
KREDIT |
Innbetalt lønn |
20.000 |
|
Betalt husleie |
|
5.000 |
Sum |
20.000 |
5.000 |
Vi setter så inn en linje for Utgående balanse, men skriver ikke inn noe mer på denne linjen. Så tar vi å skriver den høyeste summen av debet og kredit på begge stedene. Utgående balanse vil da bli differansen, som gjør at Debet og Kredit går i balanse:
|
DEBET |
KREDIT |
Innbetalt lønn |
20.000 |
|
Betalt husleie |
|
5.000 |
Sum |
20.000 |
5.000 |
Utgående balanse |
|
15.000 |
Sum |
20.000 |
20.000 |
Neste måned har vi kr 15.000 i lommeboka. Vi får kr 21.000 i lønn. Vi betaler så kr 5.000 i husleie, kr 3000 i forsikring og kr 1.000 i telefon.
|
DEBET |
KREDIT |
Inngående balanse |
15.000 |
|
Mottatt lønn |
21.000 |
|
Betalt husleie |
|
5.000 |
Betalt forsikring |
|
3.000 |
Betalt telefon |
|
1.000 |
Sum |
21.000 |
9.000 |
Inngående balanse |
15.000 |
|
Utgående balanse |
|
27.000 |
Sum |
36.000 |
36.000 |
Legg merke til at når vi skriver inn den inngående balansen, så streker vi under. Vi flytter den også over til motsatt side. Dette skylles at det var kr 15.000 mer på Debet, så vi måtte ha mer på kreditt for å få balanse.
Når vi summerer ned, så tar vi ikke med inngående balanse. Den skriver vi så inn under, og fører så inn den utgående balansen. Resten er likt som forrige måned.