Hvorfor er læring så viktig? Læring skaper varige forandringer i vår atferd og i våre mentale prosesser - både i tanker, i følelser og i vår forståelse. Evnen til å lære gir mennesket mange fordeler fremfor andre skapninger som baserer sin atferd på instinkter og reflekser. Noen læringsformer er enkle, mens klassisk betinging, operant betinging og kognitiv læring er komplekse læringsformer. Hvordan forklares læring gjennom klassisk betinging? De første systematiske studiene av læring konsentrerte seg om klassisk betinging, først med Ivan Pavlovs oppdagelser av betingede stimuli som utløser refleksive responser. Hans eksperimenter viste hvordan betingede responser kunne skapes og utslukkes hos laboratoriedyr. John Watson utvidet denne forskningen til hvordan barn lærer frykt, i eksperimentet med lille Albert. Senere har denne forskningen vist hvordan vi lærer mange følelsesmessige reaksjoner ved klassisk betinging. Klassisk betinging er en helt grunnleggende læringsform, der medfødte reflekser blir koblet sammen med et nøytralt stimulus som da senere utløser den samme responsen. Hvordan læres ny atferd ved operant betinging? Prøving og feiling ble først studert av Edvard Thorndike, som fant virkningsloven. Skinner utviklet dette videre, og kalte denne læringsformen operant betinging. Han studerte positive og negative forsterkere, straff og forming av atferd, der det var konsekvensene av atferden som gjorde at læring skjer. Ved operant betinging er belønning og straff konsekvenser av atferd som enten øker eller reduserer sannsynligheten for at denne atferden vil bli gjentatt i fremtiden. Hvordan skjer kognitiv læring? En svært viktig form for læring kalles kognitiv læring. Det innebærer at læring forklares ved innsikt og ved endringer i måten å tenke på. Når vi lærer, danner vi en kognitiv struktur som bevarer og organiserer de elementene som inngår i situasjonen. Mennesket har evnen til å forstå, se sammenhenger og danne seg forestillinger om ulike hendelser. Dette er forhold som har stor betydning for hvordan vi lærer. Men de første oppdagelsene omkring kognitiv læring kom likevel etter studier av dyr. Wolfgang Köhler utviklet teorien om læring ved innsikt, og Edward Tolman introduserte begrepet kognitive kart for å gi læring en kognitiv forklaring.