Hva gjør våre egne følelser for oss? Følelser og motivasjon er to utfyllende egenskaper som skaper aktivitet i personen og angir en retning for atferden. Følelser hjelper oss vanligvis til å tilpasse oss en situasjon eller en hendelse, men følelser som blir for intense eller som varer ut over en viss tid, kan også være uhensiktsmessige. Følelser vil normalt bidra til å utløse reaksjoner som har en overlevelses- eller tilpasningsfunksjon. Sosialt vil følelsesreaksjoner vi viser, kommunisere våre følelser til andre. En del ansiktsuttrykk som uttrykker følelser, blir forstått over hele verden. Hvor kommer følelsene fra? Hjerneforskningen har påvist to systemer i hjernen som styrer våre følelser. Et system fungerer hovedsakelig på et ubevisst nivå, og styres fra limbiske stukturer, spesielt amygdala. Det andre innebærer bevisst aktivitet i hjernebarken. Følelser medfører også endret aktivitet i indre organer som et resultat av signaler fra det autonome nervesystemet og fra hormonene. Vi tolker alltid informasjon vi mottar. Kognitive faktorer - som hva vi har lært, hvordan vi oppfatter, og hvilke tanker som utløses - vil alltid påvirke den følelsesmessige opplevelsen. Våre følelser blir dermed et resultat av forholdet mellom kognitive faktorer - våre tanker, oppfatninger og forståelse - og den fysiologiske aktivering som følelsene fremkaller. Hvor mye kontroll har vi over følelsene? Følelsesmessig intelligens er evnen vi har til å regulere og kontrollere våre følelsesmessige reaksjoner, evnen til å forstå og bruke følelser effektivt i samhandling med andre mennesker. Siden vi er klar over at andre mennesker kan lese våre følelser, forsøker vi ofte å skjule følelsene - maskering av følelser. I andre sammenhenger forsterker vi kanskje de sosiale signalene som følelsene er, ved å vise sterkere følelsesmessige reaksjoner enn følelsesopplevelsen egentlig skulle tilsi - modulering av følelser. Det kan også hende at vi søker å uttrykke en annen følelse enn den vi virkelig opplever - enten for å maskere våre egentlige følelser eller for å utnytte effekten av de sosiale signaler som følelser er - simulering av følelser. Hvorfor gjør vi de tingene vi gjør? De indre prosessene som styrer atferd, kaller vi med et felles begrep motivasjon. Psykologer skiller gjerne mellom psykologiske motiver og biologiske drivkrefter, mellom indre motivasjon og ytre motivasjon og mellom ubevisst og bevisst motivasjon. Ulike teorier forklarer motivasjon med begreper som instinkt, driftsreduksjon, selvrealisering og ubevisste følelser. Nyere teorier vektlegger ytre sosiale krefter som motivasjonsfaktorer, og indre tankemessige og følelsesmessige motivasjonsfaktorer. Motivasjon kan derfor forstås på ulike måter, men alle innebærer mentale prosesser som velger ut og dirigerer vår atferd.