Hvordan forklarer psykologer utvikling? Utvikling er en livslang prosess. Både arvelige og miljømessige forhold er virksomme i utviklingen, og det skjer en interaksjon mellom disse som bidrar til hvert enkelt menneskes særegenhet. Utviklingen styres, reguleres og påvirkes i et samspill av biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer, der det er en gjensidig påvirkning mellom menneskene og miljøet. Selv om utviklingsprosesser pågår hele livet, er det utviklingen i barndommen som tradisjonelt har vært fokusert. I barndommen skjer de fysiske og psykologiske forandringene raskere og mer omfattende enn senere i livet, og de utviklingsprosessene som skjer i barndommen, vil ha avgjørende betydning for ungdomsår, voksenalder og alderdom. Utvikling skjer gradvis, og uten store og markerte sprang. Helt fra vi lever i mors liv og til vi eldes og dør, skjer det endringer som er deler av vår utvikling. Men selv om utvikling er en jevn og gradvis prosess, er det allikevel vanlig å beskrive utvikling som noe som består av ulike stadier eller nivåer. Dette gjør det enklere å forstå og forklare alle de kompliserte faktorer som utvikling består av. På hvert trinn i utviklingen lærer barnet nye ferdigheter, slik at ett trinn i utviklingen vil være klart forskjellig fra det foregående eller fra det neste trinnet. I en slik utviklingsmodell skjer utvikling i stadier. Hva er et utviklingsstadium? Et utviklingsstadium kjennetegnes av følgende: 1) Det er særegne kjennetegn ved perioden. På visse stadier i den motoriske utviklingen kan barnet løfte hodet, sitte, krabbe og gå. Hvert utviklingsstadium har altså visse kjennetegn som gjør at vi kan si noe om barnets utviklingsnivå. 2) Atferd på ett stadium er kvalitativt forskjellig fra det forrige. Utviklingen fra ett stadium til det neste innebærer at barnet utvikler nye og annerledes egenskaper, for eksempel fra å kunne krabbe til å kunne gå. 3) Alle barn går gjennom de samme stadier i samme rekkefølge. Et utviklingsstadium er en fast del av utviklingsprosessene, og gjelder for alle barn. Vi kan altså ikke "hoppe over" noen stadier i utviklingen eller bytte om på rekkefølgen av stadiene. Men det kan variere hvor lang tid hvert barn trenger for å nå et utviklingsstadium, og det er ikke gitt at alle barn går igjennom alle stadier i utviklingen, men stanser opp før utviklingsprosessene er fullført. Visse perioder er viktigere enn andre for utvikling av spesielle funksjoner. En sensitiv periode er en periode der barnet er spesielt følsomt for visse typer påvirkning som er viktige for bestemte psykologiske funksjoner som utvikles i denne perioden. Hva er en sensitiv periode? Visse perioder er viktigere enn andre for utvikling av spesielle funksjoner. En sensitiv periode er en periode der barnet er spesielt følsomt for visse typer påvirkning som er viktige for bestemte psykologiske funksjoner som utvikles i denne perioden. Hva er modning? De arvelig bestemte egenskapene hos mennesket kommer til uttrykk gjennom modning. Modning er den genetisk bestemte vekst og utvikling hos mennesket; en utvikling som er relativt uavhengig av miljøfaktorer. Modning viser seg både i den fysiske og den psykiske utviklingen. Utvikling av ferdigheter som er bestemt av arv, kommer særlig tydelig til uttrykk i den fysiske utvikling. Alle barn vokser i høyde og vekt og utvikler motoriske egenskaper på omtrent samme alderstrinn. Tidspunktet når barn kan sitte, krabbe og gå, er i stor grad bestemt ut fra modning, som er avgjørende for utviklingen av muskulatur og nervesystem. Utviklingen av barnets hjerne og sanseapparat er også i stor grad bestemt av modningsprosesser. Derfor vil utvikling av kognitive ferdigheter, som evnen til å tenke og til å prate, også være avhengig av modningsprosesser. Hvordan utvikler vi vår selvforståelse? På samme måte som kroppen trenger næring for å vokse og utvikle seg, trenger "selvet" et nært forhold til andre mennesker for å vokse og utvikles. Et nært forhold til mor, far eller andre omsorgspersoner er et grunnleggende menneskelig behov. Dette er like nødvendig for selvet som mat er for kroppen. De menneskene som er særlig viktige for barnets selvutvikling, kaller vi med samlebegrep "betydningsfulle andre". Når barnet er sammen med omsorgsgivere, vil det gi barnet mange ulike følelsesmessige opplevelser. Det forholdet som barnet får til sine egne opplevelser, utvikles gjennom de opplevelser som barnet har i kontakten med de betydningsfulle andre. Det betyr at vi finner igjen karakteristiske trekk ved samværet i barnets selv - at kvaliteten på relasjonene gjenspeiler seg i barnet selvoppfatning. De kvalitetene som er i barnets mellommenneskelige relasjoner, blir etter hvert byggd opp til å bli mønstre og holdninger i barnets personlighet. Vi sier at barnet omdanner og bygger opp de sansemessige opplevelsene sine til indre forestillinger om seg selv. Å utvikle sitt eget selv - eller sagt på annen måte: "å bli en person" - vil dermed innebære at vi bygger opp et stort antall slike indre forestillinger ut fra de opplevelser vi har i de tidlige relasjonene våre til de "betydningsfulle andre".