Hva er forskjellen på sansning og persepsjon? Vi er avhengige av informasjon fra omgivelsene for å kunne fungere normalt. Denne informasjonen får vi via de ulike sansene og ved at informasjonen fra sansene blir bearbeidet, organisert og fortolket. Ved å studere perseptuelle illusjoner har vi lært mye om de faktorer som påvirker vår fortolking og vår forståelse. Det finnes ulike teorier som på ulike måter beskriver persepsjon. Noen vektlegger medfødte, naturlige mekanismer, og andre vektlegger læringsmekanismer. Vi vet ennå ikke helt hvordan all informasjonen til slutt settes sammen i hjernen. Men vi kjenner en rekke måter som hjernen organiserer informasjonen på, som figur - grunn, nærhet og kategorisering. Gjennom gjenkjenning vil hukommelsen fylle ut den informasjonen vi mottar, med den informasjonen vi har lagret i hjernen ved hjelp av kontekst, forventninger og kulturelle og personlige forhold. Persepsjon bringer mening til våre sanseerfaringer, men innebærer kun en fortolkning av den ytre verden og ikke en nøyaktig gjengivelse av den. Hva er oppmerksomhet? Oppmerksomhetens funksjon er: å hindre at sanseapparatet og tankevirksomheten blir overbelastet, å hindre at det blir en konflikt mellom alle de inntrykkene vi mottar, og å tilpasse våre reaksjoner til inntrykkene. Oppmerksomheten er til hjelp i dagliglivet slik at vi kan holde oversikt over og kan forholde oss til våre omgivelser på en hensiktsmessig måte. Oppmerksomhet er noe vi kan ha kontroll over. Vi kan vektlegge noen sanseinntrykk som mer verdifulle, slik at de når vår bevissthet. Hvilken betydning har det for vår fortolkning av sanseinntrykk at vi opplever noe som figur og noe som bakgrunn? Når vi ser oss rundt i våre omgivelser, vil vi oppleve noe som figur og noe som bakgrunn. Figurer er de delene av synsbildet som gjerne er "nærmest, lett gjenkjennelige, lette å huske og som eventuelt er i bevegelse". Det som oppleves som bakgrunn, er gjerne "fjernere, mindre gjenkjennelig, formløst og står eventuelt stille". En figur er det vi fokuserer oppmerksomheten på. Men vi flytter stadig blikket til andre gjenstander, noe som medfører at forholdet figur/grunn stadig skifter. Det vil imidlertid alltid være noe som er figur, og noe som er grunn. Og vi klarer ikke å ha oppmerksomheten på begge deler samtidig. Mennesker med status, autoritet og makt vil ofte være de personer som tiltrekker seg oppmerksomheten og fremstår som figur i det perseptuelle bildet. Hvilken betydning har mening for vår måte å tolke sanseinntrykk på? Sanseinntrykk velges ut, fortolkes, bearbeides og gis en mening på grunnlag av slike individuelle faktorer. Vår opplevelse av omverdenen er derfor også et resultat av en rekke faktorer som er knyttet til vår personlighet og til læring. Når vi tolker sanseinntrykk, vil dette være sterkt medvirkende. Ethvert sanseinntrykk blir tolket i lys av den sammenheng - kontekst - som det opptrer i. Hva er kategorisering? I sanseapparatet vårt blir omverdenen registrert i enkelt-elementer. Gjennom de erfaringer vi gjør, lærer vi at visse mønstre hører sammen og utgjør en helhet, og at visse objekter hører til samme gruppe gjenstander. Vår tendens til å dele inn verden i kategorier er et fremtredende trekk ved persepsjonen. Slike kategorier gjør hele persepsjonsprosessen lettere. Vi trenger ofte bare noen få sanseinntrykk før vi gjenkjenner objekter og kan fylle ut sanseinformasjonen med elementer fra hukommelsen vår. Kategorisering innebærer derfor "kognitiv økonomisering", det vil si at vi får mye informasjon med lite bruk av våre kognitive ressurser.