Hva er forbindelsen mellom gener og atferd? Teorien til Charles Darwin om evolusjon forklarer atferd som et resultat av naturlig utvalg. Forskjeller mellom individer, og konkurransen for overleve, gjorde at de individene som var mest tilpasningsdyktige, overlevde og fikk føre sine arveegenskaper videre. Denne forklaringen kan også brukes på mennesket. Utviklingen av hjernen og vår evne til språklig kommunikasjon har gitt mennesket en klar utviklingsmessig fordel, og har gjort det mulig for mennesket å utvikle det moderne samfunnet vi lever i. Mye av den atferd som vi gjenkjenner som typisk menneskelige, har dermed et genetisk grunnlag, fordi denne atferden har vist seg å være av betydning for vår overlevelse. Hvordan foregår den indre kommunikasjonen i kroppen? De to viktigste kommunikasjonssystemene i kroppen er nervesystemet og hormonsystemet. Nervesystemet er oppbyggd av nerveceller som er organisert i ett sentralt og ett perifert nervesystem. Hvert av disse er igjen delt inn i underområder som ivaretar atferdsfunksjoner og kroppslige funksjoner. Grunnenheten i nervesystemet er nevronene, som når de blir stimulert, frigjør bestemte signalstoffer som er særegne for de ulike delene av nervesystemet. Disse signalstoffene overfører så en nerveimpuls videre til andre nevroner. Hormonsystemet er mer langsomtvirkende, der hormoner som frigjøres i blodet, stimulerer aktiviteten i blant annet bestemte kjertler. Både nervesystemet og hormonsystemet bruker derfor kjemiske stoffer for å kommunisere med andre deler av kroppen. Hvordan fører aktivitet i hjernen til atferd og til tankeprosesser? Den første kunnskapen om hjernen fikk man fra å studere virkningen av ulike hjerneskader. Senere har man fått mer kunnskap om hjernen ved å studere virkningen av elektrisk stimulering av ulike deler av hjernen, av registrering av elektrisk aktivitet i hjernen og gjennom skanning av hjernen med nyere røntgenmetoder. Vi vet nå at hjernen er organisert i tre samarbeidende systemer: hjernestammen og lillehjernen, det limbiske systemet, og hjernebarken. Hver av disse delene har bestemte funksjoner, som utføres automatisk og uten at vår bevissthet er involvert. I hjernebarken utføres høyt spesialiserte oppgaver: Språk, analytisk tenkning og positive følelser reguleres mest fra venstre hjernehalvdel, mens romforståelse, visuell og musikalsk hukommelse og negative følelser reguleres mest fra høyre hjernehalvdel. Funksjoner i begge hjernehalvdeler er nødvendig for at hjernen skal fungere normalt. Atferd og tankeprosesser er et resultat av samarbeid mellom mange spesialiserte og samarbeidende funksjoner i hjernen.