Hva er stress? Stress er et begrep som til daglig brukes om ulike typer påkjenninger og belastninger. Vi kommer stadig opp i situasjoner som medfører "stress", når vi har dårlig tid, når vi krangler med noen, eller når vi har mye å gjøre. Selve begrepet stress er derfor vanskelig å definere, men i dagligtale bruker vi oftest stressbegrepet om summen av fysiske og psykiske påkjenninger som vi utsettes for. Hvilken sammenheng er det mellom vår psyke og immunapparatet? Det er en allmenn erfaring at mennesker som opplever stress, emosjonelle påkjenninger eller er psykologisk sårbare av andre grunner, også er mer utsatt for infeksjonstilstander. I forbindelse med eksamen har for eksempel mange studenter et dårligere immunforsvar mot infeksjoner enn ellers, og blir lettere forkjølet eller pådrar seg andre infeksjonssykdommer. Et høyt stressnivå fører til redusert sekresjon av IgA, et immunglobulin som er særlig viktig i forsvaret mot infeksjoner i luftveiene. Jo mer stresset personen føler seg, desto lavere er innholdet av IgA. Det er derfor ikke tilfeldig at ulike infeksjonssykdommer rammer oss hyppigere i perioder med større psykiske påkjenninger. Vi vet at ulike psykososiale påkjenninger påvirker vår sykelighet og ikke bare påvirker atferd som kan føre til økt sykelighet. Men psykososiale påkjenninger kan også føre til forandringer i atferd som i neste omgang øker sjansen for å bli syk. Når vi er stresset, sover vi dårligere, spiser annerledes mat og bruker kanskje medisiner. Alt dette kan bidra til å svekke immunsystemet og øke mottakeligheten for infeksjoner. Hva skal til for å ivareta egen helse? Det er det sosiale miljøet og de muligheter og begrensninger som samfunnsforholdene gir, som har størst betydning for en persons helse. De sosiale betingelsene et menneske lever under, vil i stor grad være bestemmende for både den fysiske og den psykiske helsen. Men det betyr ikke at vi ikke også selv har et ansvar og en mulighet til å påvirke vårt liv og vår egen helse. Vår egen innsats er også viktig. For det første trenger vi kunnskaper om hva som fremmer sunnhet og velvære, og om hva som kan være skadelig for kroppen. Uten slike kunnskaper vil enhver stå i fare for å utsette seg selv for fare; for eksempel gjennom et uheldig eller skadelig kosthold eller gjennom å på føre kroppen skadelige stoffer som ved røyking eller rusmidler. Det neste som trengs, er evne eller ferdighet til å kunne omsette kunnskap i handling. Det siste punktet er vilje. Vilje er et sammensatt begrep, fordi det innebærer at personen selv ønsker og ser betydningen av en handling. Et eksempel er det vanskelige forholdet mange har til røyking eller til rusmidler. Den avgjørende faktoren er ofte at personen ikke selv ønsker eller ser betydningen av endret atferd, og derfor mangler vilje til å gjøre det.