Hva betyr altruisme? Altruisme forklarer handlinger vi utfører for å gagne andre mennesker, uten at vi har noen forventning om å få noe igjen. Altruisme er et interessant fenomen, fordi det forutsetter at vi har evnen til å sette til side egne behov og/eller vurdere andre menneskers behov som mer primære enn våre egne. Men kan vi sette til side våre egne behov? Har kanskje all atferd - også altruisme - sitt utgangspunkt i at den eneste personen vi virkelig kan ha omsorg for, er oss selv? Eller har vi et grunnleggende behov for å vise omsorg overfor andre mennesker? Hva er empati? Empati er begrepet som brukes for å forklare den følelsesmessige reaksjonen vi opplever når vi ønsker å gagne andre mennesker. Empatiske følelser er preget av glede og tilfredsstillelse når det går godt for andre mennesker. Men empati kan også være preget av medfølelse, sympati, sorg og tristhet når andre mennesker lider. Det finnes derfor mange ulike navn på de emosjonelle reaksjonene vi forbinder med empati. Mennesker har evnen til å vise empati og til å være altruistiske. Det betyr at vi har evnen til å gagne andre mennesker uten at dette er begrunnet i tilfredsstillelse av våre egne behov. Andre mennesker behøver derfor ikke være instrumenter som vi bruker for å dekke våre egne behov. Hvordan skapes endring? Normalt vil endring være et resultat av at en person bestemmer seg for noe, ønsker endring eller aktivt forsøker å få til en forandring. Vi trener for å komme i form, spiser sunnere mat for å få bedre helse og finner nye venner eller bekjentskaper når vi ønsker å omgås andre. Men i terapeutisk arbeid stilles endringsarbeidet i et annet lys. Når en atferd hos en pasient oppleves som et problem, må vi for det første finne ut for hvem dette er et problem. Det vil altså ofte være et spørsmål om hvem som opplever atferden som et problem, og hvem som ønsker at endring skal skje. For det andre har vi et prinsipp om at behandling i helsevesenet og i sosialomsorgen er basert på frivillighet, bortsett fra i tilfeller da pasienten er innlagt med tvang i en psykiatrisk behandlingsinstitusjon, og der barnevernsloven eller sosiallovningen gir grunnlag for tvang. For det tredje kan vi av og til stille spørsmålet om vi alltid arbeider bare for pasientens beste. Det er viktig å erkjenne at sykepleiere og andre helsearbeidere også har behov for respekt og anerkjennelse, og at dette alltid er virksomme faktorer også i utøvelsen av yrket. Det kan være sterke indre psykologiske krefter som motiverer vår atferd, og som kan forklare medmenneskelighet. Hva fremmer empati? Det er flere sosiale og kognitive faktorer som fremmer eller som reduserer medmenneskelig atferd. Både i hvilken grad vi oppfatter andre som lik oss selv, hvor oppmerksomme vi er på faktorer som skaper mistrivsel, og vår evne til innlevelse, virker inn. Disse faktorene setter en del rammer for vår hjelpsomhet, men den egentlige kontrollen har vi selv. Av indre faktorer er det særlig følelsen av å være ansvarlig for om andre mennesker mistrives eller lider, som sterkt påvirker vår medmenneskelighet. Når vi føler oss ansvarlige for hvordan andre mennesker har det, øker vår ansvarlighet overfor andre mennesker. Vi har behov for å føle andre menneskers godvilje, og for å vise for oss selv at vi ikke er "dårlige" eller slemme. Vår egen opplevelse av mestring er ofte utslagsgivende. Foreldre som opplever at de har god kontakt og kontroll med barnas aktiviteter, vil lettere vise ømhet og kjærlighet enn foreldre som ikke føler at de mestrer denne situasjonen. Vår kapasitet til å hjelpe øker altså i situasjoner der vi selv føler at vi mestrer oppgavene, og lykkes med det vi gjør.