Hva er selvbilde? Selvbildet er en del av selvet, men begrepet brukes for å beskrive hvordan vi vurderer oss selv. Selvbildet er vår evaluering av oss selv på en positiv eller negativ måte. Vår beskrivelse av oss selv - positiv eller negativ - synes å være relativt stabil over tid og i ulike situasjoner. De fleste mennesker har dermed et syn på seg selv som er enten overveiende positivt eller negativt, uavhengig av hvilken situasjon en befinner seg i. Et positivt selvbilde er noe de fleste gjerne vil ha. Individer med et positivt selvbilde har lettere for å komme i kontakt med andre mennesker, blir mer verdsatt av andre og føler selv at de løser ulike oppgaver bedre enn andre. Vårt selvbilde - vår følelse av verdi - representerer en relativt stabil og generell egenskap, men selvbilde kan både bedres og svekkes gjennom erfaringer vi gjør hele livet. Grunnlaget for menneskets selvbilde legges i barndommen. Det er barnets følelse av å være verdsatt og respektert som kan danne grunnlaget for et positivt selvbilde. Hva er holdninger? En holdning er en spesiell tilbøyelighet til å reagere på en bestemt måte når vi stilles overfor andre mennesker, ting eller hendelser. Holdninger er evaluerende - vurderende eller dømmende - i positiv eller negativ retning. En holdning innebærer dermed at vi tar et standpunkt. Noen holdninger innebærer mer intense vurderinger enn andre. Noen holdninger er derfor lett tilgjengelig i vår bevissthet, og aktiveres raskt i ulike situasjoner. Andre holdninger ligger mer latent, og trenger sterkere grad av stimulering for å aktiveres. Holdninger er ikke noe som forandres på en enkel måte, men er noe vi har med oss over tid. Holdninger er derfor relativt varige. Å forandre holdninger krever ofte arbeid som både er tidkrevende og som koster noe for den enkelte å gjennomføre. Vi kan ha holdninger til nesten hva som helst, til alt fra en type frukt til spørsmål om abort, fra ulike bilmodeller til spørsmålet om dødshjelp. På hvert av disse områdene gjør våre holdninger oss predisponert til å reagere på bestemte måter - enten positivt eller negativt. Forklar begrepene rolle og norm. En rolle er uttrykk for de funksjoner som en person har i sosiale sammenhenger. En rolle er uttrykk for forventninger som omgivelsene har til personen og til hvordan personen skal oppføre seg. I en gruppe vil ulike personer ofte ha ulike roller. I en arbeidsgruppe vil noen fremstå som ledere (inneha lederrollen), og andre vil utføre oppgaver som gruppen skal gjøre (inneha arbeidstakerrollen). Roller innebærer derfor en arbeidsdeling i en gruppe - som når oppgaver i familiegruppen fordeles mellom mor og far. Roller er derfor viktige både for gruppen og for individet i gruppen. De gjør at vi "vet" hvordan vi selv og hvordan de andre i gruppen vil oppføre seg. Roller medfører gjensidige forventninger til atferd mellom de ulike gruppemedlemmene, og dermed blir gruppens aktiviteter mer forutsigbare og organisert. Normer er en verdiskala som beskriver hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er akseptabel atferd for personer som fungerer sammen i en sosial enhet. Normer spesifiserer hvordan medlemmene i en gruppe skal oppføre seg i bestemte situasjoner, og er dermed grunnlaget for forventninger vi har til hverandre. En norm er en generell forventning til atferd i bestemte situasjoner. For det enkelte individ er normer en ramme for fortolking av omverdenen. Våre normer er et system av verdier og oppfatninger som bringer orden og forutsigbarhet inn i vårt miljø. Både roller og normer er derfor viktige for organiseringen av det sosiale liv, og for hvordan individet tilpasser seg og finner seg til rette i sosiale grupper.