Hva er psykologi, og hva er fagets grunnlag? Psykologi er studiet av atferd og mentale prosesser. Psykologifaget har sine røtter i de mange - og ofte motstridende - filosofiske og vitenskapelige tradisjoner som går helt tilbake til det gamle Hellas. René Descartes bidro til at studiet av sjelen ble vitenskapelig fundert, gjennom å knytte våre følelsesopplevelser, våre tankeprosesser og vår atferd til aktivitet i nervesystemet. Psykologi som en vitenskap kan vi føre tilbake til de første psykologiske laboratorier, som ble grunnlagt i 1879. Wundt hevdet at vi kunne forstå bevisstheten gjennom å studere tankenes innhold og struktur, mens andre mente at vi best kunne forstå tanker og følelser gjennom å studere hvordan de hjelper oss til å tilpasse oss våre omgivelser. Hvilke perspektiver finner vi i dag i psykologifaget? Den moderne psykologien har flere hovedområder. Det biologiske perspektivet ser etter årsak til atferd og til følelsesreaksjoner i hjernen, i nervesystemet og i genene. I løpet av de siste årene har vår kunnskap om dette utviklet seg enormt. Fra evolusjonsteori betrakter man menneskets egenskaper ut fra hvordan disse funksjonene er et resultat av en genetisk tilpasning for å sikre overlevelse og artens videreføring. Atferdsperspektivet har fokus på synlig atferd, og er mindre opptatt av de tanker og følelser som ligger bak atferden. Med begreper som stimulus og respons har forskningen innenfor dette området gitt oss mye innsikt i hvordan mennesker oppfører seg og reagerer i ulike situasjoner, og hvordan vi lærer og utvikler oss gjennom læringsprosesser. Det psykodynamiske perspektivet har utviklet seg fra teoriene til Sigmund Freud. Her er fokus på hvordan atferd, tanker og følelser blir påvirket og til dels styrt av indre, ubevisste krefter. Fra de første psykoanalytiske teoriene har psykodynamisk teori utviklet seg med tiden, og har nå fokus på hvordan vi mennesker utvikler oss gjennom de bånd og relasjoner som vi har til våre omsorgspersoner, og hvordan dette fortsetter å være viktige elementer i livet vårt også i voksen alder. Det kognitive perspektivet fokuserer på hvordan vi bearbeider informasjon, hvordan vi lærer, og hvordan hukommelse, sansning, persepsjon, språk og tenkning influerer på vår atferd, våre tanker og våre følelser. Det humanistiske perspektivet sier at mennesket er kjennetegnet av ønsket om vekst og utvikling, og at vi streber etter å utvikle våre muligheter. Relasjons- og systemperspektivet har fokus på hvordan mennesket utvikler seg gjennom relasjoner og i en sosial og kulturell kontekst, og hvordan relasjonene og kulturen setter visse rammer for utviklingen. Hvordan utvikles ny kunnskap? Ny kunnskap utvikles gjennom bruk av vitenskapelige metoder. Psykologer, som forskere innenfor andre vitenskapelige fag, bruker vitenskapelige metoder for å studere sine ideer og finne ut om de er holdbare. Når forskeren har gjort sine observasjoner, kan han eller hun danne seg en hypotese - en foreløpig forklaring på hvordan noe henger sammen eller kan forklares. En hypotese kan være riktig, men den er likevel alltid en foreløpig forklaring som kan støttes eller avkreftes av mer kunnskap. Hvis en etter å ha studert og forsket på ulike hypoteser har funnet at noen er mer sannsynlige enn andre - og at en del hypoteser også henger sammen med hverandre, kan forskeren formulere en teori. Ut fra en teori kan forskeren også utlede andre hypoteser.