"Det sitter i hodet" - 71 grader nord - eventyrer - navn?

Kognetive :G.Bateson, Freud, Piaget

Spillteori :Bateson s60

Boka: Hvordan organisasjoner fungere. s 203 ff

Åpne og lukkede spørsmål.

 

Teori om kognetive prosesser og motivasjon

Utrykket "kognetive prosesser" viser i vid forstand til en persons tenkning og problemløsning, hvordan vi får innsikt i og fortolker situasjoner, resonerer, danner oss meninger, lager oss forventninger og vurderer fremtidige konsekvenser av alternative handlinger.  Mens behovsteoriene argumenterer for at menneskelig adferd kan føres tilbake til indre fysologiske og psykologiske behov hos den enkelte, retter motivasjonsteori basert på kognitiv teori oppmerksomheten mot samspillet mellom individ og omgivelser. Behovsteoriene er opptatt av å beskrive behovene som bestemmer innholdet i motivasjone. Kognitiv motivasjonsteori er derimot opptatt av hvordan kognitive variabler (som f.eks. refleksjon omkrin verdier knyttet til mål og subjektive forventninger knyttet til resultater) kan forklare forskjeller i folks motivasjon. Den enkelte person betraktes som et selvstendig tenkende individ som bevisst vurderer sin egen situasjon og forholdet til omgivelsene, og som forsøker å forutse konsekvensen av handlingene sine. Jeg vil sette fokus på tre kognitivt basserte motivasjonsteorier 1) Forventningsteori 2) likhetsteori og 3) attribusjonsteori)

Forventningsteori  

(Pygmalion-effekt : "store framskritt hos en elev som følge av høye læreforventninger til eleven. Oppkalt etter Pygmalion, en mystisk konge som laget en statue som ble levende" i "Pedagogisk Psykologi" s 375) (også kallt : Rosenthaleffekten, se i wikipedia)

Forventningsteori er opptatt av hva som er årsak til høy ytelse. En vil anta at en persons adferd vil reflektere personens valg av mål og hvilken adferd vedkommende tror vil bidra til målrealisering. Motivasjon er antatt å være en funksjon av forventning om at en bestemt adferd vil vøre til et resultat som er verdsatt og ønsket av den enkelte.

Hovedargumentet i forventningsteori er at folk vil bli motivert til å yte noe for å nå et mål hvis de: 1) verdsetter målet, og 2)kan se at det de gjør, vil føre til at målet blir nådd.

I forventningsteori brukes termen "Valens" for å beskrive styrken i en persons ønske om eller verdsetting av et bestemt mål eller resultat. Teoretisk har et resultat en positiv valens dersom en person ønsker resultaten og en valens lik null dersom personen er likegyldig. Dersom personen ikke ønsker resultatet, har resultatet en negativ valens. Vi vet for eksempel at studenter ille er like opptatt av å nå gode karakterer. En student som ikke har et sterkt ønske om gode karakterer, er ikke like lett å motivere til økt innsats som en student som har høy valens knyttet til gode karakterer.

Imidlertid må vi ofte velge mellom alternativer hvor resulttatet er usikkert. Begrepet "forventning" gjelderi hvilken grad en person tror at valg av et bestemt resultat vil bli etterfulgt av et bestemt resultat.

Man antar at valens og forventninger står i et multiplikativt forhold til hverandre. Dette innebærer at hvis forventninger i forhold til resultat er null, eller valens er null, så vil hele produktet bli null. Hvis for eksempel en fotballspiller ønsker av hele sit hjerte å få plass på laget, men innser at samme hva han gjør, vil han ikke bli god nok, så vil det være svært vanskelig å motivere ham til ekstra treningsinnsats. (Dette er en nøkkel i livsmestring !)

 

Enkelt oppsummert kan vi formulere motivasjon slik:

Valens (Verdi knyttet til et resultat) X Forventning om at det en gjør vil føre til resultat = Motivasjon

Forventningsteori bygger på en grunnlegende antakelse om at folk til en viss grad vet hva de ønsker, og hvordan de kan oppnå det. (I livsmestring er det vår oppgave å skape forventningen) Den enkeltes adferd blr forstått som et resultat av en bevisst beslutningsprosess.  Her blir ulike alternative handlinger og vurdert og rangert ut fra en subjektiv forventning om fremtidig nytte knyttet til resultatene av det enkelte alternativ. Hvis man videre antar at en person alltid vil velge det resultatet som forventes å gi størst nytte, legger teorien til rette for av vi kan forutsi individuell adferd. Mange har stilt seg kritisk til de forutsetninger teorien bygger på, og mener at forutsetningene gir et altfor idealistisk bilde av menneskelige beslutninger. Kan en anta at en person vil være motivert til å arbeide dersom vedkommende har en subjektiv forventnig om at arbeidsinnsatsen vil føre til en ettertraktet belønning? Hvilken betydning har trivsel? (Mobbing, skolemiljø, venner)

Så langt har vi konsentrert oppmerksomheten om den enkelte person. Men forventningsteori trekker også inn ytre forhold for å forklare at det ikke alltid er sammenheng mellom hvor mye folg er villig til å yte for å oppnå et resultat og hvilken resultat de faktisk oppnår. Her skilles det klart mellom et ønske om å yte, og hva man faktisk får til. Fokus settes på muligheter og begrensninger for å yte noe ekstra.

Forventningsteori kan oppsummeres:

Valens X Forventnig = Innsats + Evner/ressurser + Rolleforståelse = Resultat --> Belønning -->Tilfredshet

Modellen viser at folks innsats ikke er antatt å være direkte bestemmende for hvilken resultater de oppnår. Både evner og ressurser og rolleforståelse er antatt å ha betydning for resultatene. Mange vil være motivert for å yte noe ekstra, men det er ikke alle som har forutsetninger for å oppnå resultater. (Er jeg enig i dette?) En mor kan for eksempel ha et sterkt ønske om en yrkeskarriere (høy valens), noe hun forventer å kunne oppnå ved å ta en høyere utdanning. Når hun likevel ikke når resultatene (å faktisk ta en høyere utdanning), så kan dette skyldes at andre hadde sterke forventninger om at hun skulle være hjemme og passe barn. Den tradisjonelle morsrollen førte dermed til at det ikke ble en sammenheng mellom ønsket ytelse og resultatet. Dette ilustrere hvordan ytre forhold knyttet til rulleforståelse kan binde personer opp i sett av forventninger og normer som gjør at de handler på en spesiell måte. (Vi er i et systemisk perspektiv)

Modellen kan spesifiseres ytterligere ved å spørre om resultatene ga den belønningen som man forventet, og om belønningen førte til slik tilfredshet som man forventet av innsatsen. Det er rimelig å anta at de erfaringene man høster med hensyn til belønning (hvorvid man fikk det man forventet for innsatsen), vil påvirke de forventningen man har til fremtidig innsats vil føre til belønning. Dekke kan presiseres i figuren ved å tegne en tilbakemeldingssløyfe fra belønning til forventning. Dessuten er det rimelig å anta at den graden av tilfredshet eller misnøye som man erfarer (hermunetikk), vil påvirke hvordan man i fremtiden vil verdsette belønning for innsatsen. Dette kan presiseres i figuren ved å tegne innen tilbakemeldingssløyfe fra tilfredshet til valens.

 

Likhetsteori    (skal alle være like? Enhetsskolen, alle presses inn i en trakt, alt kommer likt ut. Skal vi bare ha kjøttfarse, eller vil vi ha biff, koteletter, indrefile)

Likhetsteori setter fokus på hvordan den enkelte opplever det han får igjen for sin innsats, vurdert i forhold til andre. (Er det riktig å belønne alle likt, jfr arbeiderne i Vingården) Som vi har sett, argumenterer forventningsteori for at en persons generell antakelser om hva man ønsker å oppnå, skaper motivarsjon.  Likhetsteori argumenterer derimot for at den enkelte primært vil være opptatt av at egen innsats og utbytte samsvar noenlunde med hva andre som vedkommende sammenlikner seg med yter og mottar. Dette representerer en utvidelse av forventningsteorien.

I likhetsteori legges det vekt på at bestemmelsen av både egen og andres innsatts og utbytte er bassert på den enkeltes persepsjon. Denne er ikke nødvendigvis i overenstemmelse med det som faktisk skjer.

Likhet vil være når den enkelte mener at forholdet mellom egen innsats og utbytte er lik forholdet mellom andres innsats og utbytte. Ulikhet eksisterer når en relativt sett mener at utbyttet er for lavt eller for høyt sammenliknet med andre.

Den grunnleggende antakelsen er at folk ønsker å bli behandlet likt. Ønsker vi dette? Vi sammenlikner oss med andre (referansepersoner eller -gruppe), og vi vil føle ubehag når vi mener at vi får "for lite" eller "for mye". Toleranseterskelen for overkompensasjon er antatt å være høyere enn for underkompensasjon. For eksempel er det lettere for oss å begrunne hvorfor vi bør være bedre betalt enn andre (bedre karakterer), enn hvorfor vi bør være dårligere betalt. Men hvordan skaper ulikhet og likhet motivasjon , et ønske om økt ytelse?

To antakelser står sentralt i likhetsteori. Den første er at en person som opplever ulikhet, vil føle en ubehagelig indre spenning med den opplevde ulikheten. Det vil si at jo større den opplevde ulikheten er, desto sterkere vil den indre spenningen være. Den andre antakelsen er at den indre spenningen som er skapt, vil motivere en til å redusere spenningen. Hovedpoenget er at opplevd ulikhet vil motivere personer til å strebe etter likhet, eller redusere ulikhet (personer som har en funksjonshemmning eller opplevd mobbing vil jobbe for at andre ikke blir mobbet), og at styrken i motivasjonen til å handle vil være direkte betinget av hvor stor den opplevde ulikheten er.

I prinsippet kan personer velge mellom ulike handlingsstrategier for å redusere opplevd ulikhet.  En type strategi kan være å øke innsatsen, eller å redusere innsatsen, avhengig av om den opplevde ulikhet er ufordelaktig eller fordelaktig. Der er for eksempel vist i en rekke studier at folk som opplever at de er underbetalt, forsøker å jobbe mindre. De som er overbetalt i forhold til referansegruppen forsøker å forbedre kvaliteten på arbeidet sitt. En annen strategi kan være å forsøke å påvirke utbyttet til referansegruppen, ved for eksempel å argumentere for at referansegruppen ikke fortjener bedre kompensasjon enn det man selv mottar. Dette ser vi ofte eksempler på i arbeidslivskonflikter. En tredje type strategi kan rett og slett være å skifte referansegruppe.

Antakelsene i likhetsteori er generelt sett styrket gjennom forskning. Det er imidlertid fremdeles mange problemer knyttet til teorien, og hvordan vi skal bruke den i et livmestringsperspektiv. For det første vet vi ikke så mye om hvordan folk velger ut personer å sammenlikne seg med. For det andre er det problematisk å definere folks innsats og utbytte på  en objektiv måte. For det tredje vet vi relativt lite om hvordan sammenhengen er mellom innsats og utbytte. Og for det fjerde er det vanskelig å si noe presist om hvordan disse faktorene endres over tid.

Dessuten er det problematisk å presisere antakelser om forventet adferd med utgangspunkt i likhetsteori, fordi valg av strategi i det praktiske liv vil kunne være betinget av en rekke ulike forhold ved den konkrete arbeidssituasjonen. Dette poenget reflekteres i at likhetsteori får bedre støtte i konstruerte labratoriestudier enn i empiriske studier fra arbeidslivet.

 

Attribusjonsteori     

Leksikon bind 1 s 564:

Attribusjonsteori: Den gren av sosialpsykologien som studerer de prinsipper mennesker synes å følge i sin spontane plassering av årsaker, skyld og ansvar. F.eks. er det vanlig med en overdreven trendens til å fremheve personfaktorer fremfor situasjonsfaktorer ("den fundamentale attribusjonsfeil"), særlig når der er andres atferd som skal forklares. Pionere i attribusjonsforskningen er de amerikanske psykologene Fritz Heider og Harold Kelley.

I de senere år har det vært økende interesse for å benytte attribusjonsteori til å forklare motivasjon i organisasjoner (systemisk). De andre motivasjonsteoriene fokusere primært på individuell motivasjon. Attribusjonsteori er imidlertid opptatt av hvordan vi forsøker å finne årsaker som kan forklare egne handlinger, det som skjer med oss, og hendelser i våre relevante omgivelser. Attribusjonsteorienes bidrag til motivasjonsforskningen er forankret i en antakelse om at det er viktig for motivasjon hvordan vi forklarer vår egen og andres atferd og situasjoner som angår oss. Motivasjon er antatt å være betinget av hvordan man fortolker det man observerer eller opplever vet å tilskrive (attribuere) årsakene til bestemte forhold. I prinsippet kan årsaker tilskrives tre forhold:

1)  Årsaker kan tilskrives personen selv (det handlende subjekt) Du kjører bil, og kjører rett i en buske.

2 ) Årsaken kan tilskrives ytre forhold (situasjonsfaktorer) Du sitter i en bil, og blir påkjørt.

3) Årsaker kan tilskrives både personen selv og ytre forhold (Systemisk, Husk at årsak/virkning ikke er linær)