Skjærtorsdag (II)
TROSKAP I ALLE SITUASJONER
Det var like før
påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra
denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han
elsket dem helt til det siste. De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas,
sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham. Jesus visste at
Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til
Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og
binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes
føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer så til
Simon Peter. Peter sier: "Herre, vasker du mine føtter?" Jesus svarte: "Det jeg
gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden." "Aldri skal du vaske
mine føtter," sier Peter. "Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe
sammen," svarte Jesus. Da sier Peter: "Herre, vask ikke bare føttene, men også
hendene og hodet!" Jesus svarte: "Den som er badet, er helt ren og trenger bare
å vaske føttene. Dere er rene - men ikke alle." For han visste hvem som skulle
forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene." Da han hadde vasket
føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han
til dem: "Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og
herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og
mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg
har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre."
Joh.13,1-15
Påsken er en høytid som er mettet med dramatikk. Påsken er
en historie om svik, mord, falskhet, løgn og forræderi. Slik blir det når
himmel og helvete støter sammen. Det er ingen hendelse i historien som har hatt
så stor betydning for senere tider enn det som skjedde i påska. Og ikke noe
måltid som har satt slike spor etter seg som påskemåltidet. Når vi leser om det
siste måltidet må vi spørre: Hvordan kunne en av Jesu disipler ende opp som
forræder. Judas hadde jo gått i lag med Jesus i tre år, sett hans undere og
hjort hans forkynnelse. Han var blitt møtt av Jesu omsorg og kjærlighet og så
skjer dette. Det kom som et sjokk på de andre disiplene, men ikke p& Jesus.
Judas var ikke av hjertet en disippel av Jesus, og vi får i evangeliene en
anelse om at ikke alt var som det skulle med ham når vi leser om at Judas var
kasserer og at han tok av det som kom inn i kassen. Allikevel hører vi ikke om
noe oppgjør. Før denne uken da krisen inntraff. Og det merkelige er at i
krisesituasjoner kommer vårt egentlige jeg for dagen. Da Åpenbares det hva som
virkelig bor i oss. Jamfør utrykket: Det er i nøden at en lærer sine venner Å
kjenne. Ja, det er i nødens stund en oppdager hvor mange venner en egentlig har.
Slik er det store dyp i den menneskelige natur og på overflaten kan vi være
nokså like og så viser det seg i nødens stund at den og den hadde uante
ressurser og menneskelige kvaliteter som ingen andre visste om, kanskje ikke den
det gjaldt heller. Men det alvorlige er at det også kommer for dagen vår brist
på karakter. Og slik var det med Judas. Men det var ikke bare Judas som ikke
besto prøven. De andre oppførte seg stakkarslig de også. Da deres Herre befant
seg i livsfare lot de ham i stikken og flyktet alle som en. Redde for sitt eget
liv. Ikke mye heroisk i det hele tatt. Spørsmålet er bare. Ville vi vært så mye
mer heroiske i den situasjon?
Det siste læreren sa da vi sluttet på bibelskolen var:
Gi ikke djevelen rom! (Ef.4,27,1930) Det var en nyttig påminnelse til
ungdommer som skulle ut i livet. Kanskje ikke du trenger en slik påminnelse?
”Jeg lever så nær Jesus at det er ingen fare med meg” tenker du kanskje. Du
kan leve så nær Jesus du bare vil, men om du bevisst gir djevelen rom er det
ikke mye til hjelp. Levde ikke Judas nær Jesus kanskje? Det er vel ingen som
har levd så nær Mesteren som disiplene. Allikevel falt han så dypt og forrådte
sin Herre. Hvordan er det mulig at en som levde så nær Jesus i tre år kunne
forråde ham? Jo, det var nettopp det at Judas ga djevelen rom. Det var han
som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
(Joh.12,6) Judas hadde ansvaret for økonomien i disippelflokken. Allikevel
lyttet han til djevelens stemme og ble en tyv. Helt inn i Jesu innerste sirkel
greide Satan å få innpass. Da er det ingen av oss som har grunn til å være
hovmodige og selvgode.
Om vi går til GT så ser vi det samme mønsteret. Guds
velsignelse var knyttet til paktstroskap. Om dere holder mine bud og forskrifter
så skal velsignelsen hvile over dere. Men om folket ble troløs mot Herren så
ville de også tape velsignelsen, ja pådra seg forbannelsen. det som skjedde.
Etter Davids og Salomos kongetid, ble det splittelse i folket. Det som før var
ett kongerike ble to. Nord-riket og Sør-riket, eller Israel og Juda. De tok seg
hver sin konge og hele historien til disse to folkene er en historie om
avgudsdyrkelse og frafall. Det endte med at de ti stammene i Nord ble forvist
fra sitt land og endte opp i Assyria der de forsvant ut av historien for alltid.
Det var i år 722 før Kristus. Sør-riket holdt ut noe lenger, men i 587 ble også
dette folket bortført til Babylonia i det babylonske fangeskap. Der hadde de
vært ennå om ikke Gud hadde grepet direkte inn og latt dem få komme tilbake og
bygge opp templet. Gud ser etter troskap. Jesus Ønsker troskap fra sine
disipler. Fant han det. Nei dessverre. De sviktet alle som en. Ikke bare Judas
alle som en av de tolv sviktet i nødens stund og flyktet for sitt liv og Peter
bannet på at han ikke kjente Jesus. De hadde ingen ting og rose seg av. Men det
som skjedde er en trøst for oss som ofte kan undres p& hvordan Gud kan holde ut
med oss så ofte som vi svikter ham. Disiplene fikk komme igjen, og de kom igjen.
Også Judas kunne få komme tilbake, men han kom ikke.
Han tok blikket vekk fra Jesus. Det er farlig. Hvor mange
har ikke gjort det samme og har tapt det evige liv. Det er så mye som vil fange
oss. Det er dem som får denne verden kjær. Som taper sin kjærlighet til Herren.
I stedet festet han blikket på penger. Judas var kasserer. Han tok av det som
kom i kassa. Han var utro mot verv han hadde mottatt som disippel. Hvorfor sa
Jesus Det hadde vært bedre for det menneske om det aldri var født. Jo, for det
er svært alvorlig & forråde Guds Sønn. Å sende Guds egen Sønn i døden er en
handling vi aldri kan forstå rekkevidden av.
I GT hører vi om en annen forræder. Det er en av
disiplene til Elisa. Syreren Naaman var blitt helbredet og ville gi noen
festdrakter til Elisa som takk, men Elisa ville ikke ha dem, så dro Naaman. Men
Gehasi dro etter og dikta opp ei historie om at Elisa hadde fått besøk av to
profetdisipler som trengte et par festdrakter og en talent. Og det fikk han. Men
da han kom tilbake viste det seg at Elisa hadde fulgt ham i ånden og nå måtte
Naamans hudsykdom henge på Gehasi
Gud vil at vi skal være trofaste mot ham selv, mot
familien, mot sannheten, også mot myndighetene når de styrer i henhold til
ordet. Jesus fordømte ikke Judas. Han var vennlig mot ham hele tiden. Senere i
kapitlet sier Jesus til Judas: Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre. Han
prøver ikke å avverge det som Judas har satt seg fore, men for at skriftene
skulle bli oppfylt så oppfordrer han nesten Judas med å sette i verk sitt
forræderi. Vi kan ikke forstå det, men Jesus visste hva det gjaldt. For Jesus
hadde deg og meg og vårt evige vel i tanken denne kvelden. Derfor så avdekker
også denne krisesituasjonen også Jesus sanne jeg. Han var villig til Å gå inn i
smerten og pinen for at vi skulle g& fri. Sveket slått og svikta av sine sto han
der alene, forlatt av Gud og mennesker, ydmyket og drept. Kunne Judas ha blitt
tilgitt. Ja, naturligvis kunne han det. Men han kom ikke til Jesus for å be om
tilgivelse. Han flykta inn i døden. Det er klart vi kan komme i den situasjon at
vi svikter Jesus. Kanskje vi svikter noen av dem som forventet at vi skulle være
trofast overfor. Da er det bare en vei tilbake. Til Jesu åpne favn. Der er vi
alltid velkommen. Synder gjør vi alle. Det er hva vi gjør med vår synd som er
det avgjørende. Kommer vi til Jesus med den? Får han ta seg av vår sak og rense
oss slik at vi blir rene og skyldfrie. Det er spørsmålet.
Disiplenes svikt var en vesentlig del av deres utdannelse
til den gjerning som lå foran dem. De ble ydmyket og fratatt sin egen ros. De
hadde ikke lenger noe å briske seg av. Dermed kom de i en posisjon som var
velbehagelig for Gud. Slik kan også dine svikt bli byggematerialer i Guds hånd,
slik at han kan få danne deg til den han vil. Du lærer deg selv Å kjenne som en
som kan svikte. Du vil det ikke, men så var du ulydig og så svek du din mester.
La det bare ikke forbli slik, men kom tilbake og motta nåde. Hvordan opplever
Gud vår utroskap overfor ham. Han opplever det p& samme måte som en som opplever
at sin ektefelle er utro. Bare den som har opplevd sveket kjærlighet kan ane
noen om den smerte Gud opplever når hans barn svikter ham. For Gud elsker så
intens hver og en av sin skapning. Ja, Gud kan sørge. Og Guds hjerte gråter over
alle de av hans barn som har gått bort for aldri Å ha kommet tilbake. Og dem er
det mange av. Derfor blir det mer glede i himmelen over en synder som vender om,
enn 99 rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Jesus elsket Judas liksåvel
som de andre ikke så annerledes enn de andre. Men han hadde sin oppmerksomhet og
sitt hjerte et annet sted enn de andre disiplene. En krigssituasjon viser hvor
farlig det er Å gi kraft til kreftene i oss som spiller på lag med fienden. Nei,
for alt jeg visste vil jeg ei min Jesus miste. Er Jesus dyrebar for deg? Hold
han nær inn til ditt hjerte, ja la Jesus bli ditt hjertes skatt og la det forbli
slik alle dine dager.
Ære
være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra
evighet og til evighet. Amen