Langfredag - Jesu Kristi dag - og vår dag - den dag Han hadde stundet etter, da vår frelse skulle fullbringes. Dagen da det hele - hele frelsesverket skulle avsluttes.

To ting her:
Stans nå riktig lenge for dette, at Jesus har stundet etter den dagen, da din frelse skulle fullbringes - til tross for den uendelige lidelse det måtte koste Ham.
Gå ikke så snart forbi dette, for da går du glipp av noe vesentlig.
For dette dreier seg ikke om, å tilegne seg en boklig lærdom, og få den på plass, på papiret, og i hodet, men virkeligheten i, at Gud elsker deg så, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at du ved troen på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Han tenkte på deg, og Han tenker på deg. Det er nemlig Han som kommer/taler til deg, i det budskap du leser nettopp nå.

Den andre ting er - at nå, på denne bestemte dag i historien, så er det ikke bare avsluttet for Jesus selv, men også for oss - det er vår frelse som her fullbringes. Her er ikke bare porten til hvilen, men her er den selv!

Ikke så underlig da - sett på denne bakgrunn - at denne dag i de engelskspråklige land, kalles "good friday."

Tekstene for denne dagen, går fra Getsemane til Jesus utånder på korset. Den tid i Jesu liv, da Hans lidelse topper seg - en tid full av svik, feighet, ondskap, bedrøvelse, angst og fortvilelse, - en tid da en ser at selve avgrunnen, med avgrunnens fyrste i spissen, er kommet i stor bevegelse - ja. samler alle sine krefter til det endelige slaget, mot denne ene person i menneskeheten, som alene har makt til å beseire dem. Ja, beseire dem en gang for alle, og fullt ut, men ikke ved de samme våpen som dem, men tvert imot, ved å la dem få bruke sine våpen mot seg - og dermed gikk de i fellen.
Han hadde nemlig påtatt seg - Gud hadde lagt på Ham - all verdens synd og skyld - slik at når Han ble straffet, og led døden, for det, ble dermed mennesket frikjent. Den sterke ble dermed bundet, og hans eiendeler (mennesket) røvet fra ham, av den sterkere (Mt.12,29).

Hans (Satans) våpen ble vendt mot ham selv, og uten å ville det, måtte han tjene Guds, og vår, sak!

En dør til himlen står nå åpen,
Dens bom er brutt ved Jesu blod,
Der stiller Satan uten våpen,
Mot frelstes sang: Vår Gud er god!
Han frelste meg, fortapte får,
Og gav meg Jesu barnekår.

Langfredag og good friday, - de passer så utmerket godt som betegnelse på denne dagen, begge.
For selv om Jesu hjerte var grepet av angst og bedrøvelse inntil døden, med henblikk på hva Han sto overfor, - så var det også fullt av glede, likesom himmelen, og Gud selv, var full av glede, ved tanke på det som nå skulle fullføres, nemlig vår frelse.
Det skulle legges en evig, urokkelig, grunn for vår frelse.

Det er underlig, for et menneske, som har erkjent sin egen synd og skyld, overfor, og innfor Gud, å tenke seg at himmelen, ja Gud selv, gleder seg over vårt frelsesverk. Ja, det står endatil at "det behaget Herren å knuse Ham" (Jes.53,10).
Og det var så visst ikke dette, å knuse Jesus, i seg selv, som behaget Ham - for Han er Hans Sønn! Den elskede! (Mt.3,17 og 17,5), men ved dette skulle vår frelse bli tilveiebrakt.
En blir ydmyk, og kjenner trang til å senke blikket, stående overfor dette faktum. En kjenner seg rett og slett uverdig til en slik nåde, og oppmerksomhet, i fra himmelens Gud selv.

Hvorfor er Han slik mot meg?
Gud er kjærlighet (1 Joh.4,8 og 16). Han elsker, derfor elsker Han, - noe annet svar får du ikke på dette, - bare "bli i min kjærlighet," sier Jesus (Joh.15,9).
Det er denne kjærlighet du ser i virksomhet, ikke minst på langfredag, - da Han dør og stiger ned i fortapelsen i ditt sted.

Nå vitner Ordet, Han er kommen,
Og i ditt sted Han gikk fortapt,
Den lovens dom som for meg lød,
Ble løftet av ved Jesu død!

Ja tenk, det var det som skjedde!
Og så går du ennå borte fra Ham?
Så spør du ennå: Hvordan skal jeg bli frelst?
Påskemorgen går jo selve Guds sol opp, og kaster sitt lys ut over alt dette som skjedde ved Jesu liv og død.

Hos profeten Malakias heter det slik: "For dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger" (Mal.4,2).

Det kan virke forvirrende dette, at Guds ord liksom uttaler seg på to måter om samme sak, og dermed tilsynelatende motstridende.
Sier da ikke Guds ord, at denne rettferdighetens sol har gått opp for alle mennesker, endatil for de ugudelige? (Bl.a. Rom.5,6), og her hos Malakias begrenses det til "de som frykter Hans navn."
Et sted står det, at Han er gitt til en løsepenge for alle - men så et annet sted igjen, kun for mange, - og et tredje sted, for dem som tror.
Og dette er Skriften full av.
La oss prøve med et enkelt menneskelig bilde: En herre har dekket et stort bord, fullt av velsmakende retter, for fattigfolk, - men hva hjelper det deg, om du velger å sette deg i en krok, langt fra bordet? Bordet var dekket for alle, men ble bare til nytte for de mange, som satte seg der.
Langfredagsbudskapet handler virkelig om deg, - det er din frelse som tilveiebringes her - derfor må du gi akt på det som sådant også, - det er nemlig idet dette begynner å gå opp for ditt hjerte, at du trekkes til, - og faktisk sette deg, - ved "bordet." Det er budskapet selv som virker dette, - det er altså, dypest sett, Herren selv som plasserer oss der.
Det er derfor kun én eneste ting, som kan stenge et menneske ute fra frelsen, - og det er ikke de groveste og mest avskyelige synder, - men vantro overfor ordet!

Det som da virker, at du går over fra å være blant de "alle," til de "mange," er altså budskapet selv, der hvor det får gjøre, og utføre, sin gjerning. Budskapet om Ham, som, ikke minst, på langfredagen, åpenbarer seg for deg, som din sanne frelser!

Dersom Gud lar deg få levedager, så vil du igjen få oppleve langfredag, og kan hende mange ganger ennå, - men spørsmålet til deg til slutt, får være: Er det blitt for deg, "Good Friday?"

Det er ordet om korset
Du trenger, min venn!
Ja, ordet om korset
Igjen og igjen.

30. Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. (*Salmene 113 - 114 ble sunget i begynnelsen av påskemåltidet, og ved slutten salmene 115 - 118.) 31. Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. 32. Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 33. Men Peter svarte og sa til Ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! 34. Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 35. Peter sier til Ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. 36. Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og Han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! 37. Han tok med seg Peter og de to Sebedeus - sønnene, og sorg og angst kom over Ham. 38. da sier Han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. 39. Og Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. 40. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke en time med meg! 41. Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42. Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43.Da Han kom tilbake, fant Han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. 44. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord. 45. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 46. stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg. 47. Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. 48. Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! 49. Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset rabbi! Og han kysset Ham. 50. Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram la hånd på Jesus og tok Ham til fange. 51. Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og drog sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 52. Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd skal falle for sverd. 53. Eller tror du ikke jeg kunne be min far, og så ville Han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? 54. Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, at så må skje? 55.I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. 56. Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene Ham og flyktet. 57. De som hadde grepet Jesus, førte Ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. 58. Men Peter fulgte etter Ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. 59. Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt Ham til døden. 60. Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: 61. Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! 62. Da stod ypperstepresten opp og sa til Ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg? 63. Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til Ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds sønn! 64. Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. 65. Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. 66. Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. 67. Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven. Andre slo Ham med stokker, 68. og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? 69. Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. 70. Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! 71. Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. 72. Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske! 73. Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg. 74. Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske! Og straks gol hanen. 75. Da mintes Peter Jesu ord, at Han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.

1. Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få Ham dømt til døden. 2. Og de bandt Ham, og førte Ham bort og overgav Ham til landshøvdingen Pilatus. 3. Da Judas, som forrådte Ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa: 4. Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. 5. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. 6. Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillat å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. 7. De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. 8. Derfor blir denne marken kalt blodåkeren den dag i dag. 9. Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, Ham som Israels barn lot verdsette, 10. og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg. 11. Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte Ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det! 12. Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget Ham, svarte Han ingenting. 13. Da sier Pilatus til Ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? 14. Men Han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret. 15. Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. 16. På denne tid hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. 17. Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? 18. For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt Ham. 19. Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidt meget i drømmer for Hans skyld. 20. Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept. 21. Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte Barabbas: 22. Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest Ham! 23. Men han sa: Hva ondt har Han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest Ham! 24. Pilatus så at ingen ting nyttet, Men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Dette får dere svare for. 25. Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! 26. Da gav han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overgav Ham til å bli korsfestet. 27. Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om Ham. 28. De kledde av Ham, og la en skalagens rød kappe om Ham. 29. Og de flettet en krone av torner og satte på Hans hode, og gav Ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for Ham og hånet Ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 30. Og de spyttet på Ham, tok rørstaven og slo Ham i hodet. 31. Etter at de slik hadde hånet Ham, tok de kappen av Ham og kledde Ham i hans egne klær. Og de førte Ham bort for å korsfeste Ham. 32. Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyrene som hette Simon Ham tvang de til å bære Hans kors. 33. Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle stedet. 34. De gav Ham da vin blandet med galle, men da Han hadde smakt det ville Han ikke drikke. 35. Da de hadde korsfestet Ham, delte de klærne mellom seg ved loddkasting. 36 Og de satt der og holdt vakt over Ham. 37. Over Hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot Ham: Dette er Jesus, jødenes konge. 38. Da ble to røvere korsfestet med Ham, en på høyre side og en på venstre. 39. De som gikk forbi, spottet Ham, ristet på hodet og sa: 40. Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds sønn, da stig ned av korset! 41. På samme måtespottet også yppersteprestene Ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: 42. Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse! Han er Israels konge, la Ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på Ham! 43. Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri Ham om Han har behag i Ham. Han sa jo: Jeg er Guds sønn. 44. Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måte. 45. Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time. 46. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg? 47. Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! 48. Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød Ham å drikke. 49. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse Ham! 50. Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

39. Og Han gikk ut og drog til Oljeberget, som Han pleide, og disiplene fulgte med Ham. 40. Da Han kom til stedet, sa Han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. 41. Og Han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt Han på kne, bad og sa: 42. Far! om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. 43. Da viste en engel fra himmelen seg for Ham og styrket Ham. 44. Og Han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten Hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. 45. Så stod Han opp fra bønnen og kom til sine disipler. Og Han fant dem sovende av bedrøvelse. 46. Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse! 47. Mens Han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse Ham. 48. Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49. Men da de som stod omkring Ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? 50. Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. 51. Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og Han rørte ved øret og helbredet ham. 52. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot Ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker. 53. Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt. 54. Da de nå hadde grepet Ham, tok de Ham med seg, og førte Ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter. 55. De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem. 56. En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med Ham! 57. Men han nektet og sa: Jeg kjenner Ham ikke, kvinne! 58. En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! 59. Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med Ham! Han er jo en galileer. 60. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. 61. Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det Han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 62. Og han gikk ut og gråt bittert. 63. Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet Ham og slo Ham. 64. De kastet et klede over Ham og spurte Ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? 65. Også mange andre spottord sa de til Ham. 66. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte Ham fram i sitt rådsmøte, 67. og sa: Er du Messias, så si oss det. Men Han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ,ikke tro det. 68. Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå. 69. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. 70. De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det. 71. Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra Hans munn.

1. Hele flokken brøt da opp og førte Ham til Pilatus. 2. Og de begynte å anklage Ham og sa: Vi har funnet at denne mann fører vårt folk vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og Han sier om seg selv at han er Messias, en konge. 3 Pilatus spurte Ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. 4. Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. 5. Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er Han kommet helt hit. 6. Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. 7. Og da han fikk vite at Han var fra Herodes' myndighetsområde, sendte han Ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. .8 Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se Ham, for han hadde hørt om Ham. Nå håpet han å få se et tegn av Ham. 9. Han spurte Ham da med mange ord, men Jesus svarte ham intet. 10. Yppersteprestene og de skriftlærde stod der og anklaget Ham heftig. 11. Også Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet Ham. De la en skinnende kledning om Ham og sendte Ham tilbake til Pilatus. 12. Denne dag ble Herodes og Pilatus venner. For tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem. 13. Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket. 14. Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mann som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt Ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noe av det dere anklager Ham for. 15. Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden. 16. Derfor vil jeg refse Ham og så gi Ham fri. 17. Men i høytiden måtte han gi dem én fri. 18 Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! 19. Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. 20. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21. Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest Ham! 22. For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og så gi ham fri. 23. Men de trengte på med høye rop og krevde at Han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. 24. Pilatus felte da den dom at det skulle skje som de krevde. 25. Han gav den fri som de bad om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overgav han til deres vilje. 26. Da de førte Ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. 27. En stor mengde av folket fulgte med Ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over Ham. 28. Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. 29. For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. 30. Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! - og til haugene: Skjul oss! 31. For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre? 32. Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med Ham for å henrettes. 33. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de Ham og ugjerningsmennene, den ene på Hans høyre, den andre på Hans venstre side. 34. Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte Hans klær mellom seg og kastet lodd om dem. 35. Folket stod og så på. Men rådsherrene spottet Ham og sa: Andre har Han frelst. La Ham nå frelse seg selv dersom Han er Messias, Guds utvalgte. 36. Også soldatene hånte Ham. De kom bort til Ham og rakte Ham eddik. 37. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! 38. Det var også satt en innskrift over Ham: Dette er jødenes konge. 39. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet Ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! 40. Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? 41. Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men Han har ikke gjort noe galt. 42. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. 43. Og Han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! 44. Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. 45. Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. 46. Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da Han hadde sagt dette, utåndet Han.