Hvile for sjelen!
Mt. 11, 25 - 30
"25. På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser
deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og
forstandige, men åpenbart det for de umyndige. 26. Ja, Far, for slik skjedde det
som var deg til behag. 27. Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner
Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som
Sønnen vil åpenbare det for. 28. Kom til meg, alle som strever og har tungt å
bære, og jeg vil gi dere hvile! 29. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er
saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett."
"Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen,
heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det
for" (v.27).
Et yndet og meget brukt ord, av mer og mindre velmenende "vekkelsespredikanter."
Et ord som er godt anvendelig til å skape uro i folk, - noe de da holder for å
være "vekkelse."
Sannheten er vel heller den, at de skremmer opp de som ikke skulle være skremt,
- nemlig de som er av sannheten og derfor vel på det rene med sin egen
skrøpelighet og bedragerske hjerte, mens de som skulle vært vakt - ofte disse
vekkelsespredikantene selv - går like steile omkring.
Likevel, det er en kraftig vekkelsestone i dette Jesu ord. Det er bare den forskjell, at Han ikke anvender det for å støte mennesker bort, men tvert imot for å dra dem nettopp til seg. "Det er bare ved meg frelse er oppnådd! - Derfor, kom til meg!"
Slik anvendt så er det
en sann vekkerøst i dette.
Det er aldri Guds ords - og dermed ikke Guds eget - mål, å støte mennesker bort
fra seg. Hele hensikten med å åpenbare menneskets ugunst hos Gud, ved hva det er
i seg selv, er at det skal få gripe frelsen i Jesus Kristus, - eller som en som
har levd en stund med Herren heller ville si: - bli grepet av frelsen i Jesus
Kristus.
Men la oss bli i
disse "vekkelsespredikantenes" verden et lite øyeblikk til. "Men Han sier: Den
som Sønnen vil åpenbare det for!" Så fremstår Jesus som en meget hård herre, som
skalter og valter med menneskesjeler, som det skulle være ting. Denne vil
jeg åpenbare det for, men ikke denne. De kan rope seg trette, det blir som jeg
vil allikevel. Jeg velger den jeg "liker."
Nei, takk Gud! - det er ikke slik. To steder, bare i teksten vår, går det klart
frem hvem de er, som Jesus vil åpenbare det for: "Kom til meg, alle som
strever og har tungt å bære"
(v.26),
og: "...de umyndige"
(v.25).
Jesus hadde
nettopp vært i en disputt med en flokk i Israel, som - i egne øyne - kunne Guds
ord og kjente Guds rike bedre enn Ham. Men hør hva resultatet av deres meninger
og deres bibeltroskap er: "Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd
med å gå inn, har dere hindret"
(Luk.11,52).
For en dom! Og merk deg, dette er dommen over deres gudsdyrkelse, - deres
tjeneste, - deres gode vilje, - deres iver for sannhet og
rett!
Hvordan kunne det bli slik? Jesus sier det i samme vers: "Selv har dere ikke
gått inn!" Hvordan skulle de da kunne lede andre inn?
De kunne nok være alvorlige vekkelsespredikanter, og de kunne nok legge ut en
masse av loven, - og de kunne si mye om den kommende Messias. Men evangeliet var
et lukket rom for dem. Guds sanne nåde var en aldeles fremmed ting for dem.
Noen ville da kunne si: Men det er den da for oss også! Ja, for vårt kjød og
blod er den det, - men en frelst sjel vet hva Guds nåde er, og han vet hva den
utretter i et menneskes liv. Hvordan? Fordi han er selv gått inn! Og det var
nettopp gjennom den dør som heter Guds nåde, - slik den er åpenbart i
Jesus Kristus. Ja, nettopp i Jesus Kristus! Hør bare Hans kall til deg her: "Kom
til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!"
(v.28).
Legg deg på hjertet hva Jesus gjør her - Han kaller deg til seg: "Kom til
meg!" - og så fremstiller Han seg som den som gir hvile - som den
som har makt til å gi mennesket hvile. "Alt er overgitt til meg av min
Far" (v.27a).
Alt!
Hvor mye
"kristendom" er det ikke på markedet, som skal vise mennesket veien til hvile?
Og så er det alltid ved å gjøre noe bestemt! - ved å følge et skjema -
ved en eller annen metode. Se nå det "bakvendte" i alt dette - at en skal finne
hvile ved å gjøre noe! Den som allerede strever, og allerede har tungt å
bære, skal altså finne hvile ved å pålegge seg enda mer?! Nei, ved meg,
sier Herren! - ved min person, og ved min gjerning.
Hvordan - og hvorfor - skal jeg finne hvile ved å komme til Ham? Fordi det i Ham
er oppfylt alt! Det er et fullbrakt verk! Hva trodde du fullbrakt
betydde?
Evangeliet er i sannhet en lite kjent sak i verden. Og også midt i menigheten.
Hvorfor har Gud
gjort det så vanskelig, at det er skjult for mennesket, sier mang en. Men hørte
du ikke Jesu ord? - Gud har ikke skjult det for andre enn de vise og
forstandige. For de umyndige, har Han åpenbart det. Dvs. at evangeliet er for
dem. Den som kommer til Herren som en umyndig - dvs. en fattig i ånden - han går
ikke tomhendt bort. Men den som kommer til Herren som vis og forstandig, han har
noe å miste før han kan se.
Vis og forstandig, i denne sammenheng, betyr rett og slett at man tror seg å
være det, uten at det er tilfelle. En setter sin vishet og forstand opp imot
Guds ord.
Det er salig å se
at Jesus fryder seg over Guds vei her
(v.25),
og i parallellteksten i Lukas 10, 21, står det at "I samme stund frydet
Han seg i Den Hellige Ånd, og sa..."
Dette er til behag for Gud
(v.26).
Å skjule det for de vise og forstandige? - ja, men også, - og enda mer - å
åpenbare det for de umyndige. Det forstår vi av Jesu kall i det 28 vers her.
V.29. I
Norsk Bibel - som vi bruker her - og i tidligere norske oversettelser, leser vi
i Jer. 6,16: "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier.
Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne
hvile for deres sjeler." Ser du likheten med v. 29 her? Guds ord henger fint
sammen.
Men den såkalte King James oversettelsen av dette verset - og det er mer i
samsvar med grunnteksten - heter det: "Så sier Herren: Still dere på veiene og
se etter, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode veien er og
vandre på den! osv." Ser du forskjellen her? Det første taler om en vei til
det gode, - den andre fremstiller veien i seg selv som god. Når du da
hører Jesu ord i fra Joh. 14, 6: "Jeg er veien og sannheten og livet," så
forstår du hva det dreier seg om, - og at det Jesus taler om i vers 29 og 30
ikke er en påleggelse av byrder, men tvert imot en frigjørelse fra dem. I Ham er
du satt fri!
Det er det åk du er kalt til å ta imot fra Ham, og det er den lære
du er kalt til å motta og leve i. Det er dette som gjør byrden lett, og veien
salig å gå, selv om det koster å være en Jesu disippel i denne verden.
"Jeg er saktmodig
og ydmyk av hjertet" (v.29).
Å være et saktmodig menneske, er definert som et menneske som har lagt sin sak i
Guds hånd. Denne saktmodighet og ydmykhet innehadde Jesus: "Og av meg selv gjør
jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette"
(Joh.8,28b).
Denne saktmodighet og denne ydmykhet er også du kalt til - og den viser seg i et
menneskes liv, nettopp i at det til syvende og sist alltid legger sin sak i
Herrens hånd, idet det erkjenner sin egen hjelpeløshet, blindhet og fortapthet.
Det er m.a.o. en saktmodighet og ydmykhet ikke noe menneske kan ta seg til, men
kommer (gis) nettopp ved sannhets erkjennelse.
"Alt er overgitt til meg," sa Jesus - altså gitt Ham. Slik også med oss!
- alt vi måtte ha, er i tilfelle gitt oss. Han fikk alt fordi Han var
Sønn, lydig til døden. Vi ved vår tilflukt til Ham.
Og så, - til slutt - det er mer enn fysisk hvile Jesus har kalt oss til, - det er hvile for sjelen! (v.29b). Uten et åpnet øye for evangeliets herlighet, er denne hvile utelukket! Merk deg det!
Hvor finnes vel
hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus - bare hos Jesus.
Hvor finnes den kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus - bare hos Jesus.