Den som ser meg...
Joh. 12, 44 - 50.
"44. Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg. 45. Og den som ser meg, ser Ham som har sendt meg. 46. Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47. Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48. Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49. For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen som har sendt meg, Han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. 50. Og jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg."
Det er ikke småting Jesus taler om her, når det gjelder Hans egen person. Det er slik, at enten taler Han fullkomment sant, og da er det ord til mottakelse og tro for hvert eneste menneske på jord, eller så er det gal manns tale. Noe imellom er ikke mulig her.
Her står nemlig en
tømmermannssønn, så fattig at Han ikke har det Han kan helle sitt hode til i
denne verden (Mt.8,20), og taler om at Han er sendt
av Faderen (Gud selv), ikke for å dømme verden, men for å frelse den!
M.a.o. verdens, og hvert enkelt menneskes, skjebne er i Hans hånd.
Da får det også en veldig vekt, dette Han her sier om den "som hører mine ord
og ikke tar vare på dem" (v.47). Er dette
Guds egen tale (v.49), eller er det gal manns
tale. Hva sier du?
Jeg har en liten
andaktsbok av Marius Giverholt (Finnes på nettet!
Klikk her!), som heter:
"Se på Jesus!" Og når vi da leser det Jesus selv sier her bl.a., så vil en mer
enn gjerne slutte seg til den oppfordringen - for hva sier Han?:
"Den som ser meg, ser Ham som har sendt meg" (v.45).
Den som ser Ham, ser Gud!
Og er det ikke Gud folk alle vegne, til alle tider, spør, og har spurt
etter? Finnes Han? Hvor er Han? Hvordan er Han?
Til dette svarer altså Jesus: Se på meg! Det er jeg som er Han!
I Joh. 8,24, sier Jesus til jødene (og også til oss), at, "dersom dere ikke tror
at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder," og da bruker Han Guds eget
navn - Jeg er - på seg selv.
Det er helt i samsvar med teksten her, at, "den som ser meg, ser Ham som har
sendt meg," m.a.o. Faderen.
Jeg vet ikke i hvilken
grad du har stanset for nettopp dette, at det er Faderen som åpenbares?
Det vanlige syn er jo at, Jesus, ja Han vandret her på jord og åpenbarte seg,
men Faderen, Han var jo i himmelen og dermed mer skjult.
Men når Jesus i Joh. 17,3, forkynner hva det evige liv er, - og legg
merke til at Han ikke sier, veien til det evige e.l., men "dette er det
evige liv," rett og slett - da sier Han at det er "å kjenne deg, den eneste
sanne Gud," (dvs. Faderen), og Ham du utsendte Jesus Kristus." Det siste
forståes best om en sier: "Ved Ham du utsendte, Jesus Kristus." Jesus kom
ikke for å åpenbare seg selv, men nettopp Faderen (Gud). Det er jo eksakt
hva Han sier her: V.44 - 45.
Faderen Gud, åpenbarer
seg for deg, ved Ham. Og dette lyset (v.46), har en
helt bestemt hensikt. Det er tenkt til noe - noe er villet ved dette - det
åpenbares hva Gud av hjertet vil for mennesket - for deg.
Hør bare: Han peker på tre vesentlige ting her, Jesus: "- for at hver den som
tror på meg, ikke skal bli i mørket" (v.46).
Det er altså Guds vilje - at du ikke skal bli i mørket, sier Jesus deg
her.
Det er dessverre slik, at så snart tanken, og ofte talen fra prekestolene,
kommer inn på Guds vilje, og hva den er, så blir en stående ved hva Gud vil at
du skal gjøre for Ham. Det er lovens bud og krav, du da står overfor.
Evangelium, er noe helt annet, og det åpenbarer Jesus deg her - Hans, Faderens,
vilje er, at du ikke skal bli i mørket, men ha livsens lys. Derfor sendte Han
deg Jesus - ikke for å kreve noe av deg, men for å gi deg noe,
nemlig lys til frelse, i Ham.
Det er som om Han sier: Se her! Se på Jesus! se hvordan jeg er, og hvordan jeg
frelser deg, ved Ham, uten din hjelp, uten ditt bidrag. Dette er meg, din
Gud, og ingen annen, og dette er min vilje for deg.
Hva Han siden har tenkt å bruke deg til på din gang gjennom livet, er Hans sak.
Den andre ting som
Jesus åpenbarer her, i så måte, er dette, som også står i Joh. 3,17: "For Gud
sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden
skulle bli frelst ved Ham."
Det er jo dette Han også sier Her i v.47.
Derfor, når Han nå er kommet til verden, og har åpenbart den dette, så blir
nettopp det den til dom, om den avviser det. Men Jesus selv, kom altså
ikke til verden for å bli oss til dom, men til frelse, og åpenbarer også ved
det, nettopp Faderen, og Faderens vilje for oss.
"Den som forkaster meg
og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det
skal dømme ham på den siste dag" (v.48). "...han
har det som dømmer ham: Det ord jeg har talt -". Du som har hørt, og nå leser
dette, du har det som frelser deg, sies det her, og du har også
det som blir deg til dom på den siste dag, om du ikke lar deg frelse ved Ham.
Man har ikke villet tro Guds Sønn, når Han forkynte frelse, og dermed åpenbarte
Faderens og Hans vilje.
Og så peker Jesus på
dette samme for tredje gang, og igjen på en ny måte: "Og jeg vet at Hans bud er
evig liv" (v.50a).
Igjen Hans vilje med deg, og da også hensikt med Jesu sendelse til jord - at
du skal ha evig liv.
Jeg vet, sier Jesus da. Jeg vet, at dette er Faderens vilje for deg - og
nå forkynner jeg deg altså det.
Jeg er kommet som et lys til verden. (v.46a).
Det står mange steder, og på mange vis, at Han er lys.
Derfor er det en ting som er særlig viktig, ja, avgjørende - at du får festet
oppmerksomheten på Ham. At Han får bli stående for deg, for, som det står
skrevet: "I ditt lys, ser vi lys" (Slm.36,10). Uten
dette lyset, så ser vi ikke hva verken frelse, eller noe annet i kristenlivet,
egentlig er.
Se på Jesus! Hør Ham!
som ordet sier, og vær ikke så snar til å lytte til, og legge ut på alle de
veier, ofte velmenende mennesker, peker på: Gud vil det, og Gud vil
det! Og så blir det hit og dit, uten å finne det Gud virkelig vil for, og
med, deg.
Hør Hans ord til deg, fra forklarelsens berg: "Dette er min Sønn, den elskede! I
Ham har jeg velbehag: Hør Ham!" (Mt. 17,5b).
Hvorfor høre Ham, altså? For i Ham åpenbares jeg, og min vilje.
Og det var altså ikke hva Gud skulle kreve, eller ville ha, av deg, - noe som
vises på hvordan han tok imot Peters "tilbud" i angjeldende tilfelle - men hva
Han skulle gi, nemlig frelse og evig liv.
Vi kan høre dette
verset fra Tabor igjen, bare med trykket et annet sted: "Dette er min Sønn, den
elskede! I Ham har jeg..."
I Ham, og ikke i deg og ditt strev.
Derfor er frelsen, å være i Ham, den i hvem Gud har velbehag.
"Det ord jeg har talt,
det skal dømme ham på den siste dag" (v.48b).
Tenk å stå der på den siste dag, dommens dag - etter å ha hørt dette Jesu
budskap - som du hører det nå - og så få spørsmålet: "Hvorfor er du ikke i Jesus
Kristus?"
Da er det bare et svar du kan gi på det: "Jeg trodde det ikke! Jeg
trodde ikke Guds Sønn, da Han talte til meg."
Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag, da det er Sannheten, Gud Faderens ord, men selv er jeg ikke kommet til dom, og dømmer heller ingen. Frelse, er det jeg forkynner deg her, i dag. Frelse ved meg! Ved mitt liv, ved min korses død for verdens synd, ved min oppstandelse og himmelfart. Alt er ferdig for deg, helt herifra din falne stilling, og helt frem til saligheten.
For Guds folk er det bare en ting tilbake - hvilen, den evige!
For Guds folk er
hvilen tilbake
I himmelens salige hjem.
Bak trengselens skyfulle dage
En hviledag venter på dem.