Det sanne vitnesbyrd

Joh. 10, 40 - 42

"40. Så drog Han igjen over til den andre siden av Jordan, til det sted der Johannes først var og døpte. Der ble Han en tid. 41. Mange kom til Ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mann, var sant. 42. Og mange trodde på Ham der."

Tilbake til den andre siden av Jordan, der hvor Jesus begynte sin offentlige gjerning. Der Han irettesatte Johannes for hans vegring med hensyn til å døpe Ham: 
"La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet" (Mt. 3,15).
Johannes skulle ved denne dåpen, omvendelsens dåp til syndenes forlatelse (ikke underlig at Johannes stusset!), innvie Jesus til sin offentlige gjerning, og denne (gjerning), beskriver Jesus som, å fullføre all rettferdighet!
Hva strever så du med, når all rettferdighet er fullført ved Ham? Døde gjerninger, som er drevet frem av en samvittighet som ikke er renset ved evangeliets klare lys, og dermed fremdeles vond?

Denne gang hadde Jesus trukket seg tilbake hit, etter å ha vært utsatt for direkte og åpenbar forfølgelse, for sitt vitnesbyrds skyld: 
"Da prøvde de igjen å gripe Ham" (Joh. 10, 39). Igjen og igjen; Jesus var konstant forfulgt for sitt vitnesbyrds skyld; det samme vitnesbyrd som døperen bringer om Ham: 
"Se der Guds lam, som bærer verdens synd! (Joh. 1,29), m.a.o. noen annen frelse fra vår synd finnes ikke under himmelen (Ap.gj. 4,12); og:
"Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn" (Joh. 1,34), det samme vitnesbyrd som enhver sann kristen bringer, og som de også forfølges for på forskjellig vis, i dag.

Han ble der en tid, står det (V.40c). Han søkte vel ro og et avbrekk fra den ondskap Han hele tiden sto overfor. Men det spurtes snart hvor Jesus var, og folk kom til Ham også her. Og de bringer et vitnesbyrd både om Ham og om Johannes her: 
"Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mann, var sant" (v.41b).
Johannes var ikke utsendt for å gjøre tegn og undere som ville trekke oppmerksomheten mot hans person, men for å vitne om, og peke på, Jesus. Og tenk å være en forkynner, og så få dette vitnesbyrd: 
"Alt han sa om denne mann (Jesus), var sant!"
Om Johannes heter det da også: 
"Noen større... er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner" (Mt. 11, 11).

Du som måtte synes at du hører naturlig hjemme i Guds rike (du er da ikke så verst!), hva sier du når du vet at denne mannen måtte bli frelst av nåde?
Alt det han sa om Jesus, var sant. Med dette som bakgrunn, er det mer enn interessant å høre ham vitne: 
"Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen" (Joh. 3,27).

Mange trodde på Ham der (v.42), ikke alene for døperens vitnesbyrds skyld, men fordi de selv var vitne til, at det Johannes hadde sagt, var sant. Det forteller oss også at vi skal være forsiktige med hva vi sier om Jesus, så at vi ikke, som enkelte gjør, lover folk en hel masse på Hans vegne. Ikke gå utover det du selv har erfart og har tro til.
Tenk om folks vitnesbyrd om deg skulle bli: 
"Det denne sa om Jesus, var ikke sant!" I dag loves det fra enkelte talerstoler nærmest et paradis på jord, en materiell velstand som ligger himmelhøyt over, hva vi trenger for å leve et godt liv her på jord, om vi bare vil gjøre som Jesus sier. Legg merke til at innenfor disse retningene, er det alltid noe du skal gjøre, du skal adlyde e.l. for å oppnå hva Gud vil gi. Gud vil gi, sies det, men du må bare... og så er det et eller annet som kreves av deg. Dette er midt imot den Ånd som forkynner, og åpenbarer evangeliet i oss. Han som vitner: 
"Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige" (Rom. 5,6). Han som vitner: 
"Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet" (Rom. 4,5). (Her ser vi da også at den frelsende tro, ikke er en art gjerning). Han som vitner: 
"...så skal de mange stå som rettferdige ved den enes (Jesu) lydighet" (Rom. 5,19).
I denne Ånd, taler også Paulus til de uforstandige og forheksede! (Gal. 3,1), galaterne, og spør: 
"Bare dette vil jeg få vite av dere: 
Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?" (Gal. 3,2). Legg særlig merke til hvordan han formulerer det:
"Bare dette vil jeg få vite av dere!" M.a.o. alt står eller faller med svaret på dette spørsmål. Etter at det svaret er kommet, er det i grunnen ikke noe mer å tale om.
Hvordan er du da kommet til den konklusjon at Gud nå krever noe av deg, for å gi? Når Han gav deg det dyreste Han eide, sin egen Sønn, mens du ennå var ugudelig? Når Han, som galaterne her minnes om, gav deg sin Ånd for intet, kun ved at du hørte evangeliet forkynt? Og "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skulle Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?" (Rom. 8,32).

Paulus er også en slik som døperen; han talte sant om Jesus, en slik guddommelig åpenbart sannhet om Ham og Hans evangelium, at han sier:
"Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet" (Gal. 1,8), og for virkelig å understreke dette, gjentar han det umiddelbart i v. 9.
"Selv om vi..." M.a.o. om så jeg selv kommer tilbake og vil forandre på det dere nå har hørt. Det var fordi han hadde forkynt sant om Jesus, det evige evangelium! Det uforanderlige!
Hør det du også; det Jesus har gjort for deg, kan ingenting, hør, ingenting, gjøre til intet. Om så du er troløs, "så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv" (2 Tim. 2,13). Vår synd kan føre oss bort fra Gud, om vi velger den, men den kan ikke gjøre Gud til noe annet enn hva Han er, nemlig trofast!

Mange kom til Ham, leser vi her (v.41a), og de fikk altså erfare sannheten i Johannes' vitnesbyrd om Ham.
Ikke hør på endeløse diskusjoner om Guds ord, det fører ikke frem. Det er heller ikke meningen at du skal tro på kristne menneskers vitnesbyrd som sådan; noen kommer aldri lenger enn til det; F.eks.:
 "jeg tror på det presten sier, han er jo prest." Nei, meningen med en kristens vitnesbyrd, er å peke på Jesus, slik at du selv skal møte/komme til Ham, ved det. Det skal altså tjene til å rette blikket ditt på Ham, så du selv kommer til Ham, og selv erfarer, og kan vitne: 
"Det er sant!"

Kom som du er til din Frelser,
Smittet av vantroens dynn!
Blodet som rant fra Hans side,
Renser din sjel fra all synd.