Den sanne pakt
Jes. 49, 8 - 10
8. Så sier Herren: På den tid som behager meg, bønnhører jeg deg, og på frelsens
dag hjelper jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for
at du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvedeler, 9. og si til de
fangne: Gå ut! – til dem som er i mørket: Kom fram! På veiene skal de beite, og
på alle de bare haugene skal det være beitemark for dem. 10. De skal ikke sulte
og ikke tørste. Verken det glødende sandhavet eller solen skal skade dem. For
han som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell.
I Guds time
- den tid som behager Ham bønnhøres de bønner, som er vendt til Ham i Jesu navn
(v.8).
Det er godt å legge seg på hjerte, for den som synes å ha bedt tilsynelatende
forgjeves, - som Herren også sier lenger ute i samme kapittel hos Jesaja: "Du
skal kjenne at jeg er Herren, og at de som venter på meg, ikke skal bli til
skamme" (v.23b).
Men her i teksten er det mer bestemt sin Sønn, Jesus Kristus, Han taler til, og
om. "Jeg vil gjøre deg til en pakt for folket"
(v.8).
Det gjelder ikke noe annet menneske født her på jord, enn denne ene. Han
løfter kalken her på jord og sier: "Dette er mitt blod, den nye pakts
blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse"
(Mt.26,28).
Jesus, Han utøste sitt eget blod, og det er vår pakt med Gud. "Og dette
skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder"
(Ap.gj.11,27).
Slik taler Gud om denne pakt, som du også hører om i teksten her. At Han tar
bort dine synder, det er Hans pakt med deg! Dette ser vi også av at det
er en pakt i Hans blod, det som nettopp er utøst til forsoning.
Peter taler i
samme tråd som det vi leser hos Jesaja her, når han skriver om "Kristi lidelser
og herligheten deretter"
(1 Pet.1,11). Ja, herlighet! -
som vi også leser om det i vår tekst og så mange andre steder i Skriften: Han
skal gjenreise landet og sette det i stand - virkelig i stand.
Tenk bare på Israel, i den tid Jesus sto frem - de fleste av folket (menigheten)
befant seg i et dypt åndelig mørke, forført av de skriftlærdes og fariseernes
lære.
Derfor vitnes det også om Jesus, da Han kom, at "det sanne lys som opplyser
hvert menneske, var i ferd med å komme til verden"
(Joh.1,9).
Men det som viser "en fallen hytte," som trenger til gjenreisning, er ikke at
den åndelig forkomne hedningverdenen ikke var fortrolig med dette sanne lys,
Jesus, men at menigheten, som hadde, og forvaltet Guds ord, heller ikke var det.
"Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham"
(Joh.1,11).
Dette gjelder jo hele verden, i og med at Han også er hedningenes skaper, men
det gjaldt fremfor alt menigheten, som i det tilfelle var det jødiske folk. Og
da er det virkelig alvorlig, og virkelig mørkt, når lyset er gått ut i selve
menigheten, slik at den som er satt til å være "sannhetens støtte og grunnvoll"
(1 Tim.3,15),
- den som skulle lede mennesket til samfunn med Gud, selv er blitt den som leder
ut i mørket, og i fortapelse.
Vi skal også være klar over at Messias ble forkynt i templet, og rundt om i de
mange synagogene i Israel. Han ble forkynt ut i fra Skriftene, - men da de ikke
hadde Åndens veiledning og lys over ordet, så fór de vill, og endte opp med en
annen Messiasskikkelse, enn Ham som Gud hadde lovt dem. De valgte, som den
svaksynte Isak, jegeren Esau, fremfor den svakere Jakob. De så etter det som var
stort og mektig i verdens øyne. Derfor også dette tragiske at, "midt iblant dere
står den dere ikke kjenner"
(Joh.1,26b).
Så på avveie hadde forkynnelsen - som jo tok sitt utgangspunkt i Guds eget ord,
Guds åpenbaring, -ført dem. Dette, fortrinnsvis fordi de satte sin lit til noe
av sitt eget, sin forstand, at de jo var jøder, det utvalgte folk, at de
tilhørte da menigheten, at de gjerne ville, at de hørte til den rette skole o.l.
Men Guds ord er et ord som må åpnes, - og som Jesus viser oss, så åpnes
(åpenbares) det for de umyndige
(Mt.11,25).
Har du noensinne virkelig stanset for hva Jesus sier her? Er det slikt vi ville
ha gjort? Umyndige! Hvem ville betro en umyndig noe virkelig verdifullt? Umyndig
er du jo av en av to årsaker - enten fordi du ennå er barn, slik at du av den
grunn ikke kan bli betrodd å ta vare på deg selv, eller du er tilbakestående, og
derfor gjort umyndig, av samme grunn.
Slike har Gud åpenbart og betrodd det dyreste av alt - frelsen i Hans Sønn,
Jesus Kristus. Nettopp fordi du er umyndig, så skal du få ligge å hvile i Hans
hånd - og så skal Han ta vare på deg. Fordi du har erkjent, at i disse ting er
du nettopp umyndig, og kan ikke bevare deg selv. For vi blir bevart ved et
alltid skinnende lys, over et ord, et budskap. Og dette lys er
Åndens lys.
Da ser du, som før strevde med å løse bånd og lenker, - som strevde med å vaske
og rense deg selv, - som strevde med å få ordet inn i ditt hjerte, til liv og
varme - som i virkeligheten strevde med å få ordet til å lyse for deg, - nå ser
du plutselig Ham, som oppsøker fangehullet og de mørke avkrokene - som går der i
ørkenen og roper og lytter, for å finne og føre ut de som befinner seg der, til
den evige salighet. Og denne retten (til salighet) har Han vunnet dem med sitt
eget blod. Det er nettopp Hans gjerning her på jord - Han skal "si til den
fangne: Gå ut! - til dem som er i mørket: Kom frem!"
(v.9).
Han er ikke kommet for å anklage deg eller kreve av deg - det er det nok av skriftlærde og fariseere som sørger for, - men for å gi deg alt for intet - gi deg en evig hvileplass i sine sår. Hans sår er garantien - Guds egen sådan - på at du aldri skal såres for dine synders skyld, men tvert imot skal få eie en evig legedom, nettopp i dem (Jes.53,5).
Du kjenner deg så
bundet, - Han har sprengt alle lenker og bånd, - du kjenner deg så fanget, - Han
har åpnet fangehuset, - du opplever deg selv så blind, så i mørket, - Han er
ditt lys, gitt deg fra din himmelske Far.
Hva er så adgangen til alt dette? Hans blod! Det evig og alltid gjeldende
paktsblod! Alt det du lengter etter, alt det du mangler, det er allerede
gitt deg i Ham. Hva tenkte du at vi skulle tro på? - noe som en gang skulle
skje? - noe som en gang skulle lykkes? Nei, vi tror det som er skjedd,
ved Jesus Kristus, vår frelser og forsoner.
"De skal ikke
sulte og ikke tørste" (v.10a).
Ja, dette leser vi hos profeten vel 700 år før Jesu fødsel, og så hører vi Jesu
egne ord til den samaritanske kvinne ved Sykars brønn: "Den som drikker av det
vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham,
blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv"
(Joh.4,14).
Og til jødene hører vi Ham si: "Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den
som tror på meg, skal aldri noen gang tørste," og dette begynner Han med å si,
at Han "er livets brød"
(Joh.6,35).
Se nå dette i lys av ordet fra teksten vår: "De skal ikke sulte og ikke tørste"
(v.10a),
og spør så hvem det er Jesaja profeterer om.
Jeg vet ikke om du la merke til hvordan Jesus ordla seg, i denne samtalen med den samaritanske kvinne, - som jo ifølge Guds lov, og derfor faktisk, var en hore, - men Han gjentar: "Jeg vil gi ham!" Jeg vil! Det er Jesu hjertespråk du møter her. Her blottlegger Han sitt hjerte for deg. Hans hjertes inderlige begjæring, er å gi mat og drikke til den som forgår. Å frelse og saliggjøre sjeler - det er Jesu hjertes begjær og lengsel. Derfor hør Peters forkynnelse nå - virkelig hør!: "Kom til Ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud" (1 Pet.2,5). Ja, som vi leste det: "Jeg vil... gjøre deg til en pakt for folket" (v.8). Derfor, kom til Ham!
Kom, du som eig eit
hjarta sårt,
Til Herren lat oss gå!
Alt som deg tyngjer ser Han klårt,
Av Han du hjelp kan få.